Rt-1980-167
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1980-02-02 |
| Publisert: | Rt-1980-167 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 16B/1980 |
| Parter: | Statsadvokat Hans Holen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Aasland, Sinding-Larsen, Schweigaard Selmer, Endresen, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, Veitrafikkloven (1965) §31, §6 |
Dommer Aasland: Bodø forhørsrett avsa 23. november 1979 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §6 annet ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager som i medhold av straffelovens §52 nr. 1 og nr. 3 gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år.
A dømmes i tillegg til å betale en bot stor kr. 2.000 - totusen - kroner til statskassen subsidiært fengsel i 9 - ni - dager, jfr. strl. §52 nr. 4.»
Sakens sammenheng og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Bodø har erklært anke over straffutmålingen. Han hevder at straffen burde ha vært gjort ubetinget. De forhold forhørsretten anfører som grunnlag for å gi betinget dom, kan ikke anses tilstrekkelig tungtveiende etter praksis i saker av denne art.
Jeg er under noen tvil kommet til at anken bør forkastes.
Domfelte har kjørt motorsykkel med en fart av 91 km/time i tettbygd strøk hvor høyeste lovlige hastighet var 50 km/time. Selv om det er tale om en alvorlig fartsoverskridelse, må spørsmålet om
Side:168
anvendelse av ubetinget fengselsstraff likevel bero på en konkret vurdering. Ved den nærmere vurdering som må foretas legger jeg, i motsetning til forhørsretten, ikke vesentlig vekt på domfeltes ungdom - han var vel 18 år da overtredelsen fant sted. De hensyn som tilsier en streng straffutmålingspraksis i saker om grove fartsovertredelser, gjør seg ikke minst gjeldende overfor denne aldersgruppe. Avgjørende for meg blir en vurdering av hendelsesforløpet og de nærmere omstendigheter omkring fartsovertredelsen, så som forholdene på stedet og trafikkbildet da overtredelsen skjedde. Opplysningene om disse forhold i forhørsrettens dom er imidlertid sparsomme, og det er i liten utstrekning fremlagt nye opplysninger i forbindelse med anken. Det vesentligste av de opplysninger som foreligger, finnes i domfeltes politiforklaring, som for øvrig ble vedtatt av ham som hans rettslige forklaring for forhørsretten.
Jeg legger overensstemmende med domfeltes forklaring til grunn at fartsoverskridelsen fant sted i forbindelse med en forbikjøring. Domfelte ble på sin motorsykkel liggende bak en bil som kjørte så langsomt at det dannet seg en bilkø bak dem. Da det ble anledning til å kjøre forbi, aksellererte han kraftig og kom opp i vel 90 km/time. Denne farten holdt han imidlertid bare over en ganske kort strekning, idet han bremset ned da han på speedometeret så hvor stor farten var blitt, og han dessuten nærmet seg et veikryss.
Det er opplyst at veien på stedet er ca. 8 meter bred, rett og oversiktlig, med fortau på den ene side, og at det ikke finnes veikryss, men derimot enkelte avkjørsler på den strekning der fartsoverskridelsen skjedde. Det var ikke motgående trafikk under hendelsesforløpet.
Etter en samlet vurdering på grunnlag av de noe sparsomme opplysninger som foreligger, finner jeg at det ikke er grunn til å endre den straff forhørsretten har fastsatt.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schweigaard Selmer, Endresen og justitiarius Ryssdal: Likeså.