Rt-1980-898
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1980-06-12 |
| Publisert: | Rt-1980-898 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 656/1980. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Tønseth, Michelsen, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §414, §417, §411, Veitrafikkloven (1965) §17, §31 |
Dommerne Tønseth, Michelsen og Hellesylt.
A ble ved dom av Ofoten herredsrett dømt for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §17 annet ledd til en straff av fengsel i 21 dager. Høyesteretts kjæremålsutvalg beluttet å nekte lagmannsrettsbehandling og å avvise hans anke over dommen.
A fremsatte begjæring om gjenopptagelse, men herredsretten besluttet å forkaste begjæringen. A påkjærte beslutningen, men lagmannsretten forkastet kjæremålet.
I et videre kjæremål hevdet A at lagmannsretten hadde forstått straffeprosesslovens §414 annet ledd uriktig, når retten antok at gjenopptagelse ikke kunne kreves på grunnlag av opplysninger som hadde vært anført i forbindelse med begjæring om fornyet behandling. Han fremholdt at den rettsavgjørelse retten hadde vist til, Rt-1976-878 gjaldt sivile saker, og at forholdet lå anderledes an i straffesaker.
Kjæremålsutvalget uttalte:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det her dreier seg om et videre kjæremål slik at utvalgets kompetanse etter straffeprosesslovens §411 er begrenset.
Lagmannsretten har funnet at de omstendigheter som er påberopt som grunnlag for begjæringen om gjenopptakelse er åpenbart betydningsløse. Denne vurdering kan ikke kjæremålsutvalget overprøve i kjæremålssaken.
Lagmannsretten har dessuten funnet at de omstendigheter som gjenopptakelsesbegjæringen grunner seg på, tidligere er påberopt som grunnlag for anke over dommen og som grunnlag for begjæring om samtykke til fornyet behandling. Det foreligger da ikke nye omstendigheter, og begjæringen er grunnet på forhold som ikke er
Side:899
hjemlet i loven, jfr. straffeprosesslovens §417 annet ledd. Kjæremålsutvalget finner ikke at dette standpunkt bygger på en uriktig tolking av loven.
Kjæremålet kan etter dette ikke føre frem.
Begjæring om tillatelse til fornyet behandling ved lagmannsrett er nektet ved kjæremålsutvalgets beslutning av 21. februar 1980. Utvalget kan ikke se at det foreligger slike nye opplysninger som gir grunnlag for å innta et annet standpunkt nå.»