Rt-1980-927

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1980-06-18
Publisert:	Rt-1980-927
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 90B/1980
Parter:	Statsadvokat Ragnar Solli, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Markus Andresen).
Forfatter:	Skåre, Røstad, Schweigaard Selmer. Mindretall: Mellbye, Stabel
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §233, §56, Straffeprosessloven (1887) §346, §49

Dommer Skåre: Hålogaland lagmannsrett avsa 17. februar 1980 dom med slik domsslutning:

«A, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av strl. §233 første ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder. Herfra går 140 - etthundreogførti - dager for varetektsfengsel. Han frifinnes for overtredelse av strl. §233 første ledd,jfr. §49.

Saksomkostninger pålegges ikke.»

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens dom.

Statsadvokaten i Nordland har anket over straffutmålingen. Det hevdes at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet grunnlag for anvendelse av straffelovens §56 nr. 1 b) ved at domfelte handlet i berettiget harme, og at det således var grunnlag for å sette straffen lavere enn minstestraffen etter straffelovens §233. Subsidiært er anført at den utmålte straff er for mild.

Jeg er kommet til at anken må forkastes.

I lagmannsrettens dom er vist til at etter de sakkyndiges vurdering hadde domfelte nedsatt bevissthet i gjerningsøyeblikket, men at det ikke forelå sterk nedsettelse slik det kreves etter ett av alternativene i straffelovens §56 nr. 1 b). Lagmannsretten fant ikke grunnlag for å fravike de sakkyndiges vurdering når det gjaldt graden av bevissthetsnedsettelse og fortsetter slik:

«Forsvareren har i særlig grad prosedert på at handlingen er begått i berettiget harme, jfr. første alternativ i §56, 1 b. Retten peker på at man i saken står overfor en meget alvorlig og drastisk handling. Det kan umiddelbart synes problematisk å godta forsvarerens synspunkt. Men ved avgjørelsen av om dette alternativ kan anvendes, anser retten at det må være adgang til å ta med i vurderingen den bevissthetsnedsettelse som er omtalt foran, og bakgrunnen for denne. Som nevnt mener de sakkyndige at en av årsakene til bevissthetsinnsnevringen er tiltaltes affekttilstand. Retten forstår de sakkyndige slik at affekttilstanden må sees på bakgrunn av tiltaltes opplevelser av faren. Det gjelder da opplevelser knyttet til oppveksten i alminnelighet, til de siste §par-tre ukene, og til denne aktuelle kvelden/natten, jfr. redegjørelsen foran i domspremissene. Retten er kommet til at det er hold-

Side:928 bart grunnlag for å nedsette straffen med hjemmel i §56, 1 b, på grunn av berettiget harme.»

Lagmannsretten legger her til grunn at en «berettiget harme» vil kunne bygge seg opp gjennom krenkelser og ydmykelser over et langt tidsrom, og at forholdet mellom domfelte og faren ble særlig tilspisset ved det som skjedde drapskvelden og de siste 2-3 uker forut for drapet. Etter mitt skjønn har lagmannsretten lagt til grunn en riktig forståelse av uttrykket «berettiget harme».

Statsadvokaten har gjort gjeldende at lagmannsretten tar feil når den kommer til at handlingen ble begått i en affekttilstand som kan karakteriseres som berettiget harme. Under enhver omstendighet har man ikke holdepunkter for at denne affekttilstanden har sammenheng med domfeltes opplevelser i forhold til faren den samme kveld og tidligere. Lagmannsretten legger etter hans mening til grunn en ensidig negativ karakteristikk av avdøde, som ikke stemmer med det inntrykk man får gjennom naboene. Heller ikke domfelte hadde noen ensidig negativ holdning til faren, og han hadde tatt ham i forsvar tidligere på drapskvelden.

Disse spørsmål finner jeg ikke grunn til å gå inn på. Lagmannsrettens vurdering bygger på en usedvanlig omfattende bevisførsel. De forklaringer som er dokumentert for Høyesterett gir etter mitt skjønn ikke tilstrekkelig grunnlag for å sette tilside den bevisbedømmelse og det skjønn som ligger til grunn for lagmannsrettens konklusjon. Jeg tilføyer at lagretten svarte ja på spørsmålet om det forelå særlig formildende omstendigheter.

