Rt-1980-376
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1980-03-08 |
| Publisert: | Rt-1980-376 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 35/1980 |
| Parter: | Statsadvokat Hans Holen aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Aasland, Løchen, Michelsen, Røstad, Mellbye |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, §53, §52, §60, Sjekkloven (1932) §66 |
Dommer Aasland: Oslo forhørsrett avsa 10. desember 1979 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1954, dømmes for forbrytelse mot strl.s. §166, og for forhold pådømt av Oslo forhørsrett den 15.3.1979 til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager. Fullbyrdingen av straffen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. strl.s. §52 nr. 1 første ledd og nr. 3,jfr. også §53, nr. 2 c.
Ved eventuell fremtidig soning av straff, fragår ialt 25 - tjuefem - dager for utholdt frihetsberøvelse, jfr. strl. s. §60.»
Sakens sammenheng og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen. Jeg nevner imidlertid for ordens skyld at det er uriktig når det heter at han ikke er bøtelagt. Han ble i mai 1978 ilagt en bot på kr. 1.500 for overtredelse av sjekklovens §66 litra a.
Statsadvokatene i Eidsivating har anket over forhørsrettens straffutmåling. Det hevdes at straffen burde ha vært ubetinget.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Domfelte ble i Oslo forhørsretts dom av 15. mars 1979 idømt 60 dagers betinget fengsel for bedrageri. Han var til stede i retten da dommen ble avlest, og ble gjort kjent med virkningen av betinget dom. Vel en uke etterpå avgav han så falsk forklaring til offentlig
Side:377
myndighet, idet han ved Oslo politikammers passkontor søkte å få pass og opplyste at hans pass var stjålet eller mistet, til tross for at han visste at passet var beslaglagt av politiet. Han oppnådde derved å få utstedt korttidspass på falske premisser.
Det har for Høyesterett vært anført at domfelte trolig kunne ha oppnådd å få sitt pass tilbake fra politiet dersom han hadde gjort henvendelse om det. Selv om dette skulle være riktig, kan jeg ikke se at det i særlig grad unnskylder den fremgangsmåte han valgte ved å avgi falsk forklaring. Det er av vesentlig betydning å beskytte prosedyren ved passutstedelse mot forsøk på å oppnå pass på uberettiget vis. Allmennpreventive hensyn taler således for ubetinget fengselsstraff. I samme retning trekker det forhold at den straffbare handling er begått i prøvetiden for en betinget dom. Selv om det foreligger formildende omstendigheter i domfeltes nerve- og alkoholproblemer, er dette etter min oppfatning ikke tilstrekkelig til at det bør gis en felles betinget fengselsstraff etter straffelovens §53 nr. 2 c. Derimot finner jeg at det ville være for strengt om det i medhold av straffelovens §53 nr. 2 a skulle fastsettes en samlet ubetinget fengselsstraff for begge forhold. Jeg er blitt stående ved at det må være tilstrekkelig å reagere med ubetinget fengselsstraff for det nye forhold, jfr. straffelovens §53 nr. 2 b, mens Oslo forhørsretts betingede dom av 15. mars 1979 blir stående. Straffen kan passende settes til fengsel i 30 dager. Det er i forhørsrettens dom opplyst at domfelte har utholdt 1 dag i varetekt.
Jeg stemmer for denne
dom:
A, født xx.xx.1954, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §166 første ledd, jfr. straffelovens §53 nr. 2 b, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.
I straffen fragår 1 - en - dag for varetektsfengsel.
Oslo forhørsretts dom av 15. mars 1979 blir stående uendret.
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Michelsen, Røstad og Mellbye: Likeså.