Rt-1981-1047

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1981-09-19
Publisert:	Rt-1981-1047
Stikkord:	(Tingholm-dommen), Selskapsrett, Avtalerett, Avtalemislighold, Erstatning
Sammendrag:	Saken gjaldt krav om erstatning i forbindelse med mislighold av en avtale om kjøp av skipet M/S Tingholm. Dissens: 4-1
Saksgang:	Høyesterett HR-1981-1078, L.nr. 107B/1981
Parter:	I. 1. Lars Schau m.fl. (7 parter) (advokat Erik Nøkleby) mot 1. Terje Vier m.fl. (3 parter) (advokat Odd Sverre Rage - til prøve). II. 1. Terje Vier m.fl. (3 parter) (advokat Odd Sverre Rage - til prøve) mot 8. Bjørn Hansen m.fl. (3 parter) (høyesterettsadvokat Einar Irgens)
Forfatter:	Hellesylt, Aasland, Skåre, Michelsen, Dissens: Elstad
Lovhenvisninger:	Avtaleloven (1918) §25, Firmaloven (1890) §33, Distriktsskatteloven (1969), Aksjeloven (1976) §17

Dommer Hellesylt: Saken gjelder erstatningskrav i forbindelse med mislighold av en avtale om kjøp av M/S Tingholm.

Brødrene Terje Vier, Knut Vier jr. og Lars Marthon Vier solgte skipet til Kommandittselskapet Sandtrans A/S & Co, som var under stiftelse. Avtalen ble på kommandittselskapets vegne inngått av komplementaren Sandtrans A/S ved Bjørn Hansen og Ivar Bernhardsen, som skulle leie båten av kommandittselskapet på et bareboatcerteparti. Brødrene Vier tok senere skipet tilbake som følge av manglende betaling av kjøpesummen, og reiste erstatningssak ved Stavanger byrett. De saksøkte var: 1. K/S Sandtrans A/S & Co, v/Sandtrans A/S, v/styrets formann Bjørn Hansen, 2. Kommandittistene: Lars Schau, Haakon Fossen, Ole K. Karlsen, Anders Løyning, SH-Busslinjer A/S, Rolf Holm, Arvid Andersen, 3. Finanskonsult A/S, 4. Bjørn Hansen, 5. Ivar Berhardsen, 6. Sandtrans A/S.

Rolf Holm, Lars Schau, Haakon Fossen, Ole K. Karlsen, SH-Busslinjer A/S og Anders Løyning - som alle hadde innbetalt kommandittinnskudd til Hetland Sparebank, reiste på sin side sak mot banken og brødrene Vier, med krav på tilbakebetaling av innskudd som brødrene Vier hadde tatt arrest i. Finanskonsult er trukket inn i saken på grunn av den stilling det hadde som formidler m.v. mellom partene i forbindelse med selskapsstiftelsen.

Sakene var i byretten forent til felles forhandling og avgjørelse.

Stavanger byrett avsa den 10. mai 1978 dom med denne domsslutning:

«I sak 94/1977 A IV.

1. Kommandittselskapet K/S Sandtrans A/S & Co. dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Terje Vier, Knut Vier jr. og Lars Marthon Vier tilsammen kr. 260.600,- - tohundreogsekstitusensekshundre kroner - med 6 - seks - % årlig rente fra forliksklagens forkynnelse til betaling skjer.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

I sak 98/1977 A/V.

1. Rolf Holm, Lars Schau, Haakon Fossen, Ole K. Karlsen, SH-Busslinjer A/S og Anders Løyning er eiere av innestående beløp på konto 3230.09.50727 i Hetland Sparebank pålydende «K.S. Sandtrans & Co A/S», med fradrag av det beløp med renter som er tilkjent Terje Vier, Knut Vier jr. og Lars Marthon Vier i sak 94/1977 A IV.

2. Rolf Holm, Lars Schau, Haakon Fossen, Ole K. Karlsen, SH-Busslinjer A/S samt Anders Løyning er i forhold til Terje Vier, Knut Vier jr. og Lars Marthon Vier berettiget til å få tilbakebetalt sine innskudd i Hetland Sparebank, med samlet fradrag for det beløp med renter som er tilkjent Terje Vier, Knut Vier jr. og Lars Marthon Vier i sak 94/1977 A IV.

3. For øvrig frifinnes de saksøkte.

4. I saksomkostninger betaler Rolf Holm, Lars Schau, Haakon Fossen, Ole K.

Side:1049

Karlsen, SH-Busslinjer A/S og Anders Løyning in solidum til Hetland Sparebank kr. 4.200,- - firetusentohundre kroner-, innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. For øvrig tilkjennes ikke saksomkostninger.»

Dommen i sak 94/1977 ble anket til Gulating lagmannsrett av de foran nevnte kommandittister og dessuten av Arvid Andersen, som også hadde tegnet seg som kommandittist, men som ikke hadde betalt innskudd. Brødrene Vier erklærte motanke overfor disse parter og selvstendig anke overfor Bjørn Hansen, Ivar Bernhardsen og Finanskonsult A/S. Kommandittselskapet Sandtrans A/S & Co ble ikke gjort til motpart i motanken.

Gulating lagmannsrett avsa den 29. oktober 1979 dom med denne domsslutning:

«1. Stavanger byretts dom av 10. mai 1978 i sak 94/1977 A stadfestes.

2. Som erstatning for saksomkostninger for lagmannsrett betaler kommandittselskapet Sandtrans A/S & Co. til Terje Vier, Knut Vier jr. og Lars Marthon Vier kr. 18.997,10 - kronerattentusennihundreognittisju 10/100-.

3. For øvrig tilkjennes ikke saksomkostninger.

4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.»

En dommer dissenterte. Han fant at det ikke var stiftet noe kommandittselskap, og at erstatningsansvar overfor brødrene Vier bare påhvilte Ivar Bernhardsen og Bjørn Hansen som hadde opptrådt for selskapet og undertegnet for dette.

Om saksforholdet og om partenes påstander og anførsler for de tidligere instanser vises for øvrig til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Lars Schau, Haakon Fossen, Ole K. Karlsen, Anders Løyning, SH-Busslinjer A/S, Rolf Holm og Randi Andersen i uskiftet bo har anket lagmannsrettens dom. Brødrene Vier har inngitt motanke, og selvstendig anke overfor Bjørn Hansen, Ivar Bernhardsen og Finanskonsult A/S.

De ankende parter i hovedanken gjør gjeldende stort sett de samme anførsler som for byrett og lagmannsrett. Det hevdes at byretten og lagmannsrettens dommer er uriktige, og at det dissenterende medlem av lagmannsretten legger det riktige syn til grunn.

Byretten har lagt til grunn at selskapet ble stiftet ved kommandittistenes underskrift på selskapskontrakten, lagmannsretten at selskapet var stiftet allerede forut for underskrivelsen av selskapsavtalen.

De ankende parter erkjenner at dersom kommandittselskapet er stiftet, vil selskapet være inntrådt i den kjøpekontrakt som ble inngått før selskapsstiftelsen. Kommandittistene vil i så fall hefte overfor brødrene Vier med sine innskudd. Det erkjennes at et kommandittselskap kan stiftes ved muntlig avtale, og at det ikke er et vilkår for ansvar at selskapet er registrert.

Det bestrides imidlertid at kommandittselskapet Sandtrans A/S & Co er stiftet. Det måtte i så fall være inngått en avtale om dette mellom kommandittistene og komplementaren. Det er ikke avgitt noen viljeserklæring om stiftelse fra kommandittistene til komplementaren eller

Side:1050

til noen som opptrådte for denne. Det hevdes for øvrig at komplementarselskapet ikke en gang var stiftet på det tidspunkt da en slik viljeserklæring eventuelt skulle ha vært avgitt.

Kommandittistene har heller ikke i gjerning bundet seg overfor komplementaren. Forut for undertegnelsen av utkastet til selskapsavtalen i september 1976 var det bare forberedende skritt som ble foretatt fra kommandittistenes side. Når Ragnar Svinningen 17. juni 1976, flere uker etter at brødrene Vier hadde overlevert skipet, trakk seg uten protest fra noe hold, viser dette at kommandittistene stod fritt på dette tidspunkt. Den første sirkulasjon av selskapskontrakten til underskrift stoppet med Svinningen, og heller ikke Rolf Holm skrev under. Når disse to personer, som representerte ca. halvparten av den tilsagte kapital, ikke skrev under, var de øvrige ubundet av sin underskrift.

Det kommandittistene ellers foretok seg forut for undertegnelsen i september, var foreløpige disposisjoner. Innsendelse av Iikningsattester til Hetland Sparebank var ikke noe ledd i selskapsstiftelsen, men skjedde for at banken kunne vurdere deres økonomiske evne i forbindelse med at de skulle garantere for et lån som selskapet skulle overta. Innbetalingene av kommandittinnskudd innebar heller ikke at kommandittistene ble bundet. Det var banken som gav kontoen navn.

Det er således ikke noe grunnlag for at kommandittselskapet skulle ha blitt stiftet forut for de forbehold som ble tatt i forbindelse med at selskapsavtalen ble underskrevet i september. Disse forbehold er ubestridelige, og de hadde reell betydning. Dette bekreftes av Arvid Andersens handlemåte. Han innbetalte ikke sitt innskudd, og han skrev ikke under kontragarantierklæringen, som han beholdt selv. En ytterligere bekreftelse ligger i at Øyvind Midtbø la den underskrevne selskapsavtale i sin safe, der den ble liggende inntil rettssaken kom opp. Uttrykksmåter i enkelte brev fra Øyvind Midtbø - som isolert sett kunne oppfattes som at selskapet skulle være stiftet - har sin naturlige forklaring.

Til ankemotpartenes subsidiære påstand om at kommandittistene må være ansvarlige overfor Brødrene Vier som om selskapet var stiftet, anføres at det ikke foreligger noe grunnlag for at kommandittistene ved sin opptreden skal ha pådratt seg et slikt ansvar når selskapet ikke var stiftet.

Dersom de ankende parter blir kjent ansvarlige for Brødrene Viers tap, basert på den positive kontraktsinteresse, erkjennes at dette tap er kr. 260.600.

Heller ikke finnes det noe grunnlag for et ansvar som omfatter den negative kontraktsinteresse, bygd på at kommandittistene skal ha forledet Vierbrødrene til å tro at det forelå et gyldig stiftet selskap. Verken da skipet ble overlevert eller senere, var det noen grunn for kommandittistene til å anta at Brødrene Vier - som opptrådte med sakkyndig hjelp - skulle sveve i den villfarelse at kommandittselskapet var stiftet. Kommandittistene opptrådte for øvrig ikke utad verken i forbindelse med salget eller utleveringen av båten. Det tap Brødrene Vier har lidt, skyldes først og fremst at de overlot skipet til Hansen og Bernhardsen uten å sikre sine økonomiske interesser på betryggende måte. Dette tap må gå i fratrekk i en eventuell erstatning.

Side:1051

De ankende parter har nedlagt denne påstand:

«I ankesaken:

1. Det eksisterer intet kommandittselskap K/S Sandtrans A/S & Co.

2. De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett, lagmannsrett og byrett.

I motanken:

Lars Schau, Haakon Fossen, Ole K. Karlsen, Anders Løyning, SH-Busslinjer A(/S. Rolf Holm og Randi Andersen i uskiftet bo frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett, lagmannsrett og byrett.»

Ankemotpartene i hovedanken, brødrene Vier, hevder at byretten og lagmannsrettens (flertallets) avgjørelser er riktige og at lagmannsrettens dom således må stadfestes.

Det gjøres prinsipalt gjeldende at det foreligger et gyldig stiftet kommandittselskap. Deltakerne i dette er dermed på kontraktsmessig grunnlag ansvarlig for det tap ankemotpartene led ved at kjøpsavtalen ble misligholdt fra selskapets side.

Det kreves ikke noen bestemt form for stiftelse av et kommandittselskap, og det må legges til grunn at selskapet var gyldig stiftet før den 9. juni 1976. Allerede ved månedsskiftet mai/juni var komplementarselskapet Sandtrans A/S stiftet, og det var klart hvem som skulle delta som kommandittister og med hvilke beløp. Kommandittistene var kjent med utkastet til selskapskontrakt, og med at M/S Tingholm var kjøpt og var gått inn i det certeparti som var forutsetningen for prosjektet. Det må på dette tidspunkt foreligge en forståelse mellom partene l selskapsavtalen om at selskapet var stiftet, og dermed også at de var bundet av kjøpsavtalen. Under enhver omstendighet må kommandittistene være bundet etter selskapsavtalen ved sin passivitet når de ikke gjorde ankemotpartene oppmerksom på at de ikke anså seg bundet. Ankemotpartene hadde etter det som forelå, all grunn til å anta at salgsavtalen var bindende for kommandittistene.

Hvis ikke selskapet kan sies å være stiftet 9. juni, må det iallfall være stiftet den 5. august. På dette tidspunkt var det akseptert at Svinningen hadde trukket seg, og det var skaffet to nye deltakere, Arvid Andersen og SH-Busslinjer A/S. Det går fram av brev av 9. august fra Finanskonsult A/S til Simon Møkster at alt nå var i orden, og at Finanskonsult hadde satt i gang med å innkalle kommandittkapitalen. Også Bernhardsen og Hansen må ha vært orientert. Samlet viser omstendighetene at kommandittistene på dette tidspunkt - da Arvid Andersens forbehold ennå ikke var framkommet - må ha vært bundet av avtalen.

Atter subsidiært hevdes at kommandittistene iallfall ble bundet ved at de undertegnet avtalen etter at Finansdepartementet ved brev av 2. september godkjente de nye kommandittister Arvid Andersen og SH-Busslinjer A/S. De forbehold Arvid Andersen tok i forbindelse med underskriving av avtalen, var enten oppfylt eller ville ha blitt oppfylt om spørsmålet var blitt tatt opp med Bernhardsen og Hansen. Rent faktisk opptrådte disse som om det forelå et bareboatcerteparti. Skikkelige undersøkelser kunne ha vist at det også var dekning for skyldig

Side:1052

leie. Det er således ikke bevist at forbeholdene ikke var eller ikke ville bli oppfylt.

