Rt-1981-358

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1981-03-06
Publisert:	Rt-1981-358
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 30B/1981
Parter:	Kst.statsadvokat Arne Fliflet, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman).
Forfatter:	Endresen, Michelsen, Schweigaard Selmer, Røstad, Bølviken
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §255, §162, §256, §317, §318, §52

Dommer Endresen: Ofoten herredsrett avsa den 17. oktober 1980 dom med denne domsslutning:

«A, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av strl. §255, jfr. §256 til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager. I medhold av strl. §52 flg. utsettes straffens fullbyrdelse med en prøvetid av 2 - to - år.

Han dømmes til å betale til Statskassen en bot stor kr. 1.000,- - ettusenkroner - eller hvis boten ikke betales, til en straff av fengsel i 5 - fem - dager.»

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.

Statsadvokaten i Nordland har påanket dommen til Høyesterett på grunn av straffutmålingen. Det anføres i anken at av hensyn til den alminnelige lovlydighet og til polititjenesten burde fengselsstraffen vært gjort ubetinget, og den burde også vært satt høyere.

Jeg er kommet til at anken delvis må tas til følge.

Det dreier seg om underslag av pengebeløp innkassert som bøter i henhold til forenklede forelegg. Underslaget er foretatt av en politibetjent i tjeneste. Overfor en slik handling begått av en offentlig tjenestemann finner jeg at det bør reageres med en ubetinget fengselsstraff. Jeg kan heller ikke i domfeltes personlige forhold finne tilstrekkelig holdepunkt for å opprettholde fengselsstraffen som betinget.

Det dreier seg imidlertid om et relativt beskjedent beløp, og det er gått noe lang tid siden det straffbare forhold fant sted. Domfelte er sluttet i politiet og kommet over i et nytt yrke. Det underslåtte beløp er tilbakebetalt.

På denne bakgrunn finner jeg ikke grunnlag for å sette fengselsstraffen høyere.

Når den idømte fengselsstraff gjøres ubetinget, må boten falle bort.

Jeg stemmer for denne

dom:

I herredsrettens dom gjøres disse endringer:

1. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen går ut.

2. Boten faller bort.

Side:359

Dommer Michelsen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Schweigaard Selmer, Røstad og Bølviken: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver H. J. Hallvang med domsmenn): - - -

Retten legger følgende saksforhold til grunn for sin avgjørelse:

Tiltalte ble innbeordret til tjeneste i utrykningspolitiet fra 22.04.1979. Han hadde da nesten 5 års tjeneste i politiet når medregnes aspiranttjenesten og oppholdet ved Statens politiskole.

Den første uken i UP-tjenesten gjennomgikk han en ukes kurs på Hurdalssjøen hvor det ble undervist bl.a. i utferdigelse av forenklede forelegg. Justisdepartementet har 1. august 1977 fastsatt «Instruks for bruk av forenklet forelegg i trafikksaker». Tiltalte har forklart at denne instruks ikke ble gjennomgått på kurset, men etter bevisføringen legger retten til grunn at instruksen var til stede på kurset og ble gjennomgått.

Ved utferdigelsen av forenklet forelegg brukes blankett som er utferdiget av Justisdepartementet. Foreleggssettet består av fire enheter: Originalforelegget, gjenpart av forelegget, registerkort og postgiro-innbetalingskort. Samtlige enheter er påført samme nummer. Hver blokk inneholder 15 foreleggsenheter og den enkelte tjenestemann får utlevert et grønt plastomslag hvor blokken plasseres. Foreleggsmyndighet gis den enkelte tjenestemann av vedkommende politimester, eller Utrykningssjefen når det gjelder UP-mannskaper. Tiltalte ble meddelt slik myndighet av Utrykningssjefen og ble utstyrt med foreleggsblokk m.v. for sin tjenestegjøring i UP med stasjon i Nord-Norge. - - -

Når det konstateres overtredelser av forskjellig art - kanskje spesielt fartsoverskridelser - utferdiges forenklet forelegg på stedet når vilkårene herfor foreligger. Forelegget underskrives av tjenestemannen, og trafikanten gis anledning til å vedta det ved å skrive sitt navn i rubrikken for vedtakelse. Originalforelegget og postgiro-innbetalingskort i utfylt stand overleveres trafikaten. For UP's tjenestemenn gjelder at disse skal sende foreleggsgjenparten og registerkortet (som begge er utfylt ved gjennomslagsskrift) til Utrykningspolitiets kontor i Oslo. Kontoret videresender dette til vedkommende politikammer, hvor forelegget undergis kontroll og kontormessig behandling som om det var utferdiget av politikammerets egne tjenestemenn.

Bøter som er ilagt av tjenestemenn i UP, skal betales til politikammeret i det distrikt hvor bøteleggingen har funnet sted. Tjenestemannen fyller ut pestgiroinnbetalingskortet med vedkommende politikammers navn, adresse og postgirokonto.

