Rt-1981-1169

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1981-10-15
Publisert:	Rt-1981-1169
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 125B/1981
Parter:	Henny Lie (advokat Leon Larsen - til prøve) Nils Kåre Herland (hjelpeintervenient) mot Samvirke Skadeforsikring A/S (høyesterettsadvokat Jan Hein Eriksen).
Forfatter:	Rynning, Schweigaard Selmer, Endresen, Tønseth, justitiarius Ryssdal
Lovhenvisninger:	Forsikringsavtaleloven (1930) §34

Dom 15. oktober 198I i l.nr. 125 B/1981: Henny Lie (advokat Leon Larsen - til prøve) Nils Kåre Herland (hjelpeintervenient) mot Samvirke

Skadeforsikring A/S (høyesterettsadvokat Jan Hein Eriksen).

Kst. dommer Rynning: Saken gjelder tvist om utbetaling av forsikring etter brann til en forsikringstakers samboer. Forsikringstakeren, Nils Kåre Herland, var kollektivt forsikret i Forsikringsaktieselskapet Samvirke. I henhold til forsikringsvilkårenes §1 gjelder forsikringen for medlemmet og medlemmets ektefelle. Det heter videre i §1: «Som ektefelle regnes også person som medlemmet lever sammen med i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret fremgår at vedkommende har samme bopel som medlemmet.»

Bergen byrett avsa dom i saken den 22. oktober 1979 med denne domsslutning:

«1. Forsikringsaktieselskapet Samvirke er forpliktet til å dekke det tap som er oppstått for Henny Lie på innbo og løsøre i hjemmet i Øvregaten 25, Bergen.

2. Forsikringsaktieselskapet Samvirke betaler innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom sakens omkostninger kr. 13.080,- - trettentusenogåttikroner - til Henny Lie.»

Dommen ble av forsikringsselskapet påanket til Gulating lagmannsrett som den 21. august 1980 avsa dom med denne domsslutning:

«1. Forsikringsaktieselskapet Samvirke frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for byrett eller lagmannsrett.»

Side:1170

Henny Lie har - med Nils Kåre Herland som hjelpeintervenient - påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett.

Det er for Høyesterett opplyst at forsikringsselskapets navn i 1980 ble endret til Samvirke Skadeforsikring A/S.

Etter den forklaring Nils Kåre Herland har avgitt under bevisopptak til bruk for Høyesterett, må det legges til grunn at et fast samboerforhold mellom Henny Lie og Herland bare bestod i den tiden de bodde i felles leilighet i Øvregaten 25, det vil si i tiden fra 1. desember 1976 til brannen inntraffødt xx.xx.1977. Ifølge Herlands forklaring hadde han tidligere ikke fast bopel i Henny Lies leilighet, men han bodde der for en stor del, «stundom ukevis av gangen». I løpet av sommeren 1976 begynte de å gjøre undersøkelser med hensyn til å skaffe seg en større leilighet som de sammen kunne bebo. Herland har videre forklart at de var forlovet. De kjøpte ringer i august 1976, og det var meningen at de ikke bare skulle leve og bo sammen, men at de også skulle inngå ekteskap. De var forlovet i et år etter brannen, men bortsett fra tre ukers tid bodde de da ikke sammen. Herland har forklart at brannen og Henny Lies etterfølgende sykdom var den eneste årsak til at forholdet mellom dem ble brutt.

For øvrig står saken i det vesentlige i samme stilling for Høyesterett som for de tidligere retter, og jeg viser for så vidt til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Henny Lie har - med tilslutning fra Nils Kåre Herland - gjort gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt avgjørende vekt på at Henny Lie ikke har gitt melding til folkeregisteret om at hun hadde samme bopel som forsikringstakeren, Nils Kåre Herland. Bestemmelsen i forsikringsvilkårene om at det skal fremgå i folkeregisteret «at vedkommende har samme bopel som medlemmet», må forstås som en ren bevisregel. Det hevdes at forarbeidene og forhistorien viser at det ikke har vært meningen å stille strengere krav ved kollektiv hjemforsikring enn ved individuell hjemforsikring. Denne siste omfatter forsikringstakerens ektefelle, og den gjelder også for «andre medlemmer av den faste husstand som ikke har egen forsikring». Dette må også gjelde samboende, og det er her ikke stilt som vilkår at det er sendt melding til folkeregisteret.