For det tilfelle at kommandittselskapet ikke anses stiftet, gjøres to ansvarsgrunnlag gjeldende mot kommandittistene, samt Bernhardsen og Hansen. Prinsipalt hevdes at disse overfor Brødrene Vier hadde forpliktet seg til å stifte selskapet, og således er erstatningsansvarlige for den positive kontraktsinteresse som om selskapet var stiftet. Det anføres i alt vesentlig de samme omstendigheter som i begrunnelsen for at det skulle foreligge et gyldig stiftet selskap. Brødrene Vier hadde på bakgrunn av det som var foregått, all grunn til å tro at stiftelsen var i orden. Deltakerne i det påtenkte selskap var kommet til et punkt der de overfor Vierbrødrene ikke kunne trekke seg. Hansen og Bernhardsen - som underskrev kjøpsavtalen - må under enhver omstendighet være ansvarlige.

Subsidiært anføres at det iallfall må foreligge et ansvar for den negative kontraktsinteresse fordi Brødrene Vier er blitt forledet til å tro at selskapet var stiftet, og at det således forelå en gyldig salgsavtale med selskapet. Dette ansvaret omfatter de poster som inngår i den positive kontraktsinteresse, med unntak av differansen i salgssum, kr. 75.000. Erstatningskravet utgjør således kr. 185.600.

Dersom ikke ankemotpartene gis medhold i at selskapet var stiftet, hevder Brødrene Vier - som her er ankende parter - at Finanskonsult A/S har et selvstendig ansvar for oppfyllelse av avtalen. For det første anføres at Finanskonsult har stilt seg som garantist for at kjøpesummen ville bli betalt. Det går fram av Terje Viers og Simon Møksters forklaringer at Øyvind Midtbø under oppholdet i Stavanger i forbindelse med kjøpet av M/S Tingholm gav en slik garanti.

Skulle det ikke foreligge et kontraktsmessig garantiansvar, blir Finanskonsult likevel ansvarlig for den positive kontraktsinteresse i kraft av avtalelovens §25. Finanskonsult ved Midtbø har erklært at kommandittselskapet ville være bundet, og dette utløser ansvar etter avtalelovens §25, idet Midtbø her har opptrådt som en fullmektig. Hvis Høyesterett kommer til at kommandittselskapet ikke hefter, var Midtbøs opplysninger uriktige. Han hadde en skjerpet aktsomhetsplikt slik situasjonen lå an, og må etter dette være ansvarlig etter avtalelovens §25, hva enten hans opplysninger anses for rettslige eller faktiske.

Selv uten uttrykkelig garanti eller ansvar etter avtalelovens §25 må Finanskonsult være ansvarlig for den negative kontraktsinteresse. Grunnlaget for dette ansvar er uaktsom forledelse fra Midtbøs side overfor Brødrene Vier.

Det foreligger årsakssammenheng mellom forledelsen og tapet. Det. ble ikke tatt forbehold i forbindelse med overleveringen av båten, idet Midtbø forsikret om at kjøpesummen ville bli betalt.

Brødrene Vier har nedlagt slik påstand:

«I. I hovedanken:

1. Gulating lagmannsretts dom av 29. oktober 1979 stadfestes, dog slik at K/S Sandtrans A/S & Co. tilpliktes å betale til Terje Vier, Knut Vier jr. og Lars Marthon Vier 10% årlig rente fra 1.1.1978 frem til 1.12.1980 og 15% årlig rente fra 1.12.1980 til betaling skjer.

Side:1053

2. Terje Vier, Knut Vier jr. og Lars Marthon Vier tilkjennes saksomkostninger for byrett og Høyesterett.

II. Subsidiært, i motanken og anken:

1. Lars Schau, Haakon Fossen, Ole K. Karlsen, Anders Løyning, SH-Busslinjer A/S, Rolf Holm, Arvid Andersen, Bjørn Hansen og Ivar Bernhardsen tilpliktes in solidum eller hver for seg å betale til Terje Vier, Knut Vier jr. og Lars Marthon Vier en erstatning stor kr. 260.000,- samt 6% årlig rente fra forliksklagens forkynnelse frem til 1.1.1978 og 10% årlig rente fra 1.1.1978 frem til 1.12.1980 og 15% årlig rente fra 1.12.1980 til betaling skjer.

Dog slik at ansvaret for nedenfornevnte begrenses til det beløp som nedenfor er anført ved hvert enkelt navn:

Lars Schau kr. 156.000,-

Haakon Fossen » 150.000,-

Ole K. Karlsen » 74.000,-

Anders Løyning » 70.000,-

SH-Busslinjer » 65.000,-

Rolf Holm » 233.000,-

Arvid Andersen » 52.000,-

2. Subsidiært:

Lars Schau, Haakon Fossen, Ole K. Karlsen, Anders Løyning, SH-Busslinjer A/S, Rolf Holm, Arvid Andersen, Bjørn Hansen, Ivar Bernhardsen og Finanskonsult A/S tilpliktes in solidum eller hver for seg å betale til Terje Vier, Knut Vier jr. og Lars Marthon Vier en erstatning oppad begrenset til kr. 260.600,- samt 6% årlig rente fra forliksklagens forkynnelse frem til 1.1.1978 og 10% årlig rente fra 1.1.1978 frem til 1.12.1980 og 15% årlig rente fra 1.12.1980 til betaling skjer.

3. I begge tilfeller:

Terje Vier, Knut Vier jr. og Lars Marthon Vier tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett.»

Ankemotpartene Bjørn Hansen og Ivar Bernhardsen har for så vidt gjelder spørsmålet om det var stiftet et kommandittselskap, sluttet seg til de anførsler og den begrunnelse som er gjort gjeldende fra brødrene Vier. De hevder at Sandtrans A/S ble stiftet i mai 1976, og de har stolt på at stiftelsen av kommandittselskapet var i orden. Ankemotpartene har vært i god tro og har hele tiden ment det var kommandittselskapet som kjøpte båten og var ansvarlig for betalingen. De hevder at det ikke er noe grunnlag for ansvar mot dem, idet de ikke er å bebreide. Det beløp på kr. 18.000 som Hansen tok ut, var penger han hadde tilgode hos Sandtrans A/S, idet han og Bernhardsen hadde skutt inn mer enn dette beløp i driftskapital for at M/S Tingholm kunne komme i drift. Bjørn Hansen og Ivar Bernhardsen har lagt ned følgende påstand:

«1. Bjørn Hansen og Ivar Bernhardsen frifinnes.

2. Bjørn Hansen og Ivar Bernhardsen tilkjennes saksomkostninger for Byrett - Lagmannsrett og Høyesterett.»

Ankemotparten Finanskonsult A/S hevder at byrettens og lagmannsrettens dommer er riktige for så vidt Finanskonsult er frifunnet.

Side:1054

På grunn av sitt standpunkt til det prinsipale spørsmål vurderte verken byretten eller lagmannsretten (flertallet) brødrene Viers krav mot Finanskonsult. Mindretallet tok derimot standpunkt til kravet og fant at det ikke var grunnlag for dette. Finanskonsult bestrider at vilkårene for ansvar foreligger etter noen av de grunnlag brødrene Vier anfører.

Finanskonsult A/S har - her som ved liknende prosjekter - kun opptrådt som en formidler mellom personer som var interessert i plassering av midler avsatt etter distriktsskatteloven, og personer som hadde prosjekter av interesse for slik investering. Finanskonsult har aldri hatt fullmakt, eller gitt seg ut for å ha fullmakt, til å opptre for noen av partene. Verken i forbindelse med kjøpet av M/S Tingholm eller ved det som skjedde senere har Finanskonsult på noen måte opptrådt ansvarsbetingende.

Finanskonsult kom inn i saken på grunnlag av forarbeider fra Hansen og Bernhardsen. Det prosjekt disse hadde skissert, ble funnet så vidt interessant at det ble forelagt Finanskonsults og Arvid Andersens klienter. Av dem som sa seg interessert, ble seks utplukket. Bernhardsen og Hansen fikk navnene på disse for å søke Finansdepartementet om samtykke til frigivelse av avsatte midler etter distriktsskatteloven.

Øyvind Midtbø har ikke på noe tidspunkt gitt uttrykk for at det var stiftet et selskap, og har heller aldri garantert for betaling av kjøpesummen. Han har ikke avgitt noen viljeserklæring på vegne av kommandittistene, og han opptrådte heller ikke ved inngåelsen av kjøpsavtalen som om han hadde fullmakt fra kommandittistene.

Det lå heller ikke noe uttrykk for at det forelå et fullmaktsforhold i at Midtbø ikke reagerte på at skipet ble satt i fart. Han hadde selv anbefalt en interimsløsning i påvente av stiftelsen av det selskap som ville overta eiendomsretten til båten etter kjøpsavtalen. Heller ikke har Midtbø opptrådt uaktsomt. Han har nok gitt uttrykk for optimisme, men har hele tiden orientert partene om de faktiske forhold.

Brødrene Vier var representert ved skipsmegler Simon Møkster. Det var med Møkster Midtbø hadde forbindelse. Det Møkster ble gjort kjent med, måtte forutsettes å bli meddelt videre til brødrene Vier. Under enhver omstendighet må disse identifiseres med sin rettslige representant, slik at det Møkster var kjent med, får samme virkning som om det var kjent av brødrene Vier, hva enten disse var informert eller ikke. Midtbø har hele tiden oppfattet det slik at Hansen og Bernhardsen opptrådte for kommandittselskapet under stiftelse og selv var ansvarlige for den inngåtte salgsavtale inntil kommandittselskapet var stiftet.

Midtbø hadde all grunn til å anta at selskapsstiftelsen ville gå i orden. Det som bevirket at prosjektet til slutt ble skrinlagt, var opplysninger Midtbø fikk i september og som gav grunnlag for å se med skepsis på Hansens og Bernhardsens pålitelighet som kontraktspartnere. Det var opplysninger om hvor lite som stod inne på konto av inntjente fraktinntekter, om beløp uttatt til private formål og om Hansens og Bernhardsens disposisjoner i tilknytning til et annet kommandittselskap.

Dersom Høyesterett skulle finne at Finanskonsult v/Midtbø har opptrådt som fullmektig, må Midtbø, slik situasjonen lå an, anses for å

Side:1055

ha hatt fullmakt som han ikke har gått utenfor, slik at ansvaret i tilfelle påhviler kommandittistene.

Hvis ansvar ilegges Finanskonsult A/S for brødrene Viers oppfyllelsesinteresse, erkjennes at dette utgjør kr. 260.600. Et ansvar for den negative kontraktsinteresse bygget på uaktsom forledelse, vil i størrelse avhenge av hva forledelsen går ut på. Gjelder forledelsen bare inngåelse av kjøpsavtalen, må ansvaret bli null. Går forledelsen også på overleveringen av skipet, erkjennes av prosessøkonomiske grunner at ansvaret utgjør kr. 185.600.

Finanskonsult A/S har nedlagt denne påstand:

«Finanskonsult A/S frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for alle rettsinstanser.»

For Høyesterett foreligger ved bevisopptak forklaring fra et nytt vitne. Ellers foreligger bevisopptak av forklaringer fra samme parter og vitner som for lagmannsretten. Det er en endring i partsforholdet som skyldes at Arvid Andersen er død. I hans sted er inntrådt gjenlevende ektefelle Randi Andersen som sitter i uskiftet bo.

Jeg er kommet til et annet resultat enn byretten og lagmannsretten (flertallet). I resultatet og i det vesentlige i begrunnelsen har jeg samme syn som den dissenterende dommer i lagmannsretten.

Det første spørsmålet i saken er om kommandittselskapet Sandtrans A/S & Co er stiftet. Hvis så er tilfelle, følger det uten videre at kommandittistene overfor brødrene Vier vil hefte med sine innskudd for det tap disse har lidt på grunn av selskapets mislighold av kjøpekontrakten. Spørsmålet om kommandittselskapet var stiftet, kan hensiktsmessig spaltes i to: Forelå det et gyldig stiftet selskap ved uttrykkelig muntlig avtale eller konkludent atferd allerede før selskapsavtalen ble underskrevet av kommandittistene. Dette har lagmannsrettens flertall lagt til grunn. I benektende fall - ble så selskapet stiftet ved underskriftene på avtalen i august/september 1976. Det er byretten kommet til.

Det er hevdet i teorien at et kommandittselskap kan stiftes ved muntlig avtale. Det er ikke nødvendig at det foreligger en skriftlig selskapskontrakt undertegnet av partene. I prinsippet er også partene i saken her enige i at stiftelsen kan skje muntlig, men det er uenighet om hvorvidt så er skjedd. Jeg legger til grunn at muntlig stiftelse etter' gjeldende rett kan skje. Foreligger det så en slik stiftelse her?

Før jeg går inn på dette, finner jeg grunn til å si litt om selve avtalemekanismen i forbindelse med stiftelsen av et kommandittselskap. Et slikt selskap stiftes mellom komplementaren - i dette tilfelle Sandtrans A/S på den ene side, og kommandittistene på den annen. Videre vil - når et bestemt antall kommandittister går sammen med sikte på å danne et selskap med en bestemt innskuddskapital for å realisere et prosjekt - den enes tegning som medlem vanligvis være betinget av at også de øvrige går med, idet forutsetningen for tegningen ellers ikke vil bli oppfylt. Når så ikke er tilfelle, vil den enkelte kommandittist ikke være bundet i forhold til sine medkommandittister. Videre må for at kommandittistene skal være bundet overfor komplementaren,

Side:1056

deres aksept av selskapsavtalen, i samsvar med alminnelige avtalerettslige prinsipper, være meddelt komplementaren eller noen som opptrer på hans vegne.

