Rt-1980-1666
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1980-10-30 |
| Publisert: | Rt-1980-1666 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 372K/1980 |
| Parter: | Eiendomsinstituttet A/S (høyesterettsadvokat Alf Nordhus) mot Christiania Bank og Kreditkasse (advokat Thore Røsæg). |
| Forfatter: | Michelsen, Holmøy, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §103, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §113, §2, Konkursloven (1863) §12, §180, §404 |
Dommerne Michelsen, Holmøy og Sinding-Larsen.
Andresens Bank A/S, senere fusjonert med Christiania Bank og Kreditkasse, begjærte den 8. november 1979 tvangsauksjon over seksjon nr. 2, Thomas Heftyesgt. 37 i Oslo. Saksøkt var Eiendomsinstituttet A/S v/styrets formann Torgny Hanisch.
Den 23. november 1979 ble det åpnet akkordforhandling i saksøktes bo, og boet ble 14. februar 1980 tatt under konkursbehandling.
Tvangsauksjon ble berammet til 21. mai 1980. I rettsmøte denne dato fremla Eiendomsintituttet A/S v/styreformannen Hanisch en skriftlig innvending mot auksjonens fremme. Ved kjennelse av 6. juni 1980 besluttet namsretten å fremme auksjonen. Eiendomsinstituttet A/S, under konkurs, v/styrets formann påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som i kjennelse av 18. august 1980 avviste kjæremålet, idet retten fant at den kjærende ikke hadde søksmålskompetanse.
Eiendomsinstituttet A/S under konkurs v/styrets formann påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det ble bl.a. gjort gjeldende at retten tok feil når det gjaldt spørsmålet om søksmålskompetanse, og at det var uriktig å pålegge styrets formann saksomkostninger i kjæremålssaken.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«1. Etter utvalgets mening er det ikke grunnlag for den kjærende parts anførsel om at lagmannsretten ikke har vurdert spørsmålet om «Eiendomsinstituttet A/S v/styrets formann har søksmålskompetanse». Det fremgår klart av lagmannsrettens kjennelse at det spørsmål som der behandles er hvilken prosessuell kompetanse konkursdebitor har under den tvangsfullbyrdelse saken gjelder.
2. For så vidt angår spørsmålet om konkursdebitor har prosessuell adgang til å fremme innsigelser mot fremme av tvangsauksjonen, er utvalget kommet til samme resultat som namsretten og lagmannsretten.
At debitor ikke mister stillingen som saksøkt på grunn av
Side:1667
konkursåpningen, fremgår av tvistemålslovens §103 annet ledd, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §2. Men dette innebærer ikke at han kan reise innsigelser mot fremme av fullbyrdelsen i et tilfelle som dette. Konkursboet har i dette tilfelle trådt inn i saken, noe det har anledning til. Boet er også i namsrettens kjennelse angitt som saksøkt. Namsrettens kjennelse om tvangsauksjon skal fremmes er således bindende overfor boet. Når saken gjelder eiendom som går inn under boets masse, foreligger det etter dette tilstrekkelig grunnlag for å fremme auksjonen. Konkursdebitor kan ikke i et slikt tilfelle i kraft av sin partsstilling reise innsigelser mot at auksjonen fremmes. Som lagmannsretten gir uttrykk for, ville en slik rett for konkursdebitor komme i strid med de prinsipper som gjelder for retten til å råde over bomassen, jfr. særlig konkurslovens §12. Det må videre være klart at konkursdebitor ikke som mulig «interessert» i henhold til tvangsfullbyrdelseslovens §113 kan få en annen prosesuell stilling.
Som det fremgår er det for kjæremålsutvalget gjort gjeldende at Ths. Heftyesgt. 37 seksjon 2 som saken gjelder, ikke går inn i boets masse. Lagmannsrettens kjennelse kan imidlertid ikke påkjæres på dette grunnlag, jfr. tvistemålslovens §404.
3. For så vidt angår lagmannsrettens avgjørelse om hvem som er ansvarlig for saksomkostningene, bemerkes:
Etter utvalgets mening er det ingen feil når lagmannsretten har pålagt Torgny Hanisch ansvaret for saksomkostningene. Selskapet vil på grunn av konkursen ikke kunne dekke saksomkostninger, og det må være den naturlige løsning at den som under slike omstendigheter forfølger en sak på selskapets vegne, også blir personlig ansvarlig for saksomkostninger. Det er i dette tilfelle ikke gjort gjeldende at det er grunnlag for å pålegge også de andre styremedlemmer ansvar for saksomkostninger.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Den kjærende part må pålegges saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg etter hovedregelen i tvistemålslovens §180 første ledd. Saksomkostningene settes til 1000 kroner. I samsvar med det som er uttalt om ansvaret for saksomkostningene for lagmannsretten, må Torgny Hanisch også pålegges ansvaret for saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjennelsen er enstemmig.»