Rt-1980-598

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1980-04-26
Publisert:	Rt-1980-598
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 60/1980
Parter:	Kst. statsadvokat Stein Husby, aktor mot A (forsvarer Erik Gjems-Onstad).
Forfatter:	Syvertsen, Tønseth, Elstad, Bølviken, Stabel
Lovhenvisninger:	Grunnloven (1814) §100, Arbeidsmiljøloven (1977) §55A, §85, Straffeprosessloven (1887) §377

Kst. dommer Syvertsen: Politimesteren i Oslo har den 25. juli 1979 utferdiget forelegg mot A for forseelse mot arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 §55A, jfr. §85

«ved at han i Aftenposten den 31.10.1978 for sin praksis som tanntekniker søkte «tanntekniker (uorganisert)».

Boten var satt til kr. 300, subsidiært fengsel i 3 dager.

A vedtok ikke forelegget, og saken ble av politimesteren sendt Oslo byrett til pådømmelse i medhold av straffeprosesslovens §377 fjerde ledd. - Ved byrettens dom av 1. februar 1980 ble A frifunnet. Saksforholdet og A's personlige forhold vil fremgå av dommen.

Politimesteren i Oslo har påanket byrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder byrettens lovanvendelse, idet det hevdes at byretten har tatt feil når den gir unntaket i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø §55A tredje punktum anvendelse på forholdet. Subsidiært ankes det over saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner.

A har ved sin forsvarer anført det samme som for byretten. Som nytt for Høyesterett har han gjort gjeldende at overtredelse av den nevnte §55A ikke er straffbar. Det henvises til lovens §85 siste ledd, og hevdes at denne bestemmelse også må gjelde §55A.

Jeg er kommet til at anken må gis medhold.

Jeg er enig med byretten i at A's annonse med ordet «uorganisert» i parentes, rammes av lovens forbud mot å kreve opplysninger, jfr. §55A første punktum, og kan tiltre byrettens begrunnelse for dette punkts vedkommende. Det er etter dette unødvendig for meg å

Side:599

behandle spørsmålet om annonsen også rammes av bestemmelsen i §55A annet punktum.

Etter §55A tredje punktum gjelder ikke bestemmelsene i første og annet punktum «dersom slike opplysninger er begrunnet i stillingens karakter. Jeg forstår uttrykket «stillingens karakter» slik at det her først og fremst siktes til det faglige arbeid som arbeidstakeren skal utføre. Og det arbeid som her skulle utføres, var tannteknikerarbeid. Tannteknikerarbeid har ikke en slik spesiell karakter at det her kan bli spørsmål om å anvende §55A tredje punktum på forholdet. Det var tanntekniker det var avertert etter. Om A hadde planer om med tiden å gjøre vedkommende som han ansatte, til kompanjong og etterfølger, kan i denne forbindelse ikke tillegges betydning. Heller ikke kan det telle ved avgjørelsen at A hadde politiske oppfatninger som gjorde ham spesielt mistenksom mot fagforeningsmedlemmer. A har også påberopt seg kontorforholdene og at han måtte bruke telefonen i det lokalet hvor tannteknikeren skulle arbeide, også til sine politiske samtaler. Jeg kan heller ikke se at dette kan ha noen betydning. I denne forbindelse bemerker jeg for øvrig at etter A's egen forklaring hadde han et eget rom for sitt partiarbeid. Å få ordnet telefonkontakten måtte være kurant.

Endelig nevner jeg at A's forsvarer har henvist til grunnlovens §100, Verdenserklæringen om menneskerettighetene, artikkel 19 og Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, artikkel 10. Jeg kan ikke se at disse alminnelige bestemmelser om menings- og ytringsfrihet kan få noen betydning ved fortolkningen av §55A.

Jeg behandler så spørsmålet om overtredelse av lovens §55A er straffbar. Straffebestemmelsen i §85 gjør i siste ledd unntak for overtredelse av «reglene i kap. XII om oppsigelsesvern». Kapittel XII har overskriften: «Ansettelse, oppsigelse og avskjed m.m.». Blant annet har kapitlet i paragrafene 69-73 bestemmelser om arbeidsreglementet. Når det da i §85 siste ledd er føyd til «om oppsigelsesvern», må den naturlige lesemåte være at det er denne del av kapittel XII som er unntatt ved bestemmelsen. Den omfatter således ikke §55A. Denne forståelse av loven har Justisdepartementets lovavdeling gitt uttrykk for i et brev til Kommunaldepartementet av 15. september 1978.

Forsvareren har ment å finne støtte for sitt standpunkt i uttalelser under debatten i Odelstinget fra saksordføreren og representanten Buvik. Jeg kan ikke se at disse uttalelser har noen betydning for de spørsmål saken omhandler.

Subsidiært har forsvareren anført at det foreligger straffbefriende rettsvillfarelse. Jeg kan ikke finne noe grunnlag for denne påstand.

Jeg er etter dette kommet til at byrettens dom bygger på feil lovanvendelse, og stemmer for denne

kjennelse:

Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.

Side:600

Dommer Tønseth: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Elstad, Bølviken og Stabel: Likeså.

Av byrettens dom (byrettsdommer Einar M. Olsen med domsmenn):

Tiltalte A, født xx.xx.1927, - - -, er tannteknikermester (selvstendig næringsdrivende), inntekt ca. kr. 60.000,- i året, er uformuende, er gift, har ingen forsørgelsesplikter. Han er ustraffet. - - -

Retten finner følgende bevist:

Høsten 1978 hadde tiltalte flyttet inn i nye lokaler og skaffet seg nytt utstyr og trengte assistanse. Den 31.10.1978 rykket han inn sålydende annonse i Aftenposten:

Tanntekniker søkes

(uorganisert)

Tanntek. mester A.

Tlfødt xx.xx.10, Priv. 71 19 00, Strommen.

Norsk Gullsmedarbeider forbund anmeldte tiltalte og Aftenposten til politiet ved brev av 2.11.1978. Etter å ha fått uttalelse fra Direktoratet for Statens Arbeidstilsyn utferdiget politiet forelegg slik som nevnt ovenfor.

En ukes tid før han rykket inn annonsen. hadde tiltalte skrevet i avisen om ansettelsesproblemer i kristne barnehaver og han hadde i den anledning lest igjennom Arbeidsmiljølovens §55A.

Da tiltalte annonserte hadde han i noen tid vært uten assistent. Han ville ha en fagmann som var innstillet på selvstendig virksomhet slik at vedkommende om noen år kunne bli kompanjong og senere kunne overta virksomheten og pensjonere tiltalte. På kort sikt håpet han at vedkommende straks kunne arbeide så selvstendig at tiltalte kunne få mer tid til sitt politiske arbeid.

Tiltalte hadde siden 1975 vært sterkt engasjert i Norges Demokratiske Parti som ble stiftet i 1964. Siden juni 1977 har han vært partiets politiske sekretær. Dette er et ulønnet verv som omfatter arbeide med partiets prinsipprogram, brosjyremateriell, utgivelse av avis, oppsetting av valglister, verving av medlemmer, etc.

Tiltalte drev partiarbeidet bl.a. i et rom som støtte opp til hans driftslokaler. Rommet hadde en skyvedør inn til hans laboratorium og en vanlig dør til hans ekspedisjonsrom. Dørene kunne ikke låses. Rommet hadde telefonuttak, men det var noe galt med kontakten og han var derfor henvist til å bruke telefonen på sin arbeidsbenk også i sitt politiske arbeide som han drev parallelt med sitt arbeid som tanntekniker. Han gjorde snart det ene snart det andre og løp til og fra hele dagen. Partiarbeidet var til dels av fortrolig art og han hadde derfor behov for å ansette en tanntekniker som han kunne stole på, ikke bare faglig, men også i politisk henseende. Det var lydt og man måtte samarbeide tillitsfullt og nært. Det lot seg ikke gjøre for tiltalte å gjøre sitt politiske arbeide med låste dører, nedlåste dokumenter og hviskende telefonsamtaler. Den nye tanntekniker skulle ikke arbeide med annet enn sitt fag.

Tiltalte hadde den gang, og har fremdeles, den oppfatning at det er krefter i samfunnet som prøver å ødelegge det private næringsliv innenfra og at de samme krefter prøver å ødelegge hans parti og at de herunder bruker LO og andre store organisasjoner og infiltrerer fagforeningene for å fremme sine politiske mål. Disse krefter oppfatter han derfor som sine fiender og

Side:601

politiske motstandere som han måtte unngå å få inn i sin bedrift. Ved å ta inn ordet «uorganisert» i annonsen forsøkte han å unngå disse fiender og politiske motstandere ved å utelukke fagforeningsmedlemmer og han forsøkte også ved hjelp av dette ord «å gi informasjon om seg selv.» Han hadde ellers den tillit til seg selv som menneskekjenner at han regnet med at han ikke ville la seg lure hvis det likevel skulle melde seg en av dem han ville unngå. Ellers mente han å vite at det fantes uorganiserte tannteknikere og han trodde noen av disse kunne være interessert.

Annonsen og politianmeldelsen førte til at saken ble omtalt i Akershus Arbeiderblad på en måte som tiltalte mente var straffbar, særlig ved de personlige angrep på ham som etter tiltaltes mening kom frem bl.a. i overskriftene. Han anmeldte Norsk Gullsmedarbeiderforbund, LO's Juridiske kontor og Akershus Arbeiderblad for ærekrenkelser og er forbitret over at politiet den 24.11.1978 henla sakene «fordi almene hensyn ikke synes å foreligge.»

Forsvareren har hevdet at lovens §55A ble vedtatt i Stortinget så å si over natten og uten at vanlig lovforarbeide var gjort. Lovbehandlingen var så dårlig at loven må anvendes med forsiktighet og omtanke og slett ikke kan fortolkes utvidende eller analogisk. Det må legges vekt på at lovens forbud retter seg mot å kreve at søkerne skal gi opplysninger bl.a. om de er medlemmer av lønnstakerorganisasjoner. I annonsen er det ikke krevet noe i denne henseende. Det er tillatt å annonsere at man ikke vil ansette folk som er organisert idet dette ikke er det samme som å kreve opplysninger av noen. Det er flere store arbeidsgivere som inntar samme holdning til lignende spørsmål, jfr. Arbeiderpartipressen og Norges Kooperative Landsforbund som aldri ansetter andre enn arbeiderpartimedlemmer og fagorganiserte.

Forsvareren påberopte seg Grunnlovens §100 og henviste i generelle vendinger til «Europakonvensjonen» artikkel 11 og «FN konvensjonen av 1948» artikkel 20. Videre henviste han til Knophs oversikt over Norges rett side 8 og 9, side 93, side 110 og side 622 og hevdet at saken gjelder et spørsmål om organisasjonenes rett og makt i Norge og en meningsterror som er en skam for demokratiet. Under henvisning hertil tok forsvareren forbehold om å få saken prøvet av Menneskerettighetskommisjonen.

Det fremgår av Stortingsforhandlingene (Martin Buviks innlegg) at §55A ble godtatt som kodifisering av gjeldende rett og da kan man ikke tolke bestemmelsen så den blir en total nyskapning. Man må derfor ikke lese loven som et forbud mot å oppfordre til å gi opplysninger hvilket ikke er det samme som å kreve opplysninger. Forsvareren hevdet således prinsipalt at tiltaltes forhold ikke rammes av §55A, første og annet punktum. Subsidiært hevdet forsvareren at tiltalte kunne kreve opplysninger på grunn av stillingens karakter jfr. §55A siste punktum. Tiltalte skulle prøve å få en fremtidig kompanjong og etterfølger hvilket i seg selv var tilstrekkelig til å begrunne unntak fra lovens hovedregel fordi det da var behov for en person som kunne passe til tiltaltes personlighet på en slik måte at man kunne samarbeide i forståelse og gjensidig tillit. Dertil kom de spesielle forhold med hensyn til tiltaltes politiske engasjement og romforholdene som gjorde det umulig å holde de to virksomheter adskilt for tiltaltes vedkommende. Det er avgjørende, slik tiltalte så det og etter hans vurdering av farene ved at en medarbeider nødvendigvis måtte få opplysninger om tiltaltes politiske virksomhet, at tiltalte med rette anså stillingen for å ha en slik særlig karakter at

Side:602

det var lovens unntaksbestemmelse som gjaldt.

Aktor hevdet at tiltalte har handlet med forsett med hensyn til utlysingen, med hensyn til annonsens ordlyd og med hensyn til virkningen som skulle være å utelukke fagforeningsmedlemmer. Muligens har han handlet uaktsomt ved å tro at annonsen bar bud om at det her gjaldt en stilling av en særlig karakter som kunne begrunne krav om opplysninger som ellers ikke kunne kreves. Under enhver omstendighet må annonseteksten naturlig leses som et krav om opplysninger som det er forbudt å kreve og dette burde tiltalte ha forstått og det var uaktsomt av ham å lage annonsen slik. Utlysningen gjaldt en tanntekniker-stilling og da kunne tiltalte ikke forlange å få ansette en som passet inn i hans arbeid som politiker, - og følgelig faller tilfellet ikke inn under lovens unntaksregel.

Retten bemerker:

Om formålet med §55A sa saksordføreren i Odelstinget:

«Hensikten med denne bestemmelsen er å hindre at folk blir stengt ute fra arbeidslivet på grunn av for eksempel politiske holdninger eller medlemsskap i lønnstaker- eller andre organisasjoner.»

I «Lov og Rett» 1979 29 har Stein Evju pekt på at bestemmelsens tilblivelse må sees i sammenheng med debatten i 1977 om overvåkning og «yrkesforbud»§.