Skal et selskap anses stiftet ved muntlige viljeserklæringer eller ved konkludent atferd, må det etter min mening stilles ganske strenge krav til bevisene for at så er tilfelle. Det har i seg selv formodningen mot seg at det har vært deltakernes mening å inngå en bindende selskapsavtale, uten at dette kommer til uttrykk gjennom deres underskrift på avtalen. Det forelå utkast til selskapsavtale som skulle underskrives. Dette taler for at de forskjellige skritt som ble tatt forut for underskrivingen, var av forberedende karakter.

Ser vi på sentrale personers holdning under hendelsesforløpet, synes det klart at Øyvind Midtbø må ha ment at kommandittistene ikke på noe tidspunkt var blitt bundet ved en selskapsstiftelse. Han kan således ikke ha ment at Svinningen den 17. juni trakk seg fra en inngått avtale. Av Finanskonsults forskjellige skriftlige orienteringer går det fram at selskapet ikke var stiftet, men at Midtbø mente det ville gå i orden med stiftelsen. Simon Møkster, som representerte brødrene Vier, må også ha vært klar over at selskapet ikke var - men skulle - stiftes da båten ble solgt. Dette går fram av hans forklaring ved bevisopptaket for Høyesterett. Terje Vier har imidlertid ifølge sin partsforklaring trodd at selskapet var stiftet da kjøpekontrakten ble opprettet. Den ble undertegnet av Ivar Bernhardsen og Bjørn Hansen som kjøpere for K/S Sandtrans & Co A/S. Ivar Bernhardsen har i sin partsforklaring uttalt at han - da M/S Tingholm ble kjøpt - var klar over at kommandittistene ikke hadde undertegnet selskapsavtalen. Men han kjente deres navn og størrelsen på de beløp de skulle skyte inn, og oppfattet det slik at de muntlig hadde bundet seg.

Jeg finner det utvilsomt at selskapet ikke var stiftet da kjøpekontrakt ble undertegnet den 25. mai 1976. Dette er da heller ikke blitt hevdet under prosedyren fra brødrene Viers side. Men det hevdes at selskapet var stiftet da Finanskonsults brev av 9. juni 1976 gikk ut. Dette kan jeg ikke finne grunnlag for. Det går fram av brevet at en forutsetning ennå ikke var oppfylt, og selskapskontrakten ble sendt til undertegnelse. Undertegnelsesprosessen ble avbrutt ved at Svinningen den 17. juni - uten at det fremkom innsigelse fra noe hold - trakk seg med den begrunnelse at prosjektet hadde endret karakter.

Heller ikke kan jeg finne at selskapet var blitt stiftet den 5. august da sammensetningen av kommandittistene ifølge Finanskonsults brev av 9. august til Simon Møkster var klar, og Midtbø meddelte at han gikk i gang med å innkalle kommandittkapitalen. På denne tid gjenstod det å få Finansdepartementets samtykke etter distriktsskatteloven for de to nye investorer som var kommet inn istedenfor Svinningen. På denne bakgrunn kan den omstendighet at en del av kommandittkapitalen ble innbetalt, ikke tas som noe bevis for at det forelå en bindende selskapsavtale.

Finansdepartementets samtykke ble gitt ved brev av 2. september. Først etter dette tidspunkt forelå underskrift fra samtlige kommandittister på selskapsavtalen. I forbindelse med Arvid Andersens underskrift var det imidlertid tatt forbehold om forutsetninger som skulle

Side:1057

være oppfylte før han - og hans klienter - gikk inn som deltakere i selskapet. Det skulle være et bareboatcerteparti, det skulle være opptrådt etter bareboatcertepartiet, og det skulle være dekning for skyldig leie. Den underskrevne avtale var levert Midtbø, men med uttrykkelig forbehold overfor ham fra Andersen på vegne av seg selv og sine klienter, som innebar at de ikke ville være forpliktet før det var klarlagt at de forutsetninger som forbeholdet knyttet seg til, var oppfylt. For å være sikker på at det ikke ble gått videre med saken før disse omstendigheter var klarlagt, beholdt Andersen kontra-garantidokumentet, som var et vilkår for overtakelsen av lånet i Hetland Sparebank. Andersen hadde for øvrig ikke underskrevet dette dokument.

Når det ikke var fremlagt opplysninger som viste at de forbehold som var tatt ved undertegnelsen av selskapskontrakten var oppfylt, kunne det ikke legges vekt på underskriftene fra Andersen og hans klienter. De øvrige underskriverne kunne på denne bakgrunn heller ikke være bundet.

Dertil kommer at det ikke var rettet noen viljeserklæring fra kommandittistene til komplementaren Sandtrans A/S. Midtbø hadde ikke noen fullmakt eller legitimasjon til på kommandittistenes vegne å gi en slik erklæring til Sandtrans A/S, og det er heller ikke opplyst at dette ble gjort. Om Hansen og Bernhardsen gjennom Midtbø likevel skulle være blitt kjent med de underskrifter som forelå, kan dette i tilfelle ikke medføre at selskapet ble stiftet. På denne bakgrunn blir det unødvendig for meg å gå nærmere inn på det uklare spørsmål om komplementaren Sandtrans A/S på dette tidspunkt overhodet var stiftet, og de konsekvenser et benektende svar kunne hatt for spørsmålet om det ville ha foreligget en bindende selskapsavtale. Det er på det rene at det må foreligge en antedatering på stiftelsesdokumentet, og atskillig kan tale for at Sandtrans A/S først ble stiftet umiddelbart før innsendelse av dokumentet til registrering 8. oktober 1976.

Jeg er etter dette kommet til at det ikke er stiftet noe Kommandittselskap Sandtrans A/S & Co, og at et ansvar på dette grunnlag ikke kan føre fram overfor kommandittistene.

Det neste spørsmål er om de påmeldte kommandittister gjennom sine langvarige forhandlinger om å stifte kommandittselskapet kan ha rodd seg så langt ut i forhold til brødrene Vier at de ikke kunne trekke seg uten å bli ansvarlige for det tap disse led ved mislighold av den kjøpsavtale som var inngått på vegne av det selskap som skulle stiftes. Dette ville i tilfelle være et ansvar for den positive kontraktsinteresse av samme omfang som om selskapet var stiftet.

Før jeg går nærmere inn på dette ansvarsgrunnlag, finner jeg det naturlig å si litt om hvorledes kjøpet av M/S Tingholm, og driften av den, kom i gang. Det var Bjørn Hansen og Ivar Bernhardsen som for Grovfjord Fiskeindustri A/S gjorde opptaket til prosjektet Kommandittselskapet Sandtrans A/S & Co., som skulle gå ut på deltakelse i innkjøp av M/S Tingholm som skulle Ieies ut til Hansen og Bernhardsen på et bareboatcerteparti. Gjennom Finanskonsult A/S fikk de oppgitt interesserte kommandittister, og sendte søknad til Finansdepartementet for disse om tillatelse i henhold til distriktsskatteloven.

Det hastet for Hansen og Bernhardsen - som hadde ledig oppdrag,

Side:1058

med å overta båten, og det synes også som brødrene Vier var interessert i en rask overtakelse. Før det forelå noen undertegnet selskapsavtale, og før det var kommet godkjennelse fra Finansdepartementet, ble båten ved månedsskiftet mai/juni overtatt og satt inn i fart.

På dette tidspunkt hadde de da påtenkte kommandittister meldt seg som interesserte, angitt hvor stor kapital de ville delta med, men utover dette hadde de ikke engasjert seg. De ble ved Finanskonsults brev av 9. juni kjent med at båten var gått inn i den fart som var forutsetningen for det selskap som skulle stiftes.

Jeg vil ikke utelukke at man i forhandlinger - hvor noen har disponert i tillit til at et selskap skulle stiftes - kan komme så langt at det ikke vil være adgang for en part til å trekke seg uten ansvar, selv om det ikke er kommet til en endelig avtale. Jeg finner imidlertid ikke at forholdene ligger slik an at det kan bli tilfelle her.

De påtenkte kommandittister har ikke engasjert seg direkte overfor Vierbrødrene under forhandlingene i forbindelse med den påtenkte stiftelse. Jeg finner heller ikke at de har hatt spesiell oppfordring til å klargjøre sine forutsetninger overfor brødrene Vier. Skipsmegler Simon Møkster, som var brødrenes representant, var klar over at selskapet ikke var stiftet da båten ble solgt, og han var orientert om den senere utviklingen med hensyn til selskapsstiftelsen. Man trodde lenge det ville gå i orden, men sluttelig sviktet investorernes tillit til prosjektet, vesentlig på grunn av opplysninger de fikk om Hansens og Bernhardsens disposisjoner. Dette var saklig grunn for kommandittistene til å trekke seg, og jeg kan da ikke se at det er grunnlag for ansvar, slik forholdene lå an.

Den risiko brødrene Vier tok ved å kontrahere med Bernhardsen og Hansen i A/S Sandtrans på vegne av det kommandittselskap som var påtenkt stiftet, må de således selv bære når det av grunner som nevnt endte med at det ikke ble noe av selskapsdannelsen. Jeg tilføyer at brødrene Vier antakelig ville hatt gode muligheter for iallfall delvis å gardere seg mot tap ved den eventualitet at det ikke ble noe av selskapsstiftelsen, f.eks. om de avtalemessig hadde søkt å sikre seg hånd om fraktinntektene i interimsperioden.

Av det jeg her har lagt til grunn, følger at det heller ikke kan bli tale om at de påmeldte kommandittister får ansvar for den negative kontraktsinteresse, basert på at de uaktsomt skal ha forledet brødrene Vier til å stole på at selskapet var stiftet.

Heller ikke erstatningskravet mot Finanskonsult A/S finner jeg kan føre fram. Jeg kan ikke se at Øyvind Midtbøs uttalelser om at kjøpesummen ville bli betalt, kan tillegges virkning som en avtalerettslig garanti. Det går fram av dokumentene i saken at Midtbø har hatt tro på at selskapet ville bli dannet og det hele skulle ordne seg, men så vidt jeg kan se, går også fram at han har orientert om hva som gjenstod før selskapet ville være stiftet.

Jeg finner heller ikke at Midtbø har opptrådt på slik måte at det utløser ansvar etter avtalelovens §25. Jeg må legge til grunn at Midtbø var en formidler mellom partene, ikke fullmektig for noen av dem, og jeg kan ikke finne at han ved erklæringer eller uttalelser har gått utover denne sin oppgave på en slik måte at det med rette kunne oppfattes

Side:1059

som viljeserklæringer på det påtenkte selskaps vegne, og dermed lede til ansvar etter avtalelovens §25.

Etter min mening er det heller ikke grunnlag for at Finanskonsult A/S skal ha pådratt seg et ansvar for den negative kontraktsinteresse ved uaktsomt å ha forledet brødrene Vier til å tro at kjøpsavtalen var inngått med et stiftet kommandittselskap eller senere var blitt bindende for dette. Brødrene Viers representant, skipsmegler Møkster, må ha vært orientert om stillingen i de skiftende faser av arbeidet med selskapsstiftelsen, noe Finanskonsults brev til Møkster av 9. august 1976 indikerer. At Møkster var klar over at selskapet ikke var stiftet da salgsavtalen ble inngått, går fram av hans egen forklaring til bruk for Høyesterett. Av denne går det videre fram at Møkster flere ganger hadde kontakt med Midtbø utover sommeren eller høsten. Finanskonsult måtte under de foreliggende omstendigheter kunne gå ut fra at disse orienteringer gikk videre til brødrene Vier, og disse må under enhver omstendighet identifiseres med Simon Møkster, slik at det han var orientert om, også må anses for å ha kommet til deres kunnskap.

Kravet mot Bjørn Hansen og Ivar Bernhardsen må gis medhold. Disse har underskrevet kontrakten om kjøp av skipet på vegne av kommandittselskapet. Uansett om de økonomisk sett spilte en meget underordnet rolle i den kjøpsavtale som det var meningen at kommandittselskapet skulle bli part i, må de bære det erstatningsrettslige ansvar når kontraktens forutsetninger for så vidt ikke ble oppfylt og kontrakten misligholdt ved at kjøpesummen ikke ble betalt. De har overtatt driften av skipet og oppebåret det økonomiske utbytte av denne. I forhold til brødrene Vier må de da etter min mening bære risikoen for at selskapsdannelsen ikke kom i stand. Jeg viser for øvrig også til det lagmannsrettens mindretall har uttalt.

Om tapets størrelse har det ikke vært uenighet under prosedyren for Høyesterett, og beløpet settes til kr. 260.600 med tillegg av renter.

Saksomkostninger finner jeg ikke bør tilkjennes for noen instans. Saken har budt på atskillig tvil og uklarhet.

Når det gjelder utformingen av konklusjonen, er jeg blitt stående ved at det de ankende parter i hovedanken har villet oppnå, kommer klart fram ved at de frifinnes. Overensstemmende med byrettens dom i sak 98/1977 vil de da i forhold til brødrene Vier ha krav på de midler som ble innsatt i Hetland Sparebank i forbindelse med den påtenkte stiftelse av kommandittselskapet. Det blir dermed unødvendig å gå inn på det kanskje noe tvilsomme spørsmål om det ville være adgang til å avsi dom med en så generell konklusjon som de ankende parter i hovedanken har nedlagt påstand om.

Jeg stemmer etter dette for denne

D O M :

1. Lars Schau, Haako i Fossen, Ole K. Karlsen, Anders Løyning, SH-Busslinjer A/S, Rolf Holm, Randi Andersen i uskiftet bo og Finanskonsult A/S frifinnes.

2. Bjørn Hansen og Ivar Bernhardsen dømmes til en for begge og begge for en å betale til Terje Vier, Knut Vier jr. og Lars Marthon Vier

Side:1060

260.600 - to hundre og seksti tusen seks hundre - kroner med 6 prosent årlig rente fra forliksklagens forkynnelse til 31. desember 1977, 10 prosent årlig rente fra 1. januar 1978 til 30. november 1980 og 15 prosent årlig rente fra 1. desember 1980 til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke verken for byretten, lagmannsretten eller Høyesterett.