Lagmannsrettens straffutmåling har i første rekke sitt grunnlag i de forhold som ledet til anvendelse av §56 nr. 1 b), men dessuten vises bl.a. til at domfelte har fått meget gode skussmål og at han ikke tidligere har vist tegn til aggressivitet. Hensett til de spesielle forhold i saken kan jeg ikke se at lagmannsretten har anvendt disse synspunkter på en slik måte at det foreligger et åpenbart misforhold mellom handlingen og straffen.

Domfelte var blitt løslatt fra varetektsfengsel før saken kom opp i lagmannsretten, og han har heller ikke senere sittet i varetekt.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Mellbye: Jeg er enig med førstvoterende i at forholdene i denne sak gir grunnlag for å anvende straffelovens §56 nr. 1 b ved straffutmålingen og kan i det vesentlige tiltre hans begrunnelse for dette. Den av lagmannsretten utmålte straff er imidlertid etter min vurdering for mild. Hensynet til den alminnelige lovlydighet og kravet til forholdsmessighet i §straffereaksjonene tilsier en straff på ikke under 4 år og 6 måneder.

Dommer Røstad: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Skåre.

Side:929

Dommer Schweigaard Selmer: Likeså.

Dommer Stabel: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Mellbye.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett kjennelse overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.

Av lagmannsrettens dom (lagmann Jon Fjalstad, sorenskriverne Gunnar Aarvold og Tore Stenhamar):

Tiltalte, A, er født xx.xx.1960 - - -. Han er skoleelev - - -. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han har ikke inntekt og har heller ikke formue. Han er tidligere ikke straffedømt og ikke bøtelagt. Statsadvokaten i Nordland har den 10. desember 1979 satt ham under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett, Nordland lagsogn til fellelse etter

I. strl. §233 første ledd,jfr. §49,- - -

derved at han den 5. august 1979 ca. kl. 03.00 i - - -, inne i stua i sitt hjem på - - -, rettet en ladd jaktrifle mot sin søster B som sto i døråpningen mellom kjøkkenet og stua og på kort hold avfyrte et skudd som sneiet hennes venstre skulder like ved halsen slik at prosjektilet laget hull i hennes bluse,

II. strl. §233 første ledd, - - -

derved at han til tid og på sted som nevnt under post l, umiddelbart etter å ha forholdt seg som der beskrevet, ladet riflen på nytt ved å ta ladegrep, rettet den mot sin far C idet denne ville ta våpnet fra ham og herunder på kloss hold avfyrte et skudd som traff faren i brystet slik at denne falt overende og ble liggende over et salongbord, hvoretter han på nytt tok ladepreg, rettet våpnet mot faren og avfyrte nok et skudd som traff faren i hodet, hvilke handlinger medførte at faren døde på stedet.

Tiltalebeslutningen er utferdiget etter ordre fra Riksadvokaten av 03.12.79.

Tiltalte har under hovedforhandlingen nektet seg straffskyldig. Lagretten har vært forelagt to spørsmål, formet i samsvar med tiltalebeslutningen. Den har svart nei på spørsmål som knytter seg til punkt I, ja på det spørsmål som gjelder punkt II. - - -

Etter adnmodning fra forsvareren har lagretten vært forelagt tilleggsspørsmål i henhold til strprl. §346 om særdeles formildende omstendigheter i alminnelighet og har svart ja på dette. - - -

Bevisførselen har for øvrig i betydelig grad gått ut på å belyse forholdene i tiltaltes hjem, særlig i de senere år, og helt frem til den straffbare handling. Forholdet mellom tiltalte og faren - fornærmede - har vært i forgrunnen under denne bevisførsel. Det sentrale spørsmål ved straffutmålingen er om det i saken er grunnlag for å anvende bestemmelsene i strl. §56 om nedsettelse av straffen. Før retten omtaler denne bevisførsel, bemerkes at tiltalte på handlingstiden var 19 år. Han er født og oppvokst på - - -, som er et lite bygdesamfunn i - - -kommune. Etter §avsluttei 9-årig skole har han bl. annet gått på yrkesskole i Narvik for å utdanne seg som bilmekaniker. Han begynte på yrkesskolen høsten 1978, og bodde på hybel i Narvik. Drapet skjedde mens han var hjemme på sommerferie, og meningen var at han skulle fortsette sin tekniske utdannelse i Narvik etter ferien.