Det hevdes videre at alle kriterier på et ekteskapslignende forhold mellom Henny Lie og Nils Kåre Herland forelå på tidspunktet for brannen: de hadde felles husholdning, hadde seksuelt samliv, hadde et økonomisk fellesskap, de hadde sammen pusset opp den leilighet de hadde anskaffet og i det hele stått frem utad som et ektepar. Samlivets varighet kan i denne forbindelse ikke tillegges vesentlig vekt. Forsikringsvilkårene stiller ikke krav med hensyn til varighet. I brannforsikringstilfelle ville man havne i den rene vilkårlighet om det skulle stilles et slikt krav.

Det er endelig anført at det ville være høyst urimelig om ikke Henny Lie skulle være omfattet av forsikringen.

Henny Lie, som for øvrig har påberopt de samme anførsler som for de tidligere retter, har nedlagt denne påstand:

«1. Byrettens dom stadfestes.

2. Ankeparten tilkjennes saksomkostninger for alle instanser.»

Side:1171

Forsikringsselskapet hevder at lagmannsrettens dom er riktig.

Når det gjelder den forskjell i forsikringsvilkårene som den ankende part har pekt på, har denne sin bakgrunn i at det ved individuell forsikring er en sumbegrensning, og premien fastsettes individuelt. Ved kollektiv forsikring er premien ens for alle, og det gjelder ingen sumbegrensning. Det er derfor ved disse forsikringer et spesielt behov for å begrense kretsen av medforsikrede. Og det er nødvendig med enkle, udiskutable kriterier. Etter de forsikringsvilkår som var gjeldende i 1976-77, var det etter selskapets oppfatning et absolutt krav at det var meldt til folkeregistret at en samboer hadde samme bopel som forsikringstakeren. Men hvis Henny Lie og Nils Kåre Herland hadde flyttet sammen sommeren 1976 og dette var meldt til folkeregisteret, ville det etter forsikringsvilkårene ikke ha vært noen betingelse at også flytting til leiligheten i Øvregaten 25 var blitt meldt til folkeregisteret.

Med den begrensning som følger av forsikringsavtalelovens §34 - som ikke er påberopt og heller ikke kunne påberopes i dette tilfelle - står partene fritt ved utformingen av de forsikringsvilkår som skal gjelde, og det vil ikke være riktig at domstolene utvider selskapets forpliktelser ut over de vilkår som er fastsatt. Det kan i denne forbindelse nevnes at Samvirke med virkning fra 1. juli 1980 har foretatt den endring i vilkårenes §1 at det enten «i Folkeregisteret fremgår at vedkommende har samme bopel som medlemmet», eller at «det på annen måte godtgjøres at det ekteskapslignende forhold vedvarende har bestått i de siste 2 årene».

Selskapet gjør videre gjeldende at det i dette tilfelle ikke var etablert noe «ekteskapslignende forhold» mellom Henny Lie og Nils Kåre Herland. For det første kan et samboerforhold på to måneders varighet ikke være tilstrekkelig. Men dessuten viser opplysningen om den inngåtte forlovelse at de på den tid brannen fant sted, befant seg på et reelt ment forlovelsesstadium og derfor ikke hadde bestemt seg for et varig ekteskapslignende forhold.

Selskapet, som for øvrig har påberopt de samme anførsler som for de tidligere retter, har lagt ned denne påstand:

«Lagmannsrettens dom stadfestes.»

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten.