Dommer Elstad: Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og tidligere byretten. I det vesentlige kan jeg også slutte meg til begrunnelsen som de tidligere instanser har gitt. Derfor nevner jeg bare kort:

Utgangspunktet må være at et kommandittselskap kan anses stiftet når interessentene er kommet utover forhandlingsstadiet, og det er oppnådd enighet om hovedpunktene i rettsforholdet mellom komplementaren og kommandittistene. For løsningen av den aktuelle saken er det tilstrekkelig å vurdere om de impliserte parter ved månedskiftet august-september 1976 var kommet så langt. Etter min mening må dette bero på en samlet vurdering av situasjonen slik den da hadde tetnet seg til.

Først nevner jeg at det ikke er ført bevis for annet enn at komplementarselskapet Sandtrans A/S var stiftet, selv om det først ble anmeldt til firmaregistret 8. oktober 1976. Det var klart hvem som skulle være kommandittister, og størrelsen av den enkeltes kapitalinnskudd. Det hadde ikke budt på problemer å få Finansdepartementets samtykke til å dekke innskuddene med midler avsatt etter distriktsskatteloven. Den del av innskuddskapitalen som var forutsatt innbetalt fra starten, var innkalt, og ble med et enkelt unntak betalt inn dels i august og dels i september. Selskapskontrakt og bareboat-charter var utarbeidet langt tidligere, og var sendt de enkelte med anmodning om å si fra hvis det var noe å bemerke. Ingen hadde hatt innvendinger. For så vidt må innholdet av disse dokumenter kunne anses stilltiende akseptert. Selskapskontrakten var for øvrig også undertegnet av samtlige kommandittister. Det var kjent av alle at M/S «Tingholm» var kjøpt på vegne av det stiftendes kommandittselskap, at skipet var overtatt og at det seilte inn fraktinntekter som forutsetningsvis skulle gi leieinntekt for kommandittselskapet. Etter sammenhengen må det også ha vært kjent at kontantdelen av kjøpesummen stod ubetalt. Det var denne kontantdelen som skulle dekkes ved de kapitalinnskudd som var innkalt.

Når det gikk som det gjorde med dette prosjektet, hadde det ingen sammenheng verken med innholdet av selskapskontrakt og bareboatcharter, eller med kjøpet av M/S «Tingholm» og forholdet til brødrene Vier. Sammenbruddet kom fordi det i løpet av september 1976 grodde frem mistillit til personene Bernhardsen og Hansen som stod bak Sandtrans A/S, og var befraktere av M/S «Tingholm». Gangen var at revisor Andersen i begynnelsen av september, overfor finanskonsulent Midtbø som var det sentrale bindeleddet mellom interessentene, gav uttrykk for en viss skepsis til de nevnte personer og deres økonomiske vederheftighet. Det som Midtbø mente å ha konstatert ved etterfølg-

Side:1061

ende undersøkelser, førte til det endelige sammenbrudd ved månedskiftet september-oktober 1976. Enkelt sagt skyldtes sammenbruddet forhold som med rimelighet burde vært undersøkt og vurdert før kommandittistene engasjerte seg. Det er mulig at Bernhardsen og Hansen hadde opptrådt på en måte som kunne gitt kommandittistene adgang til å kreve utløsning fra kommandittselskapet, eller oppløsning av det. Men dette etterfølgende forhold kan ikke hindre at kommandittselskapet må anses å ha kommet til eksistens med de følger det har for ansvaret overfor brødrene Vier.

Jeg er enig i førstvoterendes standpunkt til omkostningsspørsmålet.

Dommer Aasland: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Hellesylt.

Dommerne Skåre og Michelsen: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.

Av byrettens dom (byrettsdommer Arne Rørosgaard):

Saksforholdet og partenes anførsler er i det vesentlige følgende i sak 94/ 1977:

Saksøkerne var som partsredere eier av M/S «Tingholm», et fartøy på 259 brutto reg. tonn. Ved kjøpekontrakt datert 24. mai 1976 ble fartøyet solgt til et selskap som i innledningen av kontrakten er benevnt «K.S. Sandtrans A/S & Co.», og ved underskriften i brevet «K.S. Sandtrans & Co. A/S». De saksøkte Ivar Bernhardsen og Bjørn Hansen har underskrevet på vegne av dette selskap. Et av tvistespørsmålene i saken er om dette var et gyldig stiftet kommandittselskap, saksøkerne oppfatter det slik og da med saksøkte nr. 6, Sandtrans A/S som komplementar og med de saksøkte nr. 2 som kommandittister. Dette kommer en tilbake til nedenfor.

Finanskonsult A/S driver som en del av sin virksomhet formidling vedrørende midler avsatt etter distriktsskatteloven av 19.6.1969 nr. 72. Selskapet har kontakt med næringsdrivende som har slike midler for re-investering og med personer m.v. som har prosjekt som eventuelt kan finansieres ved slike midler. Finanskonsult A/S bistår da bl.a. med å søke om de nødvendige tillatelser til skattefri re-investering fra Finansdepartementet og utbygningskommunene.

Et selskap ved navn Grovfjord Fiskeindustri A/S, Harstad ved Bjørn Hansen og Ivar Bernhardsen tilskrev 30.4.1976 Finansdepartementet. Brevets overskrift er: «K.S. Sandtrans & Co. A/S (under stiftelse). Spørsmål om å nytte midler avsatt etter Distriktsskatteloven av 19. juni 1969 nr. 72 til investering som kommandittist i selskapet.»

Det er nevnt i brevet at man hadde opsjon på kjøp av et fartøy som skulle drive sand, grus og asfalttransport på Nord-Norge. Det er bl.a. anført at selskapet var tenkt organisert som et kommandittselskap med Sandtrans A/S (under stiftelse) som komplementar, at selskapet skulle ha forretningskontor i Skånland kommune, og at straks departementet hadde gitt sin prinsipielle godkjennelse, ville en komme tilbake med navn og skattekommune for kommandittistene, samt antall og innskuddets størrelse.

I brev av 13.5.1976 til Grovfjord Fiskeindustri A/S svarte Finansdepartementet at det kunne regnes med samtykke til at skatteytere som hadde foretatt

Side:1062

avsetning etter Distriktsskatteloven kunne nytte avsetningene til deltagelse som kommandittist i K/S Sandtrans & Co. A/S (under stiftelse), som skulle foreta investeringer i samsvar med planer om anskaffelse av fiskefartøy. Det er i brevet bl.a. anført at det var et vilkår at kommandittselskapet skulle disponeres fra eget forretningssted i Skånland kommune og at fartøyet skulle gå i fart i Nord-Norge eller til og fra havner i Nord-Norge.

De saksøkte Bernhardsen og Hansen hadde tidligere hatt kontakt med Finanskonsult A/S i anledning andre prosjekter. De satte seg i forbindelse med øyvind Midtbø, leder av nevnte selskap og styremedlem i dette, i Oslo en dag i uken forut for 24. mai 1976. Han ble spurt om han ville være med til Stavanger for å være behjelpelig med eventuelt kjøp av «Tingholm». Mandag 24. mai reiste Bernhardsen og Hansen sammen med Midtbø til Stavanger. Med på turen var også Jan Fredriksen fra selskapet Strøm-Fredriksen Chartering A/S, dette av hensyn til mulig befraktning for fartøyet, selskapet driver i fraktformidling. I Stavanger ble fartøyet besiktiget samme dag, etter at det først var holdt et møte på kontoret til skipsreder og mekler Simon Møkster som var engasjert av Vier som mekler da de ville søke å selge fartøyet. Midtbø og Møkster møtte også samme dag i Hetland Sparebank for å undersøke muligheten for at et pantelån banken hadde i fartøyet kunne overføres til nye kjøpere. De fikk det inntrykk at dette nok kunne gå i orden, men at det måtte søkes om det, og saken måtte forelegges bankstyret. Midtbø reiste deretter fra Stavanger.

Forut for reisen til Stavanger hadde Finanskonsult A/S sendt ut til kontakter som kunne være eventuelle kommandittister et rundskriv kalt «Prosjekt K/S Sandtrans A/S & Co.». Det er udatert, men er opplyst å være sendt en gang i tiden 17.-21. mai 1976. Det heter her at prosjektet går ut på deltagelse i innkjøp og drift av sandbåten M/S «Tingholm». Det heter videre bl.a. at forhåndstillatelse for prosjektet var gitt av Finansdepartementet, at frakten hovedsaklig ville gå mellom havner i Nord-Norge, eller til og fra havn i Nord-Norge, samt at budsjettene var satt opp av Grovfjord Fiskeindustri A/S som ville stå for driften av båten basert på et «bare-boatcharter».

På bakgrunn av de svar som kom, ble det tatt ut 6 deltagere som eventuelle kommandittister, og disse fikk tilsendt et utkast til selskapskontrakt, en avtale mellom Sandtrans A/S og de 6 foran nevnte som kommandittister. Etter dette utkast skulle selskapet ha en samlet kommandittkapital på kr. 910.000,-, herav skulle Sandtrans A/S skaffe til veie kr. 10.000,-, resten fordeles på kommandittistene. Deres navn og med hvilke beløp de skulle delta fremgår av utkastet, og av et brev som Grovfjord Fiskeindustri A/S sendte Finansdepartementet. Brevet er udatert, men det er opplyst at det er mottatt av departementet den 25.5.1976. Det er her vist til departementets brev av 13.5.1976, og det er opplyst at følgende hadde tegnet seg som kommandittister: ***Lars Schau, Drammen/Lier kr. 156.000,- Haakon Fossen, Drammen » 150.000,- Ole K. Karlsen, Drammen » 74.000,- Anders Løyning, Kristiansand » 70.000,- Ragnar J. Svinningen, Asker » 217.000,- Murmester Rolf Holm, Oslo » 233.000,-

Det er i brevet bedt om departementets samtykke for disse skatteyterne.

Kjøpekontrakten er som foran nevnt datert 24.5.1976, men er etter det

Side:1063

opplyste inngått dagen etter, 25.5.1976. Til stede da var Vier, Bjørn Hansen, Ivar Bernhardsen og Simon Møkster. Det er omtvistet hva som ble sagt ved kontraktsavslutningen. Det synes iallfall som kontraktsavslutningen hastet på grunn av certepartiavtale med Rødsand Gruver gjennom Strøm-Fredriksen Chartering A/S om frakting av sand.

Kjøpesummen var opprinnelig satt til kr. 900.000,-, men ble i kontrakten satt til kr. 800.000,-. Dette hadde sammenheng med at en gravemaskin Brøyt 2xB som sto montert på dekk skulle være inkludert i salget. Imidlertid var gravemaskinen leaset gjennom Elcon, og i kontrakten ble det så forutsatt at gravemaskinen ikke medgikk i salget, men at kjøperne skulle overta leasingkontrakten, og at selgerne ikke skulle ha noe ansvar overfor Elcon etter at skipet var levert. Av de øvrige kontraktsbestemmelser gjengis disse:

«Skipet avgår Stavanger 28. mai 1976. Fra avgang Stavanger er alle utgifter og risiko for kjøpernes regning. Kjøperne skal sørge for at skipet har tilstrekkelig kasko, samt P. & I. dekning fra avgang Stavanger.

Skipet overtas straks alle låneformaliteter er i orden og senest 5.6.1976.

Det er en forutsetning at nåværende belåning i Hetland Sparebank kan overføres til kjøperne.»

Det er videre i kontrakten bestemt at kjøpesummen skulle betales i Hetland Sparebank samtidig med levering av skipet. dog senest 3 dager (søn- og helligdager unntatt) etter at skipet var leveringsklart og selgerne hadde gitt kjøperne skriftlig underretning om det.

Det var inngått certeparti som startet 1.6.1976, og fartøyet gikk fra Stavanger 28.5.1976. Lars M. Vier og Gunnar Vier (sønn av Knut Vier jr.) var med. Saksøkerne sier at de var med for å sette det nye mannskapet - som var skaffet av Fredriksen på vegne av kjøperne - inn i fartøyets drift. De forlot skipet den 3.6.1976, angivelig fordi kapteinen fant det unødvendig at de var med lenger. Bernhardsen har hevdet at det var avtalt at selgerne skulle være med for å passe på fartøyet, for å sikre deres egne interesser så lenge kjøpesummen ikke var betalt. Noen dager ut i juni fikk Bernhardsen beskjed om at de hadde forlatt fartøyet etter 4-5 dager etter avseiling, uten noen underretning til kjøperne på forhånd.

Midtbø var reist tilbake til Oslo den 24.5.1976. Med brev av 31.5.1976 fra Simon Møkster fikk han oversendt kjøpekontrakten. Han tok nå opp med de påtenkte kommandittister bl.a. den endrete kjøpesum. 2 av disse gikk med på å redusere sine andeler slik at det passet med kjøpesummen kr. 800.000,-. Det ble så sendt ut nytt utkast til selskapskontrakt hvor innskuddet fra Lars Schau var redusert til kr. 106.000,- og fra Ragnar J. Svinningen til kr. 167.000,-. Dette utkast ble sendt kommandittistene med et rundskriv datert 9.6.1976. Dette inntas sålydende:

«På grunn av bankstreiken er formalitetene omkring stiftelsen av ovennevnte selskap blitt forsinket.

Det som er skjedd siden utkast til selskapskontrakt og leieavtale ble sendt ut er i korte trekk følgende:

Mandag 24. mai var undertegnede i Stavanger for å undersøke formalitetene i forbindelse med overtagelsen av M/S «Tingholm».

Utgangspunktet for overtagelsen var en pris på kr. 900.000,- for båten inkludert en gravemaskin Brøyt 2 x B som er montert på båten for å kunne gjennomføre laste- og lossearbeid. Videre var det forutsatt overføring av et lån

Side:1064

på kr. 500.000,- fra selger til kjøper. Dette lån refererte seg delvis til båt og delvis til gravemaskin.

Nærmere undersøkelse viste at fremmedfinansieringen fordelte seg med kr. 100.000,- på gravemaskin og kr. 400.000,- på båten. Videre viste det seg at gravemaskinen var leaset. Man ble derfor stående igjen med at båtens salgssum var kr. 800.000,- samt muligheten for å overta leasingavtalen.

Etter som denne løsning tilsvarer kjøp av båt og gravemaskin til kr. 900.000,-, ble man enig om å gå videre med alternativet. To av kommandittistene sa seg villig til å redusere sine innskudd med kr. 50.000,- hver.

Hetland Sparebank i Stavanger hadde tilsagt sin interesse for å overføre lånet på kr. 400.000,- til de nye eierne av M/S «Tingholm», men hadde ikke tatt saken opp formelt i styret.

Vi ba banken om å ta opp saken snarest mulig allerede onsdag 26. (banken har vanligvis styremøte en gang i uken). Samtidig ber vi banken vurdere om de kunne gi enten kr. 450.000,- i lån eller avdrag over femårsperioden slik at lånet var avdragsfritt 1 år og så kr. 400.000,- fordelt på 4 år. Årsaken til dette var at selskapets likviditet 1. år på grunn av leasingavtalen og innbetaling på 50% ellers ville få anstrengt likviditet.

Banken har enda ikke gitt formelt svar. Det forventes at styret vil behandle saken i møte 9. juni.

Vi har videre laget et nytt utkast til avtale vedrørende leie av båten. Det vesentlig nye er at selskapet tar ansvaret for forsikringen og at forsikringspremien belastes videre på befrakterne sammen med hyren. Dette er gjort av praktiske henyn og hensyn til kontroll med en så viktig sak.

Dette forhold samt hensynet til forannevnte om likviditet har gjort at det i den endelige selskapskontrakt er satt opp innbetaling av inntil 55% av innskuddet.

I praksis vil dette bli slik dersom lånet kun blir kr. 400.000,-. ***Lån kr. 400.000,- 55% innbetaling » 445.000,- Likvidens i alt kr. 845.000,-

Dersom lånet blir kr. 450.000,- vil vi kunne greie oss med 50% innbetaling.

Til sist vil vi få nevne at båten pr. 1. juni gikk inn i det certeparti som har vært med i forutsetningene for prosjektet.

Forannevnte forsinkelse vedrørende formaliteter har således ikke hatt noen innflytelse på inntjeningsmuligheter for selskapet.

Vi vil også gjøre oppmerksom på at kontrakten om kjøp av båten er undertegnet under forutsetning av at lånet på båten følger med over på de nye eiere (dvs. K/S Sandtrans A/S & Co.).

Vi ber Dem nå undertegne den vedlagte kontrakt og videresende den i den rekkefølge som navnene på kommandittistene fremkommer i adressen. Når Rolf Holm har undertegnet kontrakten sendes den tilbake til oss. Vi vil så ta de nødvendige kopier og returnere til partene.

Dersom partene ikke har noen kommentarer til leieavtalen vil denne bli oversendt for undertegning.

Original av dette brev sirkulerer sammen med originalen av selskapskontrakten.

Kopi av dette brev sendes samtidig alle interessenter sammen med kopi av

Side:1065

utkast til bareboat certeparti avtale mellom rederiet og Bernhardsen/Hansen.

For ordens skyld presiseres at alt som hittil er gjort inkludert undertegning av nærværende avtale gjøres under forutsetning av at Hetland Sparebank gir selskapet et lån på kr. 400.000,-.

Nærmere opplysninger omkring dette lån, inkludert undertegning av eventuelle lånedokumenter vil bli tilsendt deltagerne så snart som mulig.»

I brev av juni 1976 til Grovfjord Fiskeindustri A/S samtykket Finansdepartementet i at de midler ovennevnte kommandittister hadde avsatt etter distriktsskatteloven ble nyttet til deltagelse som kommandittist i K/S Sandtrans & Co. A/S (under stiftelse). Samtykket er gitt på betingelser som nevnt i departementets brev av 13.5.1976.

Imidlertid oppsto det komplikasjoner med overføring av lånet i Hetland Sparebank til kjøperne. Lånet var på kr. 450.000,- (opprinnelig kr. 500.000,-) med pant i fartøyet og med selvskyldnerkausjon av Fellesbanken A/S. I brev til Simon Møkster av 14.6.1976 meddelte Hetland Sparebank at banken godkjente overføring av lånet til kommandittselskapet, men at det var forutsatt at kommandittistene skulle stille seg som personlige kausjonister overfor Fellesbanken A/S, som igjen forutsattes å garantere for lånet overfor Hetland Sparebank. En gjenpart ble sendt Fellesbanken A/S og brødrene Vier. Videre forutsatte Hetland Sparebank av et annet lån til rest kr. 171.000,- i Viers privatbolig ble innfridd. Betingelsene om selvskyldnerkausjon fra kommandittistene fremgår også av brev datert 1.7.1976 fra Fellesbanken A/S til Hetland Sparebank.

Nå oppsto den komplikasjon at en av kommandittistene, Svinningen, trakk seg. Han tilskrev Midtbø således i brev av 17.6.1976:

«Vedr. Sandtrans A/S & Co.

Vi har i dag mottatt original selskapskontrakt til undertegnelse og orientering til kommandittistene med Bareboat Certeparti.

Kontraktene er gjennomgått med statsautorisert revisor Thor-Erik Bakke, og vi har kommet fram til at prosjektet har endret betydelig karakter fra første orientering og at mottatte bareboat certeparti ikke er tilfredsstillende på flere punkter.

Spesielt vil vi som tidligere påpekt fremheve pkt. 17 og 18 som utilfredsstillende da ansvaret ligger hos kommandittistene mens all myndighet er overlatt til befrakterne også utover det 8. år.

I det første prosjektet ble Grovfjord Fiskeindustri A/S omtalt som befrakter mens det på nåværende tidspunkt er brakt inn herrene Ivar Bernhardsen og Bjørn Hansen uten at det er fremlagt noe som helst begrunnelse og økonomiske data om disse. Prosjektet er ikke minst avhengig av disse herrers økonomiske evne.

Vi vil på bakgrunn av forannevnte trekke oss fra prosjektet og oversender selskapskontrakten direkte til Dem.»

Det lyktes å skaffe 2 nye investorer og Midtbø tilskrev Simon Møkster slik i brev av 9.8. 1976:

Som nevnt i telefonsamtalen med Dem fredag den 6. august er nå endelig eiersammensetning i selskapet som skal eie M/S «Tingholm» klar.

For å få saken inn i sin rette sammenheng finner vi det nødvendig å resymere hendelsesforløpet i den tiden som er gått siden kontrakt om kjøp ble inngått:

Like før kontrakt ble inngått var det forutsetningen at en Brøyt 2 XB som

Side:1066

sto på båtdekk var med i kjøpesummen. Prosjektet hadde dertor blitt presentert for våre klienter som en reinvesteringsmulighet for kr. 900.000,-. Det var videre forutsatt at den daværende belåning, kr. 500.000,- ville bli overført.

Det viste seg som kjent at gravemaskinen var leaset slik at kjøpesum ble redusert til kr. 800.000,-. Videre viste det seg at overtagelse av lånet ikke var helt klart.

Et nytt opplegg med kr. 800.000,- i kjøpesum og personlig kausjon for et lån på kr. 400.000,-, dvs. en litt dårligere fordeling mellom egenkapital og lån, ble presentert for våre klienter.

Vi fikk i fullmakt å gå videre med et slikt opplegg. Underveis viste det seg å bli betydelige forsinkelser når det gjaldt lånespørsmålet. Dette førte til at en av investorene trakk seg.

Da låneforholdet ble brakt i orden tok vi kontakt med andre klienter for å få en erstatning for den investor vi hadde mistet. P.g.a. ferie ble dette spørsmål først avklaret 5.8.1976.

Vi har nå gitt Fellesbanken, Oslo beskjed om hvem som skal være kontragarantister for den garantierklæring Hetland Sparebank skal ha. Samtidig har vi satt igang med å innkalle kommandittkapitalen.

Denne prosedyre tar litt tid av følgende grunner:

I. Da to av deltagerne er nye må vi innhente Finansdepartementets godkjennelse for dette.

2. Ettersom de reinvesterte midler kommer fra fonds avsatt til distriktsutbygging skal ligningskontorene som de forskjellige investorene sogner til gi sin tillatelse til at midlene frigis til bruk i dette tilfelle.

Vi har derfor i dag meddelt Hetland Sparebank om vårt arbeid med dette. Vi håper at den muligens sene saksgang ikke vil føre til ytterligere forverring for Brødrene Vier. Skulle det bli problemer tror vi at Hetland Sparebank overfor eventuelle kreditorer vil kunne tre støttende inn.»

I brev til Finansdepartementet av 10.8.1976 søkte Midtbø om godkjennelse av 2 nye skatteytere som investorer i stedet for Svinningen. nemlig 5H-Busslinjer med kr. 65.000,- og stats.aut. revisor Arvid Andersen med kr. 1I7.000,-.

Videre sendte Hetland Sparebank 19.8.1976 til Midtbø et omsetningsgjeldsbrev stort kr. 400.000,- for innhentelse av underskrift fra Sandtrans A/S, og kontragaranti som skulle underskrives av kommandittistene.

Den 12.8.1976 sendte Midtbø brev til kommandittistene, med overskrift «Innkallelse av kommandittinnskudd i Kommandittselskapet Sandtrans & Co.». I brevet er det bedt om at beløpene overføres til Hetland Sparebank og innbetalingene merket M/S Tingholm. Det heter bl.a. også at «De kan bruke kopi av dette brev som bekreftelse på at reinvestering har funnet sted».

Finansdepartementet samtykket i brev av 2.9.1976 i at SH-Busslinjer og Arvid Andersen gikk inn som deltagere i stedet for Svinningen. Samtykket ble gitt på samme vilkår som nevnt i brevet av 13.5.1976 til Grovfjord Fiskeindustri A/S.

Det ble så, engang i august/september sendt ut nytt utkast til selskapskontrakt for kommandittselskapet. Dette ble sendt kommandittistene, og samtlige underskrev selskapskontrakten.

Den 12.8.1976 skrev Midtbø til Elcon Leasing A/S, og ber i brevet Elcon opplyse på hvilke vilkår selskapet var villig til å overføre kontrakten vedrørende foran nevnte Brøyt 2 x B. Det er sagt i brevet at «Som nevnt er nå

Side:1067

kontraktsforholdene omkring overtagelsen av ovennevnte båt avklaret». Videre er det nevnt at båten er overtatt av Kommandittselskapet Sandtrans A/S & Co., likesom det er gitt opplysninger om selskapets totalkapital, og fordelingen på komplementarer og de enkelte kommandittister. Det er også nevnt at båten er bare kort-chartret til herrene Ivar Bernhardsen og Bjørn Hansen.

Som foran anført hadde Finanskonsult A/S v/Midtbø gått i gang med å innkalle kommandittistkapitalen. Følgende innbetalinger ble foretatt til ***Hetland Sparebank: Rolf Holm sendt 23.9.1976 kr. 128.150,- Lars Schau » 16.8.1976 » 85.800,- Haakon Fossen, » 24.9.1976 » 82.500,- Ole K. Karlsen » 9.9.1976 » 40.700,- SH-Busslinjer A/S » 24.9.1976 » 35.750,- Anders Løyning » 20.8.1976 » 38.500,-

2 av investorene har merket innbetalingen kommandittinnskudd i Kommandittselskapet Sandtrans A/S & Co., 3 har anført at innbetalingen gjelder M/S Tingholm. Beløpene ble i banken først ført på Oppdragskonto som ikke var rentebærende, senere ført på rentebærende konto lydende på Kommandittselskapet Sandtrans A/S & Co.

I følge Finanskonsult A/S v/Midtbø oppsto det imidlertid nye vanskeligheter. Det viktigste var at det viste seg at Bernhardsen og Hansen ikke hadde registrert noe selskap Sandtrans A/S. Det fantes derfor ingen komplementar. Videre var det grunn til å tro at Bernhardsens og Hansens opplysninger til departementet i tilknytning til driften ikke holdt, at det ville bli spørsmål om de respektive kommuner ville godta det som reinvestering, og om det var økonomisk grunnlag for drift av fartøyet til og fra havner i Nord-Norge.

Den 1.10.1976 sendte Finanskonsult v/Midtbø følgende redgjørelse til kommandittistene:

«Som nevnt for noen av kommandittistene var undertegnede i Stavanger onsdag 29.9.1976 i forbindelse med prosjektet M/S «Tingholm».

I følge planer og forutsetninger skulle selskapsavtalen inngås mellom Sandtrans A/S og dere som kommandittister. Sandtrans A/S skulle eies av herrene lvar Bernhardsen og Bjørn Hansen, henholdsvis Harstad og Grovfjord, med Grovfjord Fiskeindustri A/S som 3. aksjonær.

Videre skulle K/S Sandtrans A/S & Co. inngå en avtale om bareboat certeparti med herrene Bernhardsen og Hansen.

I forrige uke ble det klart at en rekke av de forutsetninger det planlagte samarbeid mellom herrene Bernhardsen og Hansen og Kommandittselskapet var grunnlagt på ikke var tilstede. Særlig viktig var det at komplementarselskapet ikke var stiftet slik at formaliteter omkring lånet fra Hetland Sparebank kunne ordnes.

Situasjonen er derfor pr. i dag meget usikker.

Det som foreligger i dag er en kjøpekontrakt om salg av M/S Tingholm fra Brødrene Vier til Ivar Bernhardsen og Bjørn Hansen på vegne av et ikke-stiftet selskap.

Videre foreligger det utkast til et bareboat certeparti og en selskapskontrakt som ikke kan oppfylles på grunn av misligheter fra Bernhardsen og Hansen's side.

Vi foreslår derfor et møte i Drammen onsdag 6. oktober kl. 14.00 hvor vi

Side:1068

etter besøk i Harstad 4. og 5. oktober forsøker å få klarlagt følgende:

1. Klarlegge og fastslå hvem som skal være komplementaren (dvs. aksjeeier i Sandtrans A/S).

2. Fastlegge om det er mulig å inngå kontrakt med Brødrene Vier for overtagelse av båten nå på de betingelser som opprinnelig var avtalt mellom Vierbrødrene og herrene Bernhardsen/Hansen.

3. Forsøke å finne en løsning med Jan Fredriksen i Strøm & Fredriksen Shipping i Trondheim for drift av båten.

For å avhjelpe den kjedelige situasjon og de personer som uskyldig er blitt involvert håper vi på en positiv behandling av den nye situasjon.»

Videre tilskrev Midtbø den 8.10.1976 Finansdepartementet slik:

«Vi viser til Departementets brev av 13.5.1976, hvor det gis tillatelse til at avsatte midler etter distriktsskatteloven kan nyttes til deltagelse som kommandittister i K/S Sandtrans A/S & Co. (under stiftelse), samt senere korrespondanse i saken.

Det var forutsetningen at Sandtrans A/S skulle delta som komplementar i Kommandittselskapet. Det har nå oppstått visse problemer i forbindelse med stiftelsen og registreringen av dette selskap.

Selskap som skal være komplementar i kommandittselskapet vil derfor bli stiftet og registrert under nytt navn. Kommandittistene vil også inngå i komplementarselskapet som aksjonær. (Det kommer ikke på tale å anvende avsatte midler til aksjetegninger).

Departementets vilkår i brev av 13.5.1976 vil for øvrig bli oppfylt.

Vi går ut fra at Departementets godkjennelse ikke blir opphevet om komplementaren skifter navn.

For sakens dokumenter ber vi Departementet for ordens skyld bekrefte dette.»

Et forslag til stiftelsespapirer for et nytt komplementarselskap ble sendt deltagerne i Kommandittselskapet Sandtrans A/S & Co. 20.6.1976. Videre ble forslaget til stiftelsespapirer og vedtekter sendt Finansdepartementet 26.10.1976. Den 9.11.1976 skriver Finansdepartementet slik til Finanskonsult A/S:

«FAKO A/S. Godkjennelse av selskapet som komplementar. En viser til Deres brev av 26. oktober 1976.

Departementet finner ikke å kunne samtykke i at FAKO A/S trer inn som komplementar i angjeldende kommandittselskap (tidligere K/S Sandtrans & Co. A/S).

Departementet har i brev av 13. mai 1976 til Grovfjord Fiskeindustri A/S satt som vilkår for sitt samtykke at kommandittselskapet disponeres fra selskapets eget forretningskontor i Skånland kommune. Etter de fremlagte opplysninger fremgår at FAKO A/S ikke skal drive egen virksomhet i Skånland kommune. Kravet om kommandittselskapets tilknytning til utbyggingskommunen kan således ikke anses oppfylt i dette tilfelle.»

Deretter tilskrev Finanskonsult kommandittistene således den 12.11.1976:

«Som kjent har vi i den senere tid forsøkt å få departementet til å godkjenne ny komplementar i selskapet etter at det ble klart at avtalen med Sandtrans A/S ikke kunne gjennomføres.

Som svar på vårt første brev 8.10. (se kopi) fikk vi pr. telefon positivt tilsagn. Detaljert oversikt over aksjonærer og selskapsstifterne, vedtekter o.l. ble deretter oversendt 26.10.1976 (Kopi av brev.)

Side:1069

Vi har nå fått svar fra Finansdepartementet hvor det gis avslag for dannelse av et kommandittselskap med FAKO A/S som ny komplementar. (Se kopi av brev.)

Det er å bemerke at vi overfor departementet har fremlagt saken med alle detaljer slik at selskapets driftsform har blitt presentert. Denne driftsform er ikke avvikende fra den måte den planlagte K/S Sandtrans A/S & Co. skulle drives på. Forskjellen ligger vel mest på det plan at herrene Bernhardsen og Hansen ikke hadde gitt slike opplysninger til departementet da de på vegne av det stiftende selskap søkte om tillatelse til å anvende avsatte midler etter distriktsskatteloven som kommandittinnskudd i selskapet. Departementet hadde derfor inntrykk av en sterkere tilknytning til distriktet (Skånland Kommune) enn tilfellet var.

Etter dette må prosjektet skrinlegges og de frigitte midler tilbakeføres til de sperrede konti.»

Når det gjelder anførslene om at Sandtrans A/S ikke var stiftet, så er det under hovedforhandlingen av Bernhardsen fremlagt en del dokumenter om stiftelse av selskapet. Det er fremlagt et brev datert 28.5.1976 fra Midtbø til «Bjørn & Ivar». Med dette brev vedlå stiftelsespapirer til utfylling, bl.a. hvem som skulle være revisor og revisor-erklæring fra ham fremskaffes, slik at denne kunne vedlegges meldingen til Trondenes Handelregister. Det heter også i brevet at denne meldingen blir skrevet litt senere. Videre er fremlagt utskrift av konstituerende generalforsamling avholdt i Sandtrans A/S, datert 21.5.1976. Ifølge denne er aksjekapitalen på kr. 10.000,-, fordelt på 100 aksjer å kr. 100,-, hvorav Bjørn Hansen tegnet 49 aksjer, Ivar Bernhardsen 49 og Grovfjord Fiskeindustri A/S 2 aksjer. Selskapets forretningskontor var i Skånland kommune, og det heter i pkt. 3:

«Selskapets formål skal være som komplementar å medvirke til dannelse av et kommandittselskap med formål å overta og stå for drift av fraktfartøyet M/S «Tingholm».» Bjørn Hansen ble valgt til formann, Ivar Bernhardsen styremedlem og Kåre Hol valgt til revisor. Melding til Trondenes firmaregister ble imidlertid først sendt 8.10.1976, og firmaet deretter registrert (den fremlagte gjenpart er stemplet Norsk Lysingsblad 21.10.1976). Det er noe uklart hvorfor ikke meldingen tidligere er sendt firmaregisteret. Bernhardsen har anført at han og Hansen trodde Midtbø skulle skrive slik melding, jfr. brevet av 28.5.1976. Midtbø har forklart at det manglet noen opplysninger og at Bernhardsen og Hansen hadde sagt at de kunne ordne det selv.

Imidlertid var ikke kjøpesummen for fartøyet betalt. Den 22.10.1976 hadde h.r.advokat Thor Kluge skrevet til Midtbø på vegne av Vier. Det var her vist til diverse telefonsamtaler, og det ble bekreftet at Vier ville benytte seg av sin rett etter kjøpekontraktens §13 til å annullere kjøpekontrakten av 24.5.1976 dersom ikke kommandittselskapet skriftlig innen 25. s.m. erklærte at de sto ved kjøpekontrakten og dekket de omkostninger og utlegg som Vier hadde hatt i forbindelse med handelen. Det ble gjort oppmerksom på at M/S «Tingholm» ville bli solgt til nye kjøpere og eventuelt tap bli krevet dekket av kommandittselskapet. Det er i brevet videre gjort oppmerksom på at det var foretatt arrest i M/S «Tingholm» for kr. 17.985,09 for hyrekrav fremsatt av kaptein og mannskap ombord og som disse mente å ha mot kommandittselskapet. Det ble tatt forbehold om erstatning dersom arrestforretningen medførte tap eller omkostninger for Vier.

H.r.advokat Thor Kluge tilskrev samme dag, 22.10.1976 også Sandtrans

Side:1070

A/S v/Hansen og Bernhardsen og bekreftet telefonsamtalen samme dag hvoretter Vier ville benytte seg av sin rett til å kansellere kjøpekontrakten i h.t. kontraktens pkt. 13, dersom kjøpesummen ikke var ordnet innen 25.10.1976 kl. 15.00.

Nevnte pkt. 13 lyder slik:

«Hvis kjøpesummen ikke betales slik som ovenfor bestemt, skal selgerne ha rett til å annullere denne kontrakt, og det deponerte beløp tilfaller i såfall selgerne. Hvis dette ikke dekker hans tap, har selgerne rett til å kreve ytterligere erstatning for ethvert tap og alle omkostninger med 5% renter p.a.»

Den 1.11.1976 hentet Vier skipet i Kristiansund. Etter reparasjoner ble det ved kjøpekontrakt av 31.12.1976 solgt for kr. 725.000,-, altså 75.000,- mindre enn fartøyet var solgt for til kommandittselskapet. - - -

Retten skal bemerke:

I begge sakene er det prinsipale hovedspørsmål om kommandittselskapet var stiftet. Det er anført av Finanskonsults prosessfullmektig at det avgjørende som hindret inngåelse av selskapsavtale var at det ikke var noen komplementar Sandtrans A/S. Det viste seg at det ikke var registrert noe slikt aksjeselskap. Det vises også til Midtbøs brev til Finansdepartementet av 8.10.1976 hvor det bl.a. er anført at «Det var forutsetningen at Sandtrans A/S skulle delta som komplementar i kommandittselskapet. Det har nå oppstått visse problemer i forbindelse med stiftelsen og registreringen av dette selskap». Det står noe uklart hva disse problemer besto i, all den tid selskapet ble registrert samme dag, 8.10.1976. Selve stiftelsen har etter det opplyste foregått i slutten av mai 1976 ifølge fremlagte kopier av stiftelsesdokumentene, og som var satt opp av Midtbø. En bemerker at det kan synes noe påfallende at selskapet er stiftet i generalforsamling 21.5.1976, mens Midtbø har oversendt stiftelsesdokumentene med brev av 28.5.1976. Bernhardsen har forklart at stiftelsen skjedde 21.5.1976 i forbindelse med styremøte samme dag i Grovfjord Fiskeindustri A/S. Ifølge fremlagte kopi av dette styremøte ble det vedtatt at Grovfjord Fiskeindustri A/S skulle være medinteressent i Sandtrans A/S, og det er også protokollert at stiftelsen av Sandtrans A/S skjer i dag. En kunne reise spørsmål om Sandtrans A/S kunne pådra seg rettigheter og forpliktelser før registreringen, jfr. aksjel. §17. I følge denne bestemmelse kunne imidlertid selskapet få rettigheter og forpliktelser som følger av stiftelsesvilkårene, og her være formålet, ifølge stiftelsesoverenskomsten, nettopp som komplementar å medvirke til dannelse av kommandittselskap med formål å overta og stå for drift av fraktfartøyet «Tingholm».

Retten ser det følgelig slik at det var en komplementar Sandtrans A/S, som kunne inngå selskapsavtale med kommandittistene.

Når det gjelder spørsmålet om det eksisterer et kommandittselskap, er det å bemerke at i nærværende sak ikke foreligger en selskapskontrakt som er undertegnet både av kommandittistene og komplementaren, og det er ikke registrert noe selskap. Dette antas ikke avgjørende når det gjelder spørsmålet om kommandittselskapet er gyldig stiftet. Ifølge Augdahls «Kompaniskap», 26 (kap. 3), er gyldigheten av en avtale som går ut på stiftelse av et ansvarlig selskap ikke avhengig av at bestemte former er iakttatt. Avtalen behøver ikke engang være skriftlig. Det vises videre til samme bok 201 hvoretter de regler som er fremstillet i bl.a. nevnte kap. 3, i meget stor utstrekning også må være anvendelig på kommandittselskapet. Når det gjelder nødvendigheten av registrering, uttaler Augdahl 201, at bortsett fra det som fremgår av lov om

Side:1071

firmaregistre §33a og b, blir ikke et kommandittistforhold å sette ut av betraktning fordi om det er uanmeldt. Det vises også til Platous Selskapsrett, utg. 1906, b. I, 186, hvor det i forbindelse med kommentar til handelsregisterlovens §33 heter: «Men i virkeligheten inneholder den mere nemlig anerkjennelse av et ikke anmeldt Commanditselskab, hvilket også fremgår av motivene å ha vært meningen».

Etter det som foran er gjengitt, var en allerede før forhandlingene i Stavanger 24.-2S. mai 1976 kommet langt i forberedelsene til stiftelse av et kommandittselskap. Det er omtvistet hva som har vært sagt om dette under forhandlingene, men det er trolig at det som særlig har vært drøftet som et problem, vesentlig har vært spørsmålet om overføring av lånet i Hetland Sparebank til kjøperne. Således har Simon Møkster som vitne forklart at han forsto det slik at kommandittselskapet allerede var stiftet. Da kjøpekontrakten ble inngått, synes det som det bare har vært spørsmålet om gjelden som «Tingholm» var beheftet med, som har vært stilt opp som en forutsetning.

Nå inntraff det forhold at en av kommandittistene, Ragnar J. Svinningen, trakk seg. Etter hans brev av 17.6.1976. Det er her pekt på to forhold, nemlig det ansvar som ble lagt på kommandittistene, og at Bernhardsen og Hansen var bragt inn som befraktere i stedet for Grovfjord Fiskeindustri A/S. Men det lyktes å skaffe to nye investorer, og de må da ha godtatt de endrete vilkår. Det resulterte da også i at Midtbø i brev av 9.8.1976 til Simon Møkster ga uttrykk for at den endelige eiersammenslutning i selskapet som skulle eie M/S «Tingholm» nå var klar. Det fremgår også av dette brev at låneforholdet var bragt i orden, og at det var gitt Fellesbanken beskjed om hvem som skulle være kontragarantister. Med hensyn til spørsmålet om den endelige ordning er det bare gitt uttrykk for at da to av deltagerne var nye, måtte Finansdepartementets og ligningskontorenes godkjennelse innhentes. Som det fremgår av det foran anførte, samtykket Finansdepartementet, og da må det antas at det heller ikke var noe problem med ligningskontorene. Det bemerkes at ifølge Bernhardsen hadde både han og Hansen tilknytning til Skånland kommune, dette i motsetning til det senere påtenkte komplementarselskap Faco.