Når det gjelder betaling av den ilagte bot, har Instruksen en særskilt bestemmelse i punkt 7. Det heter her:

«Botlagte forutsettes normalt å betale boten ved hjelp av det mottatte postgiro-innbetalingskort. Tjenestemannen må ikke ta imot betaling på stedet. Dette gjelder likevel ikke under trafikkontroller hvor det er opprettet særskilt bøtekasse på stedet.»

I Narvik og Bodø politidistrikt har praksis med hensyn til betaling av bøter ilagt ikke-nordiske borgere vært en annen, og for så vidt i strid med gjeldende instruks. I noen tid - sannsynligvis noen år - har tjenestemenn ved de nevnte politikamre samt UP-tjenestemenn som har gjort tjeneste i disse

Side:360

distrikter - praktisert den ordning å innfordre de ilagte bøter på stedet når det gjaldt tyskere, franskmenn m.v. Det er på det rene - i et hvert fall for Narvik politidistrikts vedkommende - at denne praksis har vært kjent av politikammerets ledelse og bifalt av denne. Det har ikke vært utstedt noe skriftlig direktiv om denne innfordringsmåte, men den har vært vel kjent blant tjenestemennene. Det var likeledes en klar forutsetning at pengene som ble innfordret, straks eller snarest mulig skulle sendes fra nærmeste postkontor til vedkommende politikammer - eller ved kontrollens avslutning medbringes til politikammerets kasserer direkte sammen med postgirotalongene. - - -

Under sin tjenestegjøring i Narvik politidistrikt fra mai 1979 og utover sommeren/høsten legges til grunn at også tiltalte ble kjent med den nevnte innfordringspraksis overfor ikke-nordiske borgere. Han har selv forklart dette og at han innfordret flere beløp fra utlendinger av nevnte kategori. Han har imidlertid også forklart at han ikke flkk noen beskjed om hvordan pengene skulle behandles. Retten legger dog til grunn at tiltalte gjennom sitt nære samvær med andre tjenestemenn under de forskjellige kontroller, var fullt klar over at forutsetningen for innfordringen av bøter var at bøtepengene snarest mulig skulle sendes til vedkommende politikammer og at bøtene ble innfordret på vegne av politikammeret.

Tiltalte har da også til dels forholdt seg slik.

Fremlagte postkvitteringer viser således at tiltalte ved forskjellige anledninger har sendt innfordrede bøter til Narvik politikammer, nemlig 4.7.1979 kr. 450,-fra Innhavet, 9.7.1979 kr. 450,-og kr. 600,-fra Bodø, 25.7.1979 kr. 300,- og kr. 300,- fra Innhavet og samme dag kr. 300,- og kr. 150,- fra Storjord. Endelig viser kvittering av 22.6.1979 fra postverket i Mo at han har sendt kr. 300,- til Helgeland politikammer, Mosjøen.

Etter at denne sak kom opp, ble praksis endret. Politimesteren i Narvik utferdiget 2.10.1979 følgende ordre:

«Forenklede forelegg - Narvik politikammer.

Under henvisning til pkt. 7 i instruks for forenklede forelegg innskjerpes at det ikke er tillatt å innkassere penger fra trafikanter som blir ilagt forenklet forelegg, uten at det er opprettet bøtekasse på stedet. Dette gjelder både innog utlendinger.

Slik bøtekasse blir ikke å opprette uten etter bestemmelse av politimesteren i Narvik.» - - -

Politiførstebetjent Karl Bendiksen ved Narvik politikammer (9. vitne) har forklart at praksis har vært at ikke-nordiske borgere ble avkrevet boten på stedet. Tidligere hendte det at man under kontroller hadde med seg en kontordame som hadde bøtekassen og tok imot på stedet, men på grunn av vanskelig økonomi har tjenestemennene i de senere år overtatt innkasseringen av bøtene. Systemet har virket bra. Bøterestanser i forbindelse med radarkontroller utgjorde i 1978 kr. 5.100,-, i 1979 kr. 5.800,-, mens de i 1980 utgjør kr. 15.100,-. På grunn av politimesterens foran siterte ordre av 2.10.1979 er innfordring av bøter på stedet ikke foretatt i 1980. Antall utferdigede forelegg har vært omtrent det samme i de nevnte år - faktisk noe lavere i 1980.

Ifølge vitnet har bakgrunnen for den tidligere praksis nettopp vært det forhold at ikke-nordiske borgere slapp så mye lettere enn nordmenn og andre

Side:361

skandinaver. Det foreligger ingen avtaler med ikke-nordiske land om innfordring av bøter. I mange tilfelle blir derfor bøtene ikke betalt. Politikammeret foretar seg intet med disse sakene. Bøtene blir avskrevet i regnskapet etter 3 år (med statsadvokatens velsignelse). - - -

Ad. tiltalebeslutningens post I.

