Rt-1980-302
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1980-02-23 |
| Publisert: | Rt-1980-302 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 26/1980 |
| Parter: | Statsadvokat Anstein Gjengedal aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Skåre, Sinding-Larsen, Schweigaard Selmer, Christiansen, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §17, Straffeprosessloven (1887) §102, §22, §31 |
Dommer Skåre: Oslo byrett avsa 27. november 1979 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1943, dømmes for forseelse mot vegtrafikkloven av 18.6.1965 §31, jfr. §17 annet ledd, til en straff av fengsel i 21 - enogtyve - dager.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens dom.
Domfelte har anket over saksbehandlingen og straffutmålingen. Under sakens behandling i Høyesterett har forsvareren reist et lovanvendelsesspørsmål som jeg skal komme tilbake til senere.
Domfeltes anke over saksbehandlingen gjelder det forhold at det ikke ble oppnevnt forsvarer.
Denne ankegrunn kan ikke føre frem. Straffeprosesslovens §102 kommer bare til anvendelse hvor siktede har satt frem krav om forsvarer, og det ble ikke gjort her. Man kan reise spørsmålet om ikke retten på grunn av sakens spesielle karakter burde ha spurt om siktede ønsket forsvarer, sml. det rundskriv fra Justisdepartementet som er referert av Andenæs: Straffeprosess side 66. Jeg kan imidlertid ikke se det slik at retten har gjort en saksbehandlingsfeil ved ikke å reise spørsmålet.
Etter vegtrafikklovens §17 annet ledd skal eieren forvisse seg om at «den som han lar bruke motorvognen», fyller vilkårene for å føre den. Forsvareren har anført at dommen må oppheves fordi det ikke av dommen fremgår at domfelte ved den konkrete anledning lot bilføreren bruke bilen. Dette er jeg enig i.
Det fremgår av dommen at domfelte og B som ved anledningen kjørte bilen, har bodd sammen siden 1975. Bilen som ble brukt eies ifølge dommen av domfelte, men også B hadde nøkler til den.
Det fremgår videre at domfelte denne dagen hadde gått alene fra den felles leilighet til en restaurant et stykke fra bopelen. B hadde kommet etter noe senere, men på restauranten hadde de sittet ved forskjellige bord, og domfelte var ikke klar over at B var kommet til stedet med hennes bil. Hun forlot stedet før ham og var på vei hjem til fots da hennes venn tok henne igjen i Thv. Meyersgate, og hun satte seg inn for å bli kjørt hjem.
Det som karakteriserer tilfellet, er at B denne dagen brukte bilen uten at domfelte hadde kjennskap til dette. Jeg går ut fra at han etter forholdet mellom partene hadde rett til å bruke bilen uten å innhente tillatelse fra domfelte i det enkelte tilfelle, men uansett hvordan dette måtte forholde seg, er det klart at domfelte ikke hadde noe ansvar for B's kjøring før han stanset bilen i Thv. Meyersgate. Byretten har funnet at domfelte «har latt B bruke bilen i og med at hun selv ble med på turen», men slik forholdet i dette tilfellet lå an, kan man iallfall ikke uten videre legge til grunn at domfelte hadde foranledning til og mulighet for å gripe inn mot den kjøring B uten hennes vitende hadde påbegynt. Domsgrunnene er derfor ikke tilstrekkelige til å vise at domfelte overtrådte vegtrafikklovens §17 annet ledd ved at hun etterkom B's anmodning om å bli med i bilen under hans fortsatte kjøring fra Thv. Meyersgate til deres felles hjem.
Side:304
Jeg antar etter dette at byrettens dom bør oppheves, og stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schweigaard Selmer, Christiansen og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Reidar Fagereng med domsmenn):- - -
Retten legger følgende faktiske forhold til grunn som bevist:
Søndag 27. mai 1979 ca. kl. 23.20 stanset en av politiets bilpatruljer personbil DB-60584 i Falsensgate ved Dælenenga Idrettsplass. B var fører av personbilen mens A, tiltalte, satt ved siden av ham som passasjer. Politifolkene fikk mistanke om at føreren var påvirket og da alkotest viste utslag, ble B tatt med til Grønland politistasjon, hvor blodprøve ble besluttet tatt. Blodprøven ble tatt på Ullevål sykehus samme natt kl. 04.00, og analysen av blodprøven viser en alkoholkonsentrasjon i blodet på 2,67 promille i middelverdi. Den kliniske prøven konkluderer med at B var lett påvirket av alkohol. Ved Oslo forhørsretts dom av 21. august 1979 ble B dømt til fengsel i 22 dager for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd.
Tiltalte har forklart at hun har bodd sammen med B siden februar 1975. Søndag 27. mai 1979 ca. kl. 15.00-16.00 forlot hun deres leilighet i - - -i Oslo, og gikk ned til - - -restaurant på Grünerløkka. Der traff hun en felles bekjent og ble sittende ved samme bord og drakk en del pils. Ved 20.00-tiden kom B til restauranten. Han satte seg ved et annet bord sammen med en del kjente, mens tiltalte ble sittende ved sitt bord. Ved 23.00-tiden forlot tiltalte restauranten og hun sier at hun da ikke visste at B hadde med seg hennes bil DB-60584. Da hun var kommet et stykke opp i Thv. Meyersgate kom B kjørende, stoppet og spurte om hun ville være med. Tiltalte satte seg inn ved siden av B og de kjørte videre. Tiltalte hevder at hun ikke merket at han luktet av alkohol eller at han var påvirket. I Falsens gate ble de stanset av politiet og B ble tatt med til Grønland politistasjon, mens tiltalte gikk hjem etter at bilen var avlåst.
Tiltalte har forklart at den foregående lørdag kveld og natt til søndag hadde de begge vært hos noen venner, hvor B drakk meget og ble beruset. De kom hjem søndag morgen ved 5-6-tiden. Hun sto opp litt over kl. 12.00 søndag og gikk så ned til - - -restaurant ved 15.00-16.00-tiden. Hun gikk til fots og brukte ikke sin bil. Tiltalte sier at hun ikke snakket med B på restauranten, men han fikk beskjed da hun gikk ved 23.00-tiden.
B har som vitne forklart at han kjørte med bilen ned til - - -restaurant 20.00-21.00-tiden om kvelden. Han var da alene. Han satte seg ved et bord sammen med noen kjente i ca. 3 til 4 meters avstand fra det bord hvor tiltalte satt. Han drakk der to-tre halvlitre pils. Tiltalte så at han drakk, men ikke hvor meget. Tiltalte gikk før B, men det var ikke mange minutter før B fulgte etter. Han tok henne igjen med bilen i Thv. Meyersgate. Tiltalte spurte da ikke om han hadde drukket, men bare satte seg inn.
Side:305
Retten skal bemerke at tiltalte er eier av omhandlede personbil DB-60584. Tiltalte har opplyst at begge hadde nøkler til bilen. Dette fritar imidlertid ikke tiltalte som eier av bilen fra sin plikt til å forvisse seg om at han ikke var påvirket når han kom kjørende og hun hadde adgang til å kontrollere ham. Da tiltalte ble innhentet av B i Thv. Meyersgate hadde hun således plikt til å forvisse seg om at B ikke var alkoholpåvirket.
Etter rettens mening var det klart at tiltalte visste at B hadde nytt alkohol da han stoppet i Thv. Meyersgate. Hun hadde sett at han hadde drukket øl på restaurant - - -og visste også at han hadde drukket meget den foregående natt - natt til søndag. Når vedkommende som man lar kjøre har vært på restaurant og drukket burde tiltalte være på vakt, særlig på bakgrunn av at han hadde drukket kraftig den foregående natt. Når hun da lar ham fortsette kjøringen og ikke griper inn, men selv setter seg i bilen har hun handlet uaktsomt. Det er da ikke tilstrekkelig at tiltalte selv ikke får inntrykk av at føreren var påvirket. På bakgrunn av det tiltalte selv hadde sett burde hun ha forstått at tiltalte var påvirket og hadde over 0,5 promille alkohol i blodet. Hun burde iallfall ha spurt hvor meget han hadde drukket og om han var kvalifisert til å kjøre. Tiltalte har latt B bruke bilen i og med at hun selv ble med på turen. B har da fått hennes samtykke til å kjøre.
Retten finner etter dette bevist at tiltalte søndag 27. mai 1979 ca. kl. 23.20 i Oslo som eier av personbil DB-60584 har latt B som ikke var edru, føre bilen bl.a. i Falsens gate uten å forvisse seg om at han fylte vilkårene for å føre den.
Tiltalte har handlet uaktsomt og forholdet rammes av vegtrafikklovens §31, jfr. §17 annet ledd.- - -