Retten er av den oppfatning at når kommandittistene i august/september 1976 underskrev utkast til selskapskontrakt, og sendte dette til Finanskonsult A/S v/Midtbø, så forelå derved en stiftelse av kommandittselskapet. Formålet, nemlig innkjøp og drift av «Tingholm» var uttrykt i avtalen, og kommandittistene var gjort kjent med kjøpekontrakten. Videre var de gjort kjent med forutsetningen om låneforholdet og kravet fra Fellesbanken om kontragaranti. Ved å underskrive selskapsavtalen må de også antas å ha godtatt vilkåret om kontragaranti, dette selv om ikke alle hadde underskrevet selve garantidokumentene. Selskapskontrakten er ikke forelagt Sandtrans A/S til underskrift. Dette antas ikke å være av avgjørende betydning. En må legge til grunn at Finanskonsult A/S v/Midtbø hadde fått fullmakt til, eller som Bernhardsen uttrykte det, frie hender til, å opptre på vegne av Sandtrans A/S. Det fremgår også av at Midtbø i brevet av 9.8.1976 til Møkster, i forbindelse med endret kjøpesum, skrev at «Vi fikk fullmakt til å gå videre med et slikt opplegg.» Denne oppfatning bestyrkes ved at Midtbø i brev av 12.8.1976 til Elcon Leasing A/S uttalte at kontraktsforholdene omkring overtagelse av fartøyet nå var avklaret, og ved at en del av kommandittkapitalen ble bedt innbetalt, og faktisk av alle unntatt en ble innbetalt.

Retten er etter dette blitt stående ved at kommandittselskapet iallfall

Side:1072

august/september 1976 var stiftet, at formålet var innkjøp og drift av «Tingholm» og at alle interessenter da var klar over at kjøpekontrakten vedrørende fartøyet alt var inngått, samt at fartøyet var i drift.

I og med dette må selskapet også være ansvarlig etter kjøpekontraktens pkt. 13 for saksøkerens tap, det er nevnt ethvert tap hvilket antas også å omfatte den positive kontraktsinteresse.

Saksøkerne har fremlagt følgende erstatningskrav: - - -

Sum kr. 349.548,88.

Med hensyn til tapet, har de saksøkte hevdet at de ikke er ansvarlig for tap etter 5.6.1976, dette fordi saksøkerne da kunne og burde tatt skipet tilbake. Videre har de hevdet dels at tapene ikke er godtgjort. dels at det ikke er adekvat årsakssammenheng mellom kontrakten og tapene.

Retten finner at det ikke er grunnlag for å begrense erstatningen til tap Iidt inntil 5.6.1976. Det fremgår av det foran anførte at Midtbø helt til høsten 1976 har hatt god tro på at det ville gå videre med finansieringen, og også gitt uttrykk for det overfor Vier v/Møkster. Vier må ha krav på å få erstattet alt tap som er lidt ved at kontrakten til slutt måtte annuleres.

Når det gjelder oppstillingen over tapene bemerkes at postene 6-12 gjelder det forhold at Vier, angivelig som følge av at kjøpsavtalen ble misligholdt ikke var i stand til å fyldestgjøre sine kreditorer. De hevder at de i den anledning ble påført inkasso-omkostninger, morarenter m.v. Den 14.12.1977 ble det åpnet offentlig akkordforhandling hos Vier, og dette hevdes det var også en direkte følge av misligholdelse av kjøpsavtalen. Retten finner imidlertid at disse krav, og som knytter seg til Viers insolvens, er av en for avledet art til at de kan kreves erstattet. En mener at dette ikke var påregnelig, det foreligger ikke adekvans.

Post 1 og 2 finner retten at Vier har krav på erstatning for. Post 1 er differansen mellom den avtalte kjøpesum og den mindre sum som selgerne senere oppnådde. Post 2 er mannskapshyre i henhold til rettsforlik som Vier måtte betale og som er nevnt i premissene. Post 3 a ansees også godtgjort ved fremlagte fakturaer, og er utgifter påført Vier ved misligholdelsen av kjøpsavtalen. Post 3 b godtas ikke, en vet ikke noe om hvorfor det var nødvendig med reparasjon av gravemaskinen, og om dens tilstand da kjøperne overtok fartøyet. Post 4 godtas, det gjelder forsikringer samt renter og omkostninger på lånet i fartøyet til Hetland Sparebank, og som måtte ordnes ved overdragelsen av fartøyet til ny kjøper. Post 5 gjelder renter og omkostninger vedrørende et lån i Viers privatbolig, det var forutsatt innfridd av banken ved salget av fartøyet, men de maktet ikke det da den kontante del av kjøpesummen ikke ble betalt. Dette hadde imidlertid ingen direkte tilknytning til kjøpsavtalen, og på samme måte som når det gjelder postene 6-12, mener retten at posten ikke kan belastes saksøkerne. Post 13 a og b gjelder bunkers og proviant ved skipets avgang fra Stavanger, det skulle vært betalt av de saksøkte, men er blitt belastet Vier. Dette krav må godtas. Likeledes må godtas post 14 for så vidt angår kr. 1.219,95, flyreise, proviant og havneavgift. Det gjelder bl.a. hjem- reise fra Ålesund etter at fartøyet var overtatt av saksøkte, og utleggene er dokumentert. Derimot kan retten ikke godta posten kr. 9.000,-, en måneds hyre for Lars Marthon og Gunnar Vier. Det finnes ikke godtgjort at slik hyre var avtalt, og de var ombord bare noen dager. Post 15 finner en å måtte godta, det gjaldt nødvendig reise for tilsyn av fartøyet.

Post 16 a-d gjelder utgifter ved hentingen av fartøyet i Kristiansund etter at

Side:1073

kjøpet var hevet. Disse faktiske utgifter er dokumentert, og må belastes de saksøkte.

Post 17 gjelder reparasjon av motor etter at kjøpet var hevet. På samme måte som for post 3 b, vet en ikke årsaken til at reparasjon var nødvendig, og om motorens tilstand ved leveringen av fartøyet. Før Vier gikk i gang med disse reparasjoner, burde de saksøkte vært informert slik at de kunne ivareta sine interesser, f.eks. ved besiktigelse med sakkyndig. Retten finner at posten ikke kan godtas.

Når det gjelder post 18, utgifter til advokat Kluge, må det godtas at Vier er påført utgifter til advokatbistand ved awergelse av arrest m.v. i fartøyet. En har imidlertid ingen oversikt over omfanget av hans arbeid og hvor meget som var rimelig og nødvendig i forbindelse med hevningen av kjøpsavtalen.

Det oppførte beløp synes høyt, og en setter rent skjønnsmessig posten til kr. 12.000,-.

Post 19, besiktigelsesgebyr til Lloyd, er dokumentert ved regning av 8.10. 1976, og denne post må kunne kreves erstattet.

Post 20 gjelder utgifter etter at kontrakten var hevet til slippsetting, flytting av fartøyet, rengjøring, maling, reparasjon av hjelpemotor m.v. Rengjøringen er dels besørget av Viers ektefelle som har ført timelister. En vet imidlertid heller ikke her hva som var nødvendig som følge av de saksøktes drift av skipet, men det må antas at det var nødvendig med endel arbeider. Posten må settes skjønnsmessig, og en setter kravet til kr. 8.000,-.

Det samlede erstatningskrav blir da kr. 260.600,- (skjønnsmessig avrundet). - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Arnt Haarberg, Bjarne Danielsen og Einar Solberg):

Kommandittistene har for lagmannsretten prinsipalt hevdet at kommandittselskapet ikke var stiftet og videre nevnt det subsidiære spørsmål om selskapet var ansvarlig for betalingen av kjøpesummen for M/S Tingholm selv om salget var inngått før stiftelsen. I denne forbindelse bemerkes at byrettens konklusjon i sak nr. 98/77 ikke er påanket fordi domskonklusjonen i denne sak er en funksjon av resultatet i sak nr. 94/77.

Videre har kommandittistene hevdet at hvis kommandittselskapet ikke er stiftet har Vier heller ikke noe krav direkte mot de personer som skulle vært kommandittister og heller ikke mot firmaet Finanskonsult A/S.

Vedrørende spørsmålet om kommandittselskapet er stiftet peker kommandittistene på at det aldri er blitt registrert, men erkjenner at det heller ikke er noen betingelse. Det erkjennes videre at det neppe er nødvendig med skriftlig avtale mellom partene i selskapet, men det må være inngått en bindende avtale. Heri ligger at kommandittistene må ha avgitt en bindende viljeserklæring om at de vil delta i selskapet og dette utsagn må være kommet frem til komplementaren eller en som har fullmakt fra komplementaren. Det pekes på at de første utkast til selskapskontrakt ikke ble underskrevet av noen. Det var først i løpet av perioden august/september at kontrakten ble underskrevet av kommandittistene ved at revisor Andersen reiste rundt og presenterte kontrakten og innhentet underskrifter på denne og kontragarantien som skulle stilles overfor Fellesbanken. I og med kravet om kontragaranti forelå der en ny situasjon i forhold til det opprinnelige prosjekt i det kontragarantien kunne medføre at kommandittistene fikk et personlig og solidarisk ansvar utover sine

Side:1074

kommandittinnskudd. Imidlertid ble selskapskontrakten, etter at den var underskrevet av samtlige kommandittister, utlevert fra revisor Andersen til siviløkonom Midtbø med det uttrykkelige forbehold at Midtbø ikke gikk videre og ikke leverte dokumentet fra seg før alle forutsetninger var oppfylt. Disse forutsetninger skulle etter hva det er opplyst for lagmannsretten bestå i følgende tre:

A. Der skulle eksistere et komplementarselskap.

B. Der skulle foreligge et gyldig bareboat certeparti mellom kommandittselskapet på den ene side og Bernhardsen og Hansen på den andre side.

C. Midtbø skulle forvisse seg om at innbetalingene på dette certepartiet var gått greit.

Da Midtbø imidlertid fant at disse forutsetninger ikke var oppfylt, sendte han ikke selskapskontrakten til Hansen og Bernhardsen. men beholdt den med det resultat at selskapskontrakten aldri er blitt underskrevet av komplementaren. Midtbø kom etter sine undersøkelser til at der ikke var registrert noe komplementarselskap - Sandtrans A/S - og at bareboat certepartiet heller ikke var undertegnet. Ved undersøkelser i Harstad sparebank. som var Sandtrans A/S' bankforbindelse i Harstad, fant Midtbø at der på kontoen bare innestod kr. 5.000,-og at denne - så vidt forstås - også ville komme i underbalanse etter utbetaling av en verkstedsregning for M/S Tingholm. Det vises i den forbindelse til den redegjørelse datert 1.10.1976, som Finanskonsult A/S sendte til kommandittistene i det stiftende selskap, kommandittselskapet Sandtrans A/S & Co.

Det hevdes videre at der ikke foreligger noen endelig viljeserklæring fra kommandittistenes side fordi revisor Andersen hadde tatt ovenfornevnte forbehold overfor Midtbø. - - -

Lagmannsrettens flertall, lagdommerne Haarberg og Solberg, kommer til samme resultat som byretten i hovedanken og kan i det vesentlige tiltre dennes premisser med følgende tilføyelser: Flertallet er enig med byretten i dens syn på stiftelsen av kommandittselskapet, og tiltrer dennes premisser som finnes riktige. Delvis foranlediget av prosedyren for lagmannsretten finner flertallet å burde tilføye:

I tillegg til den litteratur som byretten har vist til, finner lagmannsretten for så vidt angår den teoretiske side av spørsmålet også å burde vise til Platous «Norsk selskapsrett I», 2. utgave side 74.

For lagmannsretten har partene i stor utstrekning festet seg ved spørsmålet om betydningen av at det i dette tilfellet ikke foreligger et dokument som er undertegnet såvel av kommandittistene som komplementaren, og i den forbindelse drøftet spørsmålet om i hvilken utstrekning man i forretningslivet mener å være bundet - eventuelt ubundet - av muntlige avtaler hvor det dreier seg om større beløp. Lagmannsretten finner i den forbindelse grunn til å peke på den utstrakte kutyme som før telexforbindelsene var kommet, hadde utviklet seg såvel innen shipping som forsikring. I disse bransjer var det ikke uvanlig at forretningsavtaler av betydelig omfang ble avgjort over telefon og at partene følte seg fullt bundet av slik avtale selv om det kunne gå noen tid før det skriftlige dokument ble oppsatt. Om denne praksis i stor utstrekning er blitt avløst av telexsystemet er forretningslivets prinsippielle syn på muntlige avtaler neppe endret, og må antas å gi uttrykk for en alminnelig oppfatning blant forretningsdrivende.

Kommandittistene har sterkt fremhevet at det forbehold som ble tatt av

Side:1075

revisor Andersen overfor siviløkonom Midtbø vedrørende utleveringen av selskapskontrakten, samt det forhold at den samme revisor Andersen beholdt kontragarantierklæringen uten å utlevere denne og også uten å skrive under på samme, klart viser at det på det tidspunkt ikke er inngått noen selskapsavtale eller stiftet noe kommandittselskap.