Det er bevist og for øvrig innrømmet av tiltalte at han i tidsrommet 23. juli-17. august 1979 har utstedt i alt 10 forenklede forelegg mot utlendinger bosatt utenfor Skandinavia hvor han innkrevet bøtene på stedet. Det samlede beløp herav utgjorde kr. 3.450,-. Samtlige kontroller fant sted i Narvik politidistrikt - nemlig 23., 25. og 27. juli på Hamarøy og l5.-17. august på Hamarøy, i Lødingen, Tjeldsund og Evenes.

Den 23. juli innkasserte han kr. 600,-, den 25. juli kr. 450,-og den 27. juli to beløp å kr. 300,-, tilsammen kr. 1.650,-. Han unnlot å innbetale beløpene på nærmeste postkontor - heller ikke gjorde han noe forsøk på å få beløpene betalt direkte til Narvik politikammer.

Tiltalte har forklart at årsaken til dette var at han ikke fikk anledning til å komme på noe postkontor. Han gjorde en del forsøk, men postkontorene var da stengt. Pengene hadde han oppbevart i en konvolutt - som enten lå i politibilen eller lå i hans jakke når han ikke var i bilen.

Etter bevisføringen legger retten til grunn at det ikke var noen vanskeligheter for tiltalte å komme til et postkontor i den vanlige åpningstid. Tjenestetiden for UP-mannskapene må anses å være noe fleksibel - og retten finner bevist at tiltalte med letthet kunne nådd et eller annet postkontor samme dag eller en av de nærmeste påfølgende dager. I denne forbindelse viser retten til at tiltalte den 25. juli sendte penger fra både Innhavet og Storiord postkontorer. På dette tidspunkt hadde han innkassert de ovenfor nevnte kr. 600,- den 23. juli, men han unnlot å sende beløpet.

Tiltalte har forklart at han aldri har hatt til hensikt å beholde de innkasserte penger. Han var klar over at pengene skulle til vedkommende politikammer.

Retten finner ikke å kunne feste lit til tiltaltes forklaring når det gjelder hans hensikt. Retten anser tiltaltes unnskyldning med at han ikke fikk anledning til å komme til et eller annet postkontor som den rene utflukt.

Tiltalte hadde 27. juli tjeneste etter den oppsatte plan fra kl. 10.00 til kl. 18.00. De aktuelle forelegg denne dag ble utferdiget på Ulvsvåg (kl. 11.01) og på Oppeid (kl. 11.51). Tjenesten fortsatte med fartskontroller og overvåkning på E-6 frem til Fauske og derfra etter riksvegen til Bodø hvor tjenesten ble avsluttet for dagen. På denne strekning er det flere postkontorer.

I de påfølgende 4 dager hadde tiltalte fri fra tjenesten og oppholdt seg i Bodø - deretter fortsatte tjenesten i Bodø og distriktet omkring.

Retten finner bevist at tiltalte hadde full anledning til å innbetale beløpene, men at han har unnlatt dette.

Det er nødvendig å se på tiltaltes handlemåte i denne forbindelse med hva han senere foretok seg i tjenesten.

I tidsrommet 15.-18. august 1979 er han igjen som nevnt på kontroller i Narvik politidistrikt. I løpet av den 15., 16. og 17. august utferdiget han 6 forenklede forelegg mot ikke-nordiske statsborgere og innkasserte ialt bøter med kr. 1.800,-. - - -

Heller ikke dette beløp ble innbetalt av tiltalte på postkontor eller direkte til politikammeret i Narvik. Hans unnskyldning for unnlatelsen er den samme

Side:362

som tidligere.

Retten peker her på at tjenesten ble avsluttet fredag 17.8.1979 kl. 18.00. Av tiltaltes egen innberetning til Utrykningspolitiet fremgår at overnatting fant sted i Narvik. Tiltalte har imidlertid forklart at han overnattet på en campingplass i Ballangen ca. 4 mil sør for Narvik. Dette av økonomiske grunner. Tjenesten lørdag den 18. august begynte for tiltalte kl. 13.00. Ifølge opplegg for trafikkontroll ved Narvik politikammer skulle UP-patruljen med tiltalte møte frem på politikammeret kl. 14.00.

Narvik postkontor er åpent på lørdager frem til kl. 13.00 og Ballangen postkontor har åpent frem til kl. 12.30 på lørdager. Retten legger således til grunn at det ikke var noen vanskelighet for tiltalte å få sendt de innkasserte penger til politikammeret denne lørdagen. Til dette må tilføyes at tiltalte senere har hatt flere anledninger til å betale beløpet, men han har ikke gjort det.

Tiltalte har til sitt forsvar anført at de utferdigede postgirotalonger etter Narvik-oppholdet er kommet bort for ham. Han har lett etter dem, men ikke funnet dem, og han har senere nevnt dette forhold for kolleger (l. og 3. vitne).

Retten finner heller ikke å kunne feste lit til tiltaltes forklaring på dette punkt. Det anses bevist at postgiro-innbetalