Rt-1980-695
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1980-05-09 |
| Publisert: | Rt-1980-695 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 71B/1980 |
| Parter: | Statsadvokat Anstein Gjengedal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Løchen, Endresen, Hellesylt, Skåre, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Løchen: Ved Stjør- og Verdal herredsretts dom av 5. februar 1980 ble A frifunnet for tiltale om overtredelse av vegtrafikklovens §31, første ledd, jfr. annet ledd jfr. §22, annet ledd.
Side:696
Dommen er avsagt under dissens, idet rettsformannen stemte for fellelse.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Inntrøndelag har påanket dommen. Det hevdes at rettens flertall har bygd på en uriktig forståelse av aktsomhetskravet etter vegtrafikklovens §22, annet ledd. Subsidiært påankes dommen på grunn av feil saksbehandling, idet det ikke er mulig med grunnlag i den beskrivelse retten har gitt av det faktiske forhold å vurdere om føreren forstod eller måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen.
Jeg er under noen tvil kommet til at anken må forkastes.
Herredsrettens flertall har begrunnet frifinnelsen på følgende måte:
«Flertallet er av den oppfatning at den utforkjøring som her har funnet sted er så bagatellmessig at tiltalte ikke måtte forstå at det kunne bli tale om politietterforskning. Heller ikke utforkjøringen i kombinasjon med den omstendighet at den fant sted like utenfor et festlokale en fredagskveld finner rettens flertall tilstrekkelig til å tilfredsstille veitrafikklovens §22 annet ledd's kvalifiserte krav til uaktsomhet. Flertallet finner det som skjedde og omstendigheten omkring det så beskjedent at det måtte fremstå som fullstendig fjerntliggende for tiltalte at det kunne gi grunnlag for etterforskning. Etter flertallets mening har tiltalte ved sin etterfølgende drikking ikke utvist noen uaktsomhet i det hele tatt, langt mindre kvalifisert uaktsomhet.»
Utforkjøringen førte verken til materielle skader eller til personskade. Grøften var ikke særlig dyp, men kanten var løs, og bilen ble derfor hengende på understellet. Det var ikke mulig å få bilen opp ved egen hjelp. Bilen stod i riktig kjøreretning med høyre hjulpar veigrøften og venstre hjulpar på asfaltkanten. Bilens plassering synes etter dette å ha vært på grensen til en noe røff parkering. Grunnen til at lensmannen ble varslet av en forbikjørende bilist, var at tiltalte - som etter et par timer kom tilbake til bilen for å hente noe i den - da var beruset. At utforkjøringen fant sted like utenfor et festlokale, finner jeg ikke å kunne tillegge avgjørende betydning. Flertallet har riktig lagt til grunn at det må foreligge et kvalifisert uaktsomt forhold for at tiltalte måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Jeg kan ikke se at flertallet ved den totalvurdering det har foretatt ut fra det faktum retten har funnet bevist, har bygd på en uriktig forståelse av loven. Flertallet har funnet at tiltalte i den situasjon som forelå, ikke måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av hans kjøring.
Jeg kan ikke se at domsgrunnene har mangler som må føre til opphevelse av dommen. Domsgrunnene omhandler de forhold som må antas å være av særlig betydning for bedømmelsen av vegtrafikklovens §22 annet ledd er overtrådt. Det er ikke opplyst at aktor har fremhevet momenter som er forbigått i rettens fremstilling.
Jeg stemmer for denne
Side:697
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Hellesylt, Skåre og Christiansen: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Svein Olav Albrigtsen med domsmenn):
Politimesteren i Inntrøndelag utferdiget den 8. august 1979 slik tiltalebeslutning:
A, født xx.xx.1955,- - -, settes under tiltale ved Stjør- og Verdal herredsrett for forseelse mot:
Vtrl. §31 første ledd,jfr annet ledd,jfr. §22 annet ledd,- - -
hvoretter fører av motorvogn ikke må nyte alkohol i de første seks timer etter at han er ferdig med kjøringen, når han forstår eller må forstå ved at han mellom 29. juni 1979 kl. 23.00 og 30. juni 1979 kl. 00.15 i - - - drakk omlag 1/2 flaske vodka, skjønt han forstod eller måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av at han den 29.06.1979 kl. 22.00 som fører av motorvogn XD-21430 hadde kjørt utfor riksveg 72 ved - - -, og forlatt bilen der uten å varsle politiet om utforkjøringen. - - -
Etter bevisføringen legger retten til grunn at det om kvelden den 29. juni 1979, en fredagskveld, var en sammenkomst på - - -samfunnshus i - - - mellom musikere fra - - -og musikkvenner fra Finland. Først på kvelden var det sammenkomst med bevertning og kaffe m.v. Ca. kl. 22.30 skulle dansen ta til. Tiltalte var til stede under sammenkomsten, og han skulle også være med på festen. Da han imidlertid ikke hadde med seg drikkevarer, tok han sin personbil ca. kl. 22.30 for å kjøre til sin bopel ca. 1 km. unna for å hente slike. Etter å ha kommet ut på riksveien like ved samfunnshuset, skulle han sette i en musikkasset på motsatt side av førerplassen. Ved denne manøver mistet han kontrollen over bilen med den følge at han kjørte utenfor veien på sin høyre side. Høyre hjulpar ble stående ned i veigrøfta mens venstre hjulpar sto på asfaltkanten, omtrent på hvitstripen. Grøfta var ikke særlig dyp, men kanten var løs, og bilen ble derfor hengende på understellet. Det var ikke mulig å få bilen opp ved egen hjelp, og da tiltalte ikke hadde behov for bilen før neste dag kl. 10.00 besluttet han å sørge for opptrekking neste morgen ved hjelp av sin fars traktor. Han bega seg derfor tilbake til samfunnshuset til fots.
