Rt-1980-710
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1980-02-07 |
| Publisert: | Rt-1980-710 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 37K/1980 |
| Parter: | Johan Emmar Østby (advokat John I. Henriksen) mot Oslo kommune (kommuneadvokaten v/høyesterettsadvokat Thomas Poulsson). |
| Forfatter: | Mellbye, Michelsen, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §53, Skattebetalingsloven (1952) §48, Tvistemålsloven (1915) §404, §55 |
Dommerne Mellbye, Michelsen og Røstad.
Johan Emmar Østbys bo ble tatt under konkursbehandling den 16. januar 1976. Den 14. og 15. januar 1976 (altså før konkursåpningen) ble det holdt utpantningsforretninger for ubetalte skattekrav. Johan Emmar Østby påklaget disse og begjærte saken overført i søksmåls former. Han hevdet at beregningen av skatten var uriktig og ville kreve selvstendig avgjørelse av dette tvistepunkt i medhold av tvangsfullbyrdelseslovens §55, jfr. skattebetalingslovens §48, nr. 5.
Oslo Namsrett tok i kjennelse av 12. oktober 1979 ikke dette krav tilfølge, og ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 19. desember 1979 ble Østbys kjæremål forkastet.
I et videre kjæremål bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg:
«Lagmannsretten har tiltrådt namsrettens begrunnelse. Namsrettens begrunnelse forstår kjæremålsutvalget slik:
Ved den rettskraftige konkursåpning har den kjærende part mistet rådigheten over de eiendeler som omfattes av utpantingen. På grunn av konkurslovens omstøtelsesregler er utpantingen uten rettsvirkninger overfor konkursboet. Den kjærende part er derfor uten rettslig interesse i å få prøvet spørsmålet om lovligheten av å fremme utpantingsforretningen. Det er da etter namsrettens vurdering intet behov for å overføre innsigelsen mot utpantingens fremme til søksmåls former. Den interesse den kjærende part har i å få prøvet holdbarheten av den ligning som ligger til grunn for utpantingen, er det under disse omstendigheter ikke adgang til å ta hensyn til når det gjelder
Side:711
spørsmålet om overføring til søksmåls former. Det som kan overføres til søksmåls former er alene tvisten om utpantingen skal fremmes. Spørsmålet om å få særskilt dom for det underliggende skattekrav forutsetter at det i søksmåls former foreligger en tvist om fremme av utpantingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke se at dette standpunkt bygger på en uriktig tolking av en lovforskrift, jfr. tvistemålslovens §404. Dette gjelder også forståelsen av skattebetalingslovens §48 nr. 5. Kjæremålsutvalget er enig i at denne bestemmelse ikke endrer forståelsen av tvangsfullbyrdelseslovens §53.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste så langt den er påkjært.»