I tiltaltes annonse må parentesen med ordet «uorganisert» oppfattes som en klar oppfordring til søkerne om å gi opplysning om de er medlemmer eller ikke er medlemmer av lønnstakerorganisasjoner. Tiltalte var klar over dette. Han har forklart og retten har som nevnt funnet det bevist at hans hensikt med ordet «uorganisert» bl.a. var å utelukke fagforeningsmedlemmer. På denne bakgrunn og ut fra lovens formål finner retten at annonsen rammes av lovens forbud mot å kreve opplysninger, jfr. §55A, 1. punktum hvis denne bestemmelse gjelder i dette tilfelle. jfr§. §55A. 3. punktum.

Forsvareren har energisk hevdet at lovens ord «kreve» ikke omfatter oppfordringer av den art som er beskrevet ovenfor. Retten tilføyer derfor at den legger til grunn at tiltalte ved å formulere annonse-teksten og rykke den inn i Aftenposten forsettlig iverksatte et tiltak for å innhente opplysninger om søkernes medlemsskap i fagforeninger idet han averterte på denne måte fordi han regnet med at opplysningene ville komme frem i forbindelse med søknadene selvom annonseteksten selv, etter hans oppfatning, ikke direkte krevet opplysningene. Dette forhold rammes av §55A 2. punktum hvis denne bestemmelse gjelder i dette tilfelle. jfr. §55A, 3. punktum.

§55A, 1. og 2. punktum gjelder ikke «dersom slike opplysninger er begrunnet i stillingens karakter.» - som det heter i 3. punktum. Lovstedet er språklig og juridisk ufullstendig utformet. Retten antar at det. etter lovens bakgrunn og formål, må leses som det stod: «... dersom behovet for slike opplysninger er begrunnet i stillingens makter.»

Behovet for opplysninger og stillingens karakter må sees i sammenheng og undergis en samlet vurdering på fritt grunnlag etter lovens formål og bakgrunn og etter de konkrete forhold i det enkelte tilfelle.

Retten er kommet til at §55A 3. punktum kommer til anvendelse på tiltaltes forhold og kan i det vesentlige slutte seg til forsvarerens subsdiære anførsler.

Utgangspunktet er at eieren av en privat næringsvirksomhet, innenfor lovgivningens rammer, selv kan bestemme både karakteren av en ny stilling

Side:603

og de hensyn som skal taes når stillingen skal besettes. Dette synspunkt kommer sterkt i forgrunnen når det, som her, gjelder en håndverker som driver alene og skal ansette en vordende kompanjong og etterfølger som han straks må komme i et nært og tillitsfullt forhold til hvis samarbeidet og den videre utvikling skal kunne bli slik som begge parters interesser og behov tilsier.

Retten peker på at den nye stillingen gjaldt arbeide sammen med tiltalte i samme verkstedslokaler og med de samme arbeidsoperasjoner som skulle ivaretaes samtidig med at tiltalte drev sitt politiske arbeide slik som retten har funnet det bevist, jfr. ovenfor side 3, - hvilket han var berettiget til å ta hensyn til ved ansettelsen. Den nye stillings karakter var sterkt preget av de spesielle samarbeidsforhold og av tiltaltes egne særtrekk med hensyn til de spesielle karakteregenskaper, interesser, samfunnssyn og politiske holdninger som var rotfestet hos tiltalte og som han ikke pliktet å undertrykke, men tvert imot måtte legge avgjørende vekt på når han skulle velge medarbeider.

Retten viser til hva den har funnet bevist med hensyn til tiltaltes oppfatning om at hans fiender og politiske motstandere, - han nevnte AKP-ml og Rød Valgallianse, - infiltrer fagforeninger etc. Det kan være mange oppfatninger om infiltrasjon i fagbevegelsen, men retten anser det som bevist at tiltaltes utpregede oppfatning hadde ført til at han var besatt av frykt og mistenksomhet mot fagforeningsmedlemmer.

Under henvisning til det som er anført av retten i de foregående avsnitt er retten kommet til at det forelå et sterkt og berettiget behov for opplysninger om søkernes medlemsskap i fagforeninger samt at dette var begrunnet i stillingens karakter. Tiltalte må således frifinnes, jfr. Arbeidsmiljølovens §55A 3. punktum.

Av hensyn til aktors prosedyre vil retten tilslutt bemerke at lovens §55A ikke krever at stillingens karakter i relasjon til denne lovbestemmelse skal gjøres kjent i utlysningen eller at utlysningen på annen måte skal inneholde begrunnelse for krav eller oppfordring om opplysninger av den art som er nevnt i §55A, 1. punktum. - - -