Under festen ble han påspandert en del brennevin av andre tilstedeværende, anslagsvis en halv flaske vodka. Ca. kl. 00.30 var festen over, og tiltalte bega seg på hjemvei. Han tok seg inn i bilen sin for å hente en regnfrakk, været var meget dårlig, og en lommebok med ca. kr. 600,- i som han ikke ville ha liggende i bilen om natten. Mens han holdt på med dette stanset to biler og han ble spurt om han trengte hjelp. Til dette svarte tiltalte benektende idet han ikke var skikket til å føre bilen og dessuten hadde besluttet å la den bli stående til neste morgen.
Folkene i en av de bilene som stanset oppdaget at tiltalte var beruset, og ringte derfor lensmannen. Da lensmannens folk like etter kom til åstedet, var tiltalte ikke der. Det ble undersøkt hvem som eide bilen, og lensmannsfolkene dro hjem til tiltalte for å få kontakt med ham. Dette lykkedes ikke idet det
Side:698
ble banket på i feil hus på gården. Neste formiddag ringte vakthavende lensmannsbetjent til tiltalte og ba han stille på kontoret for å avgi forklaring, hvilket tiltalte gjorde.
På grunnlag av bevisføringen mener rettens flertall, domsmennene, at tiltalte må bli å frifinne. Flertallet er av den oppfatning at den utforkjøringen som her har funnet sted er så bagatellmessig at tiltalte ikke måtte forstå at det kunne bli tale om politietterforskning. Heller ikke utforkjøringen i kombinasjon med den omstendighet at den fant sted like utenfor et festlokale en fredagskveld finner rettens flertall tilstrekkelig til å tilfredsstille veitrafikklovens §22 annet ledd's kvalifiserte krav til uaktsomhet. Flertallet finner det som skjedde og omstendigheten omkring det så beskjedent at det måtte fremstå som fullstendig fjerntliggende for tiltalte at det kunne gi grunnlag for etterforskning. Etter flertallets mening har tiltalte ved sin etterfølgende drikking ikke utvist noen uaktsomhet i det hele tatt, langt mindre kvalifisert uaktsomhet.
Rettens mindretall, formannen, er av en annen oppfatning enn flertallet. Selv om utforkjøringen ikke var av alvorlig karakter, var det klart for såvel lensmannens folk som for forbipasserende at det her dreide seg om en utforkjøring. Bilen sto slik til at den ikke kunne bringes på veien uten hjelp. I tillegg kommer at utforkjøringen fant sted på relativt god og oversiktelig vei en fredagskveld, og det endog bare ca. 50 meter fra et samfunnshus hvor det denne kvelden var lukket fest. Mindretallet finner at utforkjøringen under slike omstendigheter gir all mulig grunn til ettertanke med henblikk på politietterforskning. Selv om veitrafikklovens §22 annet ledd stiller krav om kvalifisert uaktsomhet, finner rettens mindretall at tiltalte her har overtrådt bestemmelsen og at han derfor må bli å dømme i samsvar med tiltale-beslutningen. Mindretallet finner at håndhevelsen av promillebestemmelsene ville bli vanskeliggjort i uakseptabel grad dersom man i et tilfelle som det foreliggende ikke dømmes for etterfølgende alkoholnytelse. Foranstående må imidlertid ikke oppfattes slik at mindretallet i strid med det som er bevist har lagt til grunn at tiltalte var beruset under selve kjøringen.
I overensstemmelse med flertallets oppfatning, blir tiltalte å frifinne for den overtredelse som er omhandlet i tiltalebeslutningen.