Forholdene i barndomshjemmet har vært sterkt preget av at tiltaltes far

Side:930

under hele guttens oppvekst har misbrukt alkohol. Alkoholforbruket har gradvis tiltatt. De siste ukene før drapet hadde også faren ferie, og han hadde da i ca. tre uker nokså konstant drukket betydelig. Særlig i beruset tilstand var faren en stor plage og belastning for sin familie, først og fremst for hustruen (tiltaltes mor) og tiltalte selv. Tiltalte er den eldste av tre søsken, og eneste gutt. I de senere år har det vært flere episoder, da fornærmede opptrådte aggressivt og brutalt i hjemmet i beruset tilstand, og det har hendt at de øvrige familiemedlemmer måtte forlate hjemmet av den grunn. De tre siste ukene før drapet var belastningen for familien særlig stor og vedvarende, både dag og natt. Også når faren var edru. var han ifølge vitneprovene fra de nærmeste til dels meget vanskelig i hjemmet. Han karakteriseres som en dominerende person, og det var i særlig grad tiltalte han dominerte. Tiltaltes mor bruker blant annet karakteristikken psykisk terror om ektefellenes forhold, særlig overfor henne selv og sønnen, og hun hadde i lang tid i tankene å komme ut av ekteskapet, men det ble ikke til at hun realiserte disse tanker. Hun vurderte etterhvert og særlig da i de siste ukene. situasjonen slik at sønnen var på sammenbruddets rand, og hun fryktet at noe galt kunne komme til å skje, men uten at hun da hadde noe spesielt i tankene. Det synes for retten å være på det rene at faren under tiltaltes oppvekst søkte å dominere og prege tiltalte, og at tiltalte etterhvert ble klar over dette og følte det som en betydelig belastning, samtidig som han nok på mange måter også beundret faren. Faren var meget ærgjerrig på sønnens vegne, men gav overfor denne sjelden uttrykk for anerkjennelse, men heller for misnøye og til dels forakt.

Drapet ble begått natt til søndag 5. august. Tiltalte og en kamerat arrangerte lørdagskvelden en såkalt kaffekveld i ungdomshuset på stédet. Ut på kvelden innfant fornærmede seg der. Han var da beruset. Han var misnøyd med at datteren, den 16-årige B, holdt sammen med en gutt fra X. Dette kom til uttrykk på flere måter og resulterte i et slagsmål inne i lokalet. hvor flere festdeltakere gikk imellom. Under dette kom tiltalte til stede med en kniv, visstnok for å komme faren til unnsetning. Øyenvitner til denne episode beskriver tiltaltes tilstand slik at han var «rar», «stiv i blikket» og lignende. Tilsvarende karakteristikker gitt også av vitner som iakttok tiltalte ved andre anledninger denne kvelden. Etter at festen var slutt, og da B's «kavaler» og andre festdeltakere fra X var i ferd med å forlate stedet med båt, befant tiltalte og faren seg nede ved kaien. Tiltalte opptrådte da truende, idet han truet med en stokk inntil han ble roet ned. Tiltalte selv husker angivelig ikke noe om denne siste episoden. Derimot husker han den forutgående knivepisode, uten at han imidlertid selv kan forklare hvilke forestillinger han i den forbindelse hadde. Det kan innskytes at tiltalte hadde drukket ca. 8 halvflasker pils og en liten whisky-dram denne kvelden. Han sier selv at han ikke følte seg egentlig beruset. Øyenvitner karakteriserer ham heller ikke som synlig påvirket, iallfall ikke i nevneverdig grad. Blodprøve tatt av ham ca. kl. 5.30 søndag morgen viser en alkoholkonsentrasjon på 1.20 0/00. Hos fornærmede er det ved senere obduksjon konstatert en alkoholkonsentrasjon i blodet på 2.50/00.

