Hopp til innhold

Rt-1980-894

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1980-05-08
Publisert: Rt-1980-894
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 149K/1980
Parter: Synøve Nygård (advokat Bjarne N. Bjørshol) mot Johnsens Kiosk A/S (advokat Trygve Fjeld d.y.).
Forfatter: Schweigaard Selmer, Holmøy, Aasland
Lovhenvisninger: Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Husleieloven (1939) §38, Husleieloven (1939), Tvistemålsloven (1915) §404


Johnsens Kiosk A/S var oppsagt med den begrunnelse at avtalt leie ikke var betalt. Avtalt leie var 1800 kroner pr. mnd., mens husleienemnda senere hadde fastsatt leien til kr. 383,33 pr. mnd.+ kr. 1.000 pr. år for innredning.

Johnsens Kiosk A/S reiste ikke husleiesak, og utleieren begjærte utkastelse i medhold av tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd.

Tromsø namsrett tok i kjennelse av 23. november 1979 begjæringen til følge, mens Hålogaland lagmannsrett i kjennelse av 26. mars 1980 kom til motsatt resultat.

Side:895

I et videre kjæremål bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg:

«Det dreier seg her om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i tvistemålslovens §404.

Utvalget forstår kjæremålet slik at det er rettet mot lagmannsrettens tolking av tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd, jfr. husleielovens §38, jfr. tvistemålslovens §404 nr. 3.

Lagmannsretten uttaler:

«Johnsens Kiosk A/S har ikke reist sak innen 30-dagers fristen og er nå avskåret fra å reise ordinær husleiesak for å få prøvet om oppsigelsen er saklig eller urimelig. Johnsens Kiosk A/S har imidlertid anført at oppsigelsen ikke er gyldig fordi den er begrunnet med at leieren ikke vil betale en klart ulovlig leie. Man antar at et slikt forhold ved ordinært søksmål vil kunne prøves for domstolene selv om 30-dagers fristen er oversittet.

Når Johnsens Kiosk A/S anfører at oppsigelsen av denne grunn er ugyldig og noe man kan se bort fra, er det ikke åpenbart uholdbart. Vilkårene for utkastelse etter tvfbl. §234 tredje ledd foreligger derfor ikke.»

Utvalget finner at lagmannsretten med dette ikke har tolket tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd, jfr. husleielovens §38 uriktig. Selv om en oppsigelse formelt er i orden, finner utvalget at det kan tenkes tilfelle hvor oppsigelsen etter sitt innhold er så klart ulovlig at en leieboer ikke kan være forpliktet til å reise søksmål etter husleielovens vanlige regler. Om dette er tilfellet i den foreliggende sak er utvalget avskåret fra å prøve.

Utvalget viser for øvrig til kjennelse i Rt-1965-1363 som er av noen interesse for saken.

Utvalget finner etter dette at kjæremålet må forkastes.

Kjæremålsmotparten har krevet saksomkostninger for kjæremålsutvalget med kr. 350,-. Kravet tas til følge.

Kjennelsen er enstemmig.»