Ifølge forsikringsvilkårenes §1 gjaldt forsikringen for godkjente medlemmer av forbund eller fagforening som hadde inngått avtale med Samvirke om kollektiv hjemforsikring for sine medlemmer. Forsikringen gjaldt både for medlemmet og for medlemmets ektefelle. Den gjaldt også for en samboer som medlemmet levde sammen med i ekteskapslignende forhold, men ifølge forsikringsvilkårenes klare ordlyd gjaldt dette bare «hvis det i Folkeregisteret framgår at vedkommende har samme bopel som medlemmet». I den foreliggende sak er det på det rene at denne side av betingelsene ikke var oppfylt, og på samme måte som lagmannsretten finner jeg at forsikringsselskapet da må gis medhold i at den kollektive hjemforsikring som gjaldt for Nils Kåre Herland, ikke omfattet Henny Lie. Jeg viser ellers til den begrunnelse som lagmannsretten har gitt, og som jeg i det vesentlige er enig i.

Side:1172

Det er da heller ikke for meg nødvendig å ta standpunkt til forsikringsselskapets anførsel om at Henny Lie og Nils Kåre Herland i januar 1977 heller ikke levde sammen i et «ekteskapslignende forhold».

Etter dette er jeg kommet til at lagmannsrettens dom må stadfestes.

Forsikringsselskapet har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger.

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom - domsslutningens punkt 1 - stadfestes.

Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er enig med førstvoterende, men vil tilføye at etter min mening var det i dette tilfelle heller ikke etablert et «ekteskapslignende forhold» mellom Henny Lie og Nils Kåre Herland.

Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommer Tønseth og justitiarius Ryssdal. Likeså.

Av by rettens dom (byrettsdommer August Rathke med domsmenn):

Den 30. januar 1977 brente eiendommen Øvregaten 25 i Bergen. Henny Lie og Nils Kåre Herland bodde i en 8 værelses leilighet, ca. 125 kvadratmeter, i huset. De var flyttet dit i november/desember 1976 og hadde fått leie leiligheten etter at Henny Lie hadde svart på annonse. De hadde pusset opp leiligheten og bragt inn i den møbler og utstyr de hver for seg eiet eller hadde anskaffet i fellesskap. Alt gikk tapt ved brannen.

Nils Kåre Herland var forsikret gjennom medlemskap i Norsk Litograf og Kjemigraf Forbund ved kollektiv hjemforsikring i Forsikringsaktieselskapet Samvirke. Sammen med Henny Lie sendte han inn skadeoppgave med samlet beregnet tap ca. kr. 230.000,-. Nils Kåre Herland har godtatt fullt oppgjør for egne eiendeler og 50% av eiendeler eiet i fellesskap med Henny Lie med kr. 80.200,- som er utbetalt til ham.

Etter den felles skadeoppgave beregnet Henny Lie sitt tap til kr. 137.000,-. Hun hadde brannforsikring i Forsikringsaktieselskapet Vesta på kr. 30.000,- som er utbetalt.

For det tap som ikke er dekket av Vesta, krevde Henny Lie erstatning fra Samvirke under henvisning til at hun bodde sammen i ekteskapslignende forhold med Nils Kåre Herland i Øvregaten 25 da huset brente.

Samvirke har avvist erstatningskravet idet selskapet hevder at etter vilkårene for kollektiv hjemforsikring i selskapet, dekkes ikke hennes tap av Nils Kåre Herlands forsikring. - - -

Retten tar først standpunkt til om saksøkeren og Nils Kåre Herland levet sammen i et ekteskapslignende forhold på tidspunktet for brannen i Øvregaten 25.

Saksøkeren hadde fra våren 1976 en mindre leilighet i Munkebottsveien 49. Nils Kåre Herland hadde leilighet i Bjørndalsskogen 51, Bjørndalstræet. Denne leiligheten leiet han ut. Nils Kåre Herland bodde sammen med saksøkeren i Munkebottsvei 49. Til å begynne med synes samboforholdet ikke å ha vært fast. Det er opplyst at huseieren ikke ønsket et slikt forhold. Fra forsom-

Side:1173

meren 1976 bodde de imidlertid fast sammen og dette uten avbrudd til brannen inntraff. l henvendelsen om leiligheten i Øvregaten 25, gir saksøkeren uttrykk for at leiligheten skulle bebos av henne og Nils Kåre Herland. De flyttet inn sammen med sine eiendeler og skaffet seg nye i fellesskap. Sammen pusset de opp leiligheten over et par måneder. Saksøkeren og Nils Kåre Herland var ringforlovet, og det vil si at de overfor sine bekjente erklærte at de ville inngå ekteskap. De bodde imidlertid i samme leilighet, «delte bord og seng», hadde fast seksuelt forhold til hverandre, planla en fremtid basert på dette samliv og tok konkrete skritt for å få gode vilkår for sitt fellesskap blant annet gjennom boligforholdene. Retten synes at deres forlovelse bekrefter at de tok det ekteskapelige samliv på forskudd fordi de var sikker på hverandre i at et fast og varig forhold var tilstede.

Retten finner etter dette at saksøkeren og Nils Kåre Herland levet sammen i et ekteskapslignende forhold på tidspunktet for brannen.

Etter brannen har det ikke lykkes for saksøkeren og Nils Kåre Herland å skaffe seg tilfredsstillende fellesbolig. Saksøkeren har psykiske problemer og har av den grunn periodevis vært innlagt på sykehus. Nils Kåre Herland har i retten gitt uttrykk for at de tar sikte på å gjenoppta samlivet så snart som forholdene gjør dette mulig.

Retten må dernest ta standpunkt til om saksøkeren ikke omfattes av Nils Kåre Herland sin kollektive hjemforsikring fordi det ikke fremgår av folkeregisteret at saksøkeren hadde samme bopel som ham.

Hverken saksøkeren eller Nils Kare Herland hadde meldt til Bergen folkeregister at de var flyttet til Øvregaten 25. Nils Kåre Herland hadde således registrert bopel i Bjørndalsskogen 51, mens saksøkeren var registrert i Munkebottsvei 49. Det er enighet mellom partene om at begge bodde i Øvregaten 25 på brann-tidspunktet og Nils Kåre Herland har fått utbetalt sin erstatning på denne bopel.

I dokumentert brosjyre om saksøktes vilkår og bestemmelser for kollektiv hjemforsikring er det i §1 fremhevet følgende vilkår:

«Som ektefelle regnes også person som medlemmet lever sammen med i ekteskapslignende forhold, hvis det i folkeregisteret fremgår at vedkommende har samme bopel som medlemmet.»

Saksøkte har i brosjyre kommet med merknad til bestemmelsen om hvem forsikringen gjelder for idet saksøkte finner at det i praksis vil kunne oppstå tvilstilfeller. Om ekteskapslignende forhold sier merknaden:

«Forsikringsmessig blir kvinne og mann som lever sammen i ekteskapslignende forhold uten å være gift å betrakte som ektefeller. Person som lever i et slikt forhold vil således i disse vilkår ikke bli betraktet som ugift.»

Det er i merknaden ikke vist til at det må fremgå av folkeregisteret at medlemmet og samboeren har samme bopel. Dette svekker etter rettens mening den fortolkning av vilkårene at registrering i folkeregisteret er et selvstendig vilkår som må foreligge i tillegg til at det er et faktisk ekteskapslignende forhold, for å få forsikringsdekning.

I nærværende sak finner retten at både saksøkeren og Nils Kåre Herland sin unnlatelse av å melde flytting til folkeregisteret var sommel. Tidligere hadde begge vist likegyldighet med å melde flytting, således gikk det nærmere et halvt år før saksøkeren meldte sin flytting fra Haugesund til Munkebottvei 49 og Nils Kåre Herland synes ikke å ha meldt flytting fra sin leilighet i Bjørndalsskogen

Side:1174

51. Unnlatelse av flyttemelding var etter rettens oppfatning ikke uttrykk for at en av dem ikke ville bekrefte sitt samboforhold gjennom en offentlig registrering av bopel.