Etter festen var det så at tiltalte fant fram jaktriflen sin, som lå på soverommet hans. Han gikk først ut og avfyrte på forskjellige steder tre skudd. Han husker ikke selv hvorfor han hentet geværet, og hvorfor han skjøt. Etter at tiltalte var kommet inn i huset, inntraff så de skyteepisoder

Side:931

som er beskrevet i tiltalebeslutningen, hvor ett av skuddene som tiltalte avfyrte. nemlig det første som holdt på å ta livet av søsteren, B, og hvoretter tiltalte i nokså umiddelbar rekkefølge avfyrte de to dødbringende skudd mot henholdsvis farens bryst og hode. Etter lagrettens kjennelse må det legges til grunn at hensikten eller tanken med skuddet i retning mot søster ikke var å ta livet av henne. Etter at det andre skuddet mot faren var avfyrt rettet tiltalte geværet mot seg selv for å ta sitt eget liv, idet han feilaktig trodde at det var skudd igjen i våpnet. Han tok ladegrep og trakk av. Han bad deretter søsteren ringe etter lensmannen, etter å ha gjort et forsøk, sammen med søsteren. ved hjelp av fingeravtrykk fra faren å få det til å se ut som om det var denne som hadde avfyrt våpenet. Moren og den yngste søsteren var ikke hjemme.

Retten finner det utvilsomt at det ikke er grunnlag for å anvende bestemmelsen i strl. §56. nr. 1 a, slik forsvareren bl.a. har prosedert på.

De psykiatrisk sakkyndige vurderer saken slik at tiltalte hadde nedsatt bevissthet i gjerningsøyeblikket, men ikke at det forelå sterk nedsettelse, slik det kreves etter ett av alternativene i §56, 1 b. Bevissthetsinnsnevringen tilsier de delvis alkoholpåvirkningen, dels den affektive tilstanden tiltalte befant seg i. Retten finner ikke grunnlag for å fravike de sakkyndiges vurdering når det gjelder graden av bevissthetsnedsettelsen.

Forsvareren har i særlig grad prosedert på at handlingen er begått i berettiget harme, jfr. første alternativ i §56, 1 b. Retten peker på at man i saken står overfor en meget alvorlig og drastisk handling. Det kan umiddelbart synes problematisk å godta forsvarerens synspunkt. Men ved avgjørelsen av om dette alternativ kan anvendes, anser retten at det må være adgang til å ta med i vurderingen den bevissthetsnedsettelse som er omtalt foran. og bakgrunnen for denne. Som nevnt mener de sakkyndige at en av årsakene til bevissthetsinnsnevringen er tiltaltes affekttilstand. Retten forstår de sakkyndige slik at affekttilstanden må sees på bakgrunn av tiltaltes opplevelser av faren. Det gjelder da opplevelser knyttet til oppveksten i alminnelighet. til de siste par-tre ukene, og til denne aktuelle kvelden/natten, jfr. redegjørelsen foran i domspremissene. Retten er kommet til at det er holdbart grunnlag for å nedsette straffen med hjemmel i §56, 1 b, på grunn av berettiget harme.

De avgjørende straffutmålingsmomenter er i denne saken først og fremst det bakgrunnsstoff tec. som er gjort rede for foran. Retten går ut fra at det i særlig grad er nettopp disse momenter som har ført til at lagretten har svart ja på spørsmålet om særdeles formildende omstendigheter. Det kan tilføyes at tiltalte har et meget godt skussmål. Det er ikke kommet frem noen opplysninger fra de mange vitner om tidligere tilfelle av vold eller aggressivitet fra tiltalte. Straffen vil føre til avbrudd i hans utdannelse. Både moren og søsknene. herunder også B, som stod i fare for å miste livet ved tiltaltes handlemåte, støotter opp under tiltalte. Søsteren beskriver situasjonen slik at tiltalte har ofret seg for familien.

Moren, som nå har flyttet med barna fra - - -har i retten uttalt at hun nå har det så bra som aldri før.

1 skjerpende retning ved straffutmålingen må tas i betraktning allmennpreventive hensyn.

Straffen settes til fengsel i 3 år og 6 måneder. - - -

Side:932