Det er noe uklart for retten på hvilket tidspunkt Andersen tok disse forbehold overfor Midtbø, men flertallet finner på grunnlag av de foreliggende bevis i saken å måtte legge til grunn at på det tidspunkt var allerede kommandittselskapet stiftet og at det hadde påtatt seg den forpliktelse overfor Vier som fremgikk av salgskontrakten vedrørende M/S Tingholm. Flertallet bygger i det vesentlige i denne forbindelse på følgende forhold:

Selv om man legger til grunn at den konstituerende generalforsamling i komplementarselskapet Sandtrans A/S ikke var avholdt den 21. mai 1976, må det dog antas etter Ivar Bernhardsens forklaring at komplementarselskapet i alle fall var stiftet i god tid før Andersens forbehold fremkom. Ligningsattester for de aktuelle kommandittister var tilstillet Hetland sparebank. Betingelsen i salgskontraktens §21 om at nåværende belåning i Hetland sparebank kan overføres til kjøperne, må i realiteten også anses for å være oppfylt. Avdelingssjef Hans Petter Dyrseth i Hetland sparebank har for lagmannsretten forklart at allerede i det første møtet i banken med herrene Midtbø, Møkster og Terje Vier ble betingelsene for overføring av lånet diskutert og Midtbø tilbød da at kommandittistene stillet seg som kontragarantister overfor Fellesbanken. Denne forutsetning finnes også nevnt i brevet av 14. juni 1976 fra Hetland sparebank til Simon Møkster. Det fremgår også av brevet fra Finanskonsult til Simon Møkster, datert 9.8.1976, at låneforholdet tidligere var brakt i orden. Dette låneforhold var i følge nestsiste avsnitt i Finansconsults brev til kommandittistene av 9.6.1976 en forutsetning for undertegningen av selskapsavtalen, og det var som nevnt foran også en forutsetning inntatt i salgsform §21. I brev av 12. august 1976 fra Finansconsult til Elcon Leasing A/S anføres bl.a. «som nevnt er nå kontraktsforholdene omkring overtakelsen av ovennevnte båt avklaret»... og videre... «båten er bareboat-chartret til herrene Ivar Bernhardsen og Bjørn Hansen, henholdsvis Harstad og Grovfjord.»

Flertallet legger i samme forbindelse også vesentlig vekt på at Finansconsult i sitt brev av 12. august 1976 innkaller kommandittinnskuddene i kommandittselskapet. og i brevet avslutter således «De kan bruke kopi av dette brev som bekreftelse på at re-investering har funnet sted». Etter det opplegg som var kjent for alle parter i forretningsavtalen, skulle reinvestering skje ved at kommandittistene skjøt inn sine innskudd i kommandittselskapet, og at dette selskap kjøpte og overtok motorskipet Tingholm for en pris av kr. 800.000,-. Det var også en betingelse fra Finansdepartementets side at skipet i det vesentlige gikk i en nærmere spesifisert fart i Nord-Norge.

Når så kommandittinnskuddene. med unntakelse av Andersens innskudd, innbetales med anvisning om anvendelsen må dette sees som et uttrykk for at kommandittistene var av den oppfatning at reinvestering hadde funnet sted slik som anført ovenfor. I motsatt fall hadde deres innbetalinger ikke den tilsiktede skatterettslige virkning. Forholdene var for øvrig også kjent for kommandittistene, idet det i Finansconsults brev til kommandittistene av 9.6.1976 er uttrykkelig sagt at båten pr. 1. juni gikk inn i det certeparti som hadde vært forutsetningen for prosjektet, samtidig som det også gjøres oppmerksomt på at kontrakten om kjøp av båten er undertegnet.

Side:1076

Hvis kommandittistene fortsatt mente at selskapet ikke var stiftet og at de sto fritt, måtte de enten direkte til Vier eller gjennom Finansconsult v/Midtbø ha gjort Vier oppmerksom på sitt syn på saken slik at Vier kunne innrette seg deretter. Dette har de ikke gjort. Tvert imot har Midtbø overfor såvel Vier som Møkster og sparebanken gitt uttrykk for at det kun var formaliteter som gjenstod og som trakk det hele i langdrag. Det kan ikke sees at det på noe punkt fra Midtbøs side var pekt på at der var realiteter som stilte seg hindrende i veien for prosjektets gjennomførelse.

Etter dette finner flertallet at kommandittselskapet Sandtrans A/S & Co. bestod som selskap like overfor brødrene Vier. Selskapet hadde da også plikt på seg til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til kjøpekontrakten av 24. mai 1976 vedrørende M/S Tingholm - eller eventuelt betale erstatning for manglende oppfyllelse av kontrakten. Lagmannsretten har forstått Viers påstand dithen at det ved en eventuell stadfestelse av byrettens dom ikke er aktuelt å fremme de subsidiære krav mot kommandittistene personlig og eller herrene Bernhardsen/Hansen og firmaet Finansconsult A/S. Etter lagmannsrettens resultat blir det da for flertallet heller ikke nødvendig å drøfte det ansvarsforhold som måtte være oppstått mellom de nevnte rettssubjekter på den ene side og Vier på den annen side. - - -

Lagmannsrettens mindretall - lagdommer Danielsen - er kommet til et annet resultat.

Mindretallet er enig i at det ikke er en betingelse for stiftelse av kommandittselskapet at det foreligger skriftlig avtale mellom komplementaren og kommandittistene, og at heller ikke registrering er nødvendig. En muntlig avtale vil være tilstrekkelig og når det foreligger et tilbud om selskapsavtale vil handlinger eller opptreden fra kommandittistenes side kunne være av en slik karakter at selskapsstiftelse kan foreligge.

Når det gjelder stiftelsen av komplementarselskapet - Sandtrans A/S - er det uklart og usikkert når dette fant sted. Stiftelsesdokumentene er datert 21.5.1976, men etter det som er fremkommet i saken foreligger det antedatering idet utkast til de stiftelsesdokumenter som ble brukt ble sendt med brev av 28.5.1976 fra Midtbø. Selskapet ble først registrert 8.10.1976. Ut fra det syn mindretallet har på kommandittistsiden i den påtenkte selskapsdannelse er det imidlertid ikke nødvendig å komme nærmere inn på spørsmålet om når Sandtrans A/S ble stiftet.

Selv om et kommandittselskap også kan stiftes på annen måte vil det naturlige utgangspunkt i det her foreliggende tilfelle være spørsmål om skriftlig avtale. Det vises til at det her gjaldt betydelige investeringer og at Schau m.fl. var knyttet til annen virksomhet enn shipping. Det ble da også utarbeidet forslag til selskapskontrakt som ble sendt Lars Schau m.fl. for underskrift. Selskapskontrakten ble undertegnet av Schau m.fl. og byretten har funnet dette avgjørende når det gjelder spørsmålet om selskapsstiftelse. Mindretallet har her et annet syn. Det finnes godtgjort at det var revisor Andersen som for de flestes vedkommende foreviste selskapskontrakten for sine klienter for underskrift og at underskriftene skjedde med de forbehold som ble tatt fra revisor Andersens side og som er referert i de ankendes anførsler. Det vises bl.a. til revisor Andersens forklaring ved bevisopptak. Når Midtbø fikk den undertegnede selskapskontrakt var det med det klare forbehold at han ikke gikk videre før alle nevnte forutsetninger var oppfylt. Det vises i denne sammenheng også til at revisor Andersen beholdt garantidokumentet som var

Side:1077

en betingelse for overtagelsen av lånet i Hetland Sparebank og at dette var et vesentlig ledd i finansieringen. Det tillegges også vekt at revisor Andersen i det hele ikke undertegnet garantidokumentet. Mindretallet finner at det var adgang til å ta et slikt forbehold ved undertegnelsen og at det ikke foreligger noen aksept på det tilbud som oversendelsen av selskapskontrakten må sies å være. Finanskonsult A/S v/Midtbø - som skulle ha provisjon av Schau m.fl. for de påtenkte investeringer - behandlet selskapskontrakten internt og i overensstemmelse med det forbehold som var tatt. Etter de undersøkelser som ble gjort ble Schau m.fl. meddelt at det ikke var aktuelt å gå videre med dette prosjekt.

Det blir da videre spørsmål om det var stiftet et kommandittselskap for underskrift med nevnte forbehold fant sted. Det foreligger ikke opplysninger som viser at det skulle foreligge noen muntlig avtale mellom Sandtrans A/S og kommandittistene. Spørsmålet vil da være om Schau m.fl. kan sies å ha opptrådt slik at de må sies å ha akseptert det tilbud som oversendelse av selskapskontrakten er funnet å være. Det er noe uklart når selskapskontrakten ble undertegnet og forbeholdet tatt, men dette må antas å ha skjedd ved månedsskiftet aug./sept. - mest sannsynlig kort tid etter at departementets samtykke av 2.9.1976 ble gitt når det gjaldt SH Busslinjer A/S og Arvid Andersen. Dette innebærer at de fleste av de ankende parter innbetalte til Hetland Sparebank etter at forbeholdet ble tatt og at dette gjaldt den største del av innbetalingene. Mindretallet ser det slik at disse innbetalinger skjer under samme forbehold som allerede var tatt og kan da ikke sees som noen aksept av selskapskontrakten. I tillegg hertil kommer at revisor Andersen i det hele ikke har foretatt noen innbetaling.

Enkelte brev fra Finanskonsult A/S kan tyde på at man var kommet lenger på kommandittistsiden enn hva de ankende hevder. Det vises særlig til brev av 12.8.1976 til Elcon Leasing A/S. Mindretallet finner ikke å kunne trekke slutninger ut fra dette. Midtbø har på vegne av Finanskonsult spilt en meget aktiv rolle for å få selskapskontrakten i stand og har - slik mindretallet ser det - gått lenger i sine brev enn han har hatt dekning for. I den sammenheng skal det også bemerkes at det må antas å ha formodningen mot seg at SH Busslinjer og Arvid Andersen skulle ha inngått på en bindende selskapsavtale på det nevnte tidspunkt, idet søknad om samtykke for disse etter distriktsskatteloven ble sendt 10.8.1976 og departementets samtykke ble gitt 2.9.1976.

Det finnes heller ikke at de ankende på annen måte har opptrådt slik at selskapet må sies å være stiftet. De har således ikke opptrådt i forbindelse med inngåelsen av kjøpekontrakten med Vier. Midtbø har vært tilstede i forbindelse med salgsforhandlingene og møte med Hetland Sparebank. Han finnes imidlertid å ha spilt formidlerens rolle og har ikke hatt noen fullmakt fra de ankende parter. På det tidspunkt kjøpekontrakten ble inngått var for øvrig verken revisor Andersen eller SH Busslinjer aktuelle som kommandittister. De ankende parter er etter hvert blitt orientert om den inngåtte kjøpekontrakt m.m. For de fleste har dette skjedd med brev av 9.6.1976. Det er uklart når revisor Andersen fikk denne orientering, men SH Busslinjer er under enhver omstendighet kommet til senere. Det finnes ikke å være grunnlag for passivitetsvirkninger. Det har tatt atskillig tid før selskapsavtalen ble undertegnet med forbehold, men dette synes særlig å ha sin naturlige forklaring i det forhold at Ragnar Svinningen trakk seg fra prosjektet - fordi dette hadde endret karakter - og at det tok tid å skaffe nye investorer og samtykke fra departementet.

Side:1078

Mindretallet er etter dette kommet til at det ikke er stiftet et kommandittselskap.

Mindretallet finner det nødvendig også å ta standpunkt til de subsidiære spørsmål.

Ivar Bernhardsen og Bjørn Hansen finnes å være erstatningsansvarlige overfor Vier i overensstemmelse med påstanden. De har under salgsforhandlingene opptrådt på vegne av og undertegnet for K/S Sandtrans & Co. A/S. De opptrådte for et selskap som var tilsiktet stiftet, men som ikke ble stiftet, og må i relasjon til selgerne være personlig ansvarlige for avtalens oppfyllelse og de tap som er påført. Etter de foreliggende opplysninger var Bernhardsen og Hansen meget aktive ved kontraktsinngåelsen og når det gjaldt overtagelsen av båten. De har også hatt driften av båten med de følger dette har hatt for Vier.

Når det gjelder Schau m.fl. finnes ikke disse å være erstatningsansvarlige. De har ikke deltatt i kontraktsslutningen og Midtbø var ikke deres fullmektig. De finnes ikke å ha forledet Vier til å inngå kontrakten og de finnes ikke å ha forpliktet seg til å stifte selskapet. Det finnes ikke å kunne bebreides dem som erstatningsbetingende uaktsomhet at de ikke foretok seg noe overfor Vier da de etter hvert ble kjent med kjøpekontrakten og bareboatcertepartiet, og det dro ut med selskapsdannelsen. Det finnes heller ikke at Schau m.fl. ved dette har påtatt seg et solidaransvar for den underskrevne kjøpekontrakt.

Under tvil er mindretallet videre kommet til at heller ikke Finanskonsult er erstatningsrettslig ansvarlig. Midtbø har opptrådt aktivt under inngåelsen av kjøpekontrakten, men det finnes ikke godtgjort at han har garantert for selskapsdannelsen eller det økonomiske eller for øvrig opptrådt slik at firmaet kommer i økonomisk ansvar. Kjøpekontrakten hadde nok ikke kommet i stand uten de opplysninger som ble gitt angående Midtbøs solide klienter, men det finnes ikke at Vier av den grunn er blitt forledet til å inngå kontrakten. Kommandittselskapet var ikke stiftet, og forholdet finnes å måtte sees slik at Vier tok en risiko når det gjaldt de påtenkte kommandittister. Det finnes heller ikke at den senere opptreden av Finanskonsult kan hjemle et ansvar. Finanskonsult har særlig i det nevnte brev av 12.8.1976 gått lenger enn det var dekning for i forhold til Schau m.fl., men brevet var rettet til Elcon Leasing og det er ikke opplyst at Vier hadde kjennskap til dette eller at det har hatt betydning når det gjelder spørsmålet om å ta tilbake M/S Tingholm. Når det gjelder sistnevnte spørsmål skal for øvrig bemerkes at Simon Møkster har forklart at han sa fra til Vier om at de burde ta båten tilbake og at dette skal ha skjedd i juli/august. Sluttelig skal bemerkes at brevet av 9.8. 1976 fra Finanskonsult til Simon Møkster ikke synes å være tillagt noen betydning når Møkster omkring dette tidspunkt har anbefalt Vier å ta båten tilbake. - - -