Kravet til folkeregister-registrering er etter dette i nærværende sak et rent formelt krav. Folkeregisteret har som sin oppgave blant annet å identifisere personer og deres bopel. I denne egenskap er registrene et bevismiddel. Den henvisning som saksøktes forsikringsvilkår har til folkeregister-registrering, kan retten bare gi virkning for denne funksjon til folkeregisteret. På samme måte som Nils Kåre Herland har fått dekket sin skade på faktisk, men ikke registrert bopel Øvregaten 25, må også saksøkeren få dekket sin skade der.

Retten må endelig ta standpunkt til om saksøkte skal dekke skade på fotoutstyr og malerier.

Etter forsikringsvilkårene omfatter forsikringen innbo og løsøre i hjemmet. Saksøkeren hadde fotoutstyr, fotografier og malerier som retten finner ikke kan omfattes av en hjemforsikring. Det gjelder en malerisamling på 30 malerier beregnet på utstilling og fotoutstyr og fotografier tilknyttet yrkesfotografering. Det må imidlertid bero på et skjønn, som retten ikke er anmodet om å foreta, i hvilken utstrekning noen av maleriene og fotoutstyret må ansees som tilhørende dette hjemmet. Retten vil bemerke at i den leiligheten på 8 værelser som brente, var det naturlig som innslag i hjemmet at det var mange malerier og fotografier skapt av saksøkeren. Ut fra saksøkerens interesse for fotografering var det også naturlig at det i hjemmet var noe avansert fotoutstyr. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Oskar Hadnes. Bjarne Danielsen og byskriver Johan Mevatne): - - -

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten.

Tvisten gjelder om Nils Herlands kollektive hjemforsikring også omfatter Henny Lie. Den aktuelle brann inntraff i januar 1977 og det er forsikringsvilkår av 1. juli 1976 som regulerer forholdet. Før disse vilkår ble vedtatt gjaldt følgende bestemmelse angående hvem som var forsikret.

«Forsikringen gjaldt for godkjente medlemmer av forbund eller fagforening som har inngått avtale med Samvirke om Kollektiv hjemforsikring for sine medlemmer. Forsikringen gjelder medlemmet og for medlemmets ektefelle. Hjemmeværende ugifte barn omfattes også av forsikringen såfremt de ikke har egen forsikring. Den gjelder også for andre husstandsmedlemmer hvis ikke annen forsikring foreligger, når disse forsørges av forsikringstakeren eller er ansatt som hushjelp i dennes private tjeneste.»

På bakgrunn av de ekteskapslignende samlivsformer som etter hvert hadde utviklet seg ble det - i 1975 - innen Samvirke tatt opp drøftelse angående endring av vilkårene. Spørsmålet ble herunder drøftet i et produktkomitemøte 14.5.1975 og i referatet heter det bl.a.:

«Det var enighet i komiteen om at vi i våre vilkår for Kollektiv hjem- og Gruppehjemforsikring skal foreslå inntatt bestemmelser om at forsikringen også gjelder for mann/kvinne som lever sammen i ekteskapslignende forhold, under forutsetning at vedkommende i Folkeregisteret er angitt som medlem av husstanden.»

Det ble så utarbeidet følgende forslag til tekst i den del av vilkårenes §1 som er av interesse:

Ǥ1. Hvem forsikringen gjelder for.

Forsikringen gjelder for godkjente medlemmer av forbund eller fagforening

Side:1175

som har inngått avtale med Samvirke om Kollektiv hjemforsikring for sine medlemmer. Forsikringen gjelder for medlemmet og medlemmets ektefelle. Som ektefelle regnes også person som medlemmet lever sammen med i ekteskapslignende forhold, og det i Folkeregisteret er angitt at vedkommende er med i medlemmets husstand.»

Den endelige utforming fikk denne ordlyd:

Ǥ1. Hvem forsikringen gjelder for.

Forsikringen gjelder for godkjente medlemmer av forbund eller fagforening som har inngått avtale med Samvirke om Kollektiv hjemforsikring for sine medlemmer. Forsikringen gjelder for medlemmet og medlemmets ektefelle. Som ektefelle regnes også person som medlemmet lever sammen med i ekteskapslignende forhold, hvis det i Folkeregisteret framgår at vedkommende har samme bopel som medlemmet.»

Det fremgår av forarbeidene til endringen at denne ble gjort for å fange opp ekteskapslignende forhold og at endringen representerte en stadfestelse av den praksis som skadeavdelingen etter hvert hadde etablert. Angående denne praksis er opplyst at den baserte seg på at det forelå et ekteskapslignende samlivsforhold, at vedkommende hadde samme adresse som forsikringstakeren og at dette også var meldt til folkeregisteret.

Lagmannsretten finner at vilkårene i §1 er klare i sin ordlyd. Såvel selve utformingen som de foreliggende forarbeider til bestemmelsen viser at det er stillet opp kumulative vilkår. De som lever sammen med medlemmet i et ekteskapslignende forhold omfattes av forsikringen hvis det fremgår av folkeregisteret at vedkommende har samme bopel som medlemmet. Ordlyden er entydig og gir ikke rom for noen fortolkning. Den endring som ble gjort fra forslaget og til hvis dekker samme realitet, men fremhever kanskje i noen grad det ytterligere vilkår. Det som eventuelt kan skape noen uklarhet er at merknaden til bestemmelsen ikke uttrykkelig gjentar vilkåret om registrering i folkeregisteret. Dette kan sies å være uheldig, men selve bestemmelsens innhold må være avgjørende.

Det er anført at dommer som bygger på at ekteskapslignende forhold betraktes på samme måte som om formelt ekteskap forelå må få betydning for løsningen av den foreliggende tvist. Det er bl.a. vist til Rt-1975-50. De påberopte dommer gjelder tolking av lovbestemmelser og de anførte synspunkter kan ikke sees å være avgjørende i den foreliggende sak. Samvirke har tatt opp de forsikringsproblemer som knytter seg til forskjellige samlivsformer og har utvidet sin kollektive hjemforsikring i pakt med den praksis som det er opplyst var etablert. Selv om det er satt grenser - som muligens kan hevdes å burde vært trukket på annen måte - må disse grenser i prinsippet respekteres. I tillegg til kravet om ekteskapslignende forhold er det etablert et formelt krav, en form for registrering. Hvis det ikke skulle være adgang til å stille et slikt krav i en forsikringsavtale måtte dette bero på lovhjemmel, f.eks. i tilknytning til lovregulering av samlivspartneres rettslige stilling.

Formelle regler vil kunne ha uheldige sider og det vil også kunne gjelde en bestemmelse om at registrering i folkeregisteret er nødvendig. På den annen side kan det anføres reelle grunner for et slikt vilkår. Det vil bl.a. skape større klarhet og enklere løsninger når det gjelder hvem som omfattes av forsikringen. Den form for registrering som er krevet er man også pliktig til å foreta etter lov om folkeregistrering. Under enhver omstendighet er det normalt ikke domstolenes sak å vurdere de vilkår som oppstilles. Det skal i den sammenheng

Side:1176

bemerkes at spørsmålet om tilsidesettelse av vilkåret etter FAL. §34 ikke er reist i saken.

Det er på det rene at vilkåret om registrering i folkeregisteret ikke er oppfylt, og Henny Lie omfattes da ikke av Nils Herlands kollektive hjemforsikring. Ut fra lagmannsrettens syn er det da ikke nødvendig å ta standpunkt til spørsmålet om det forelå et ekteskapslignende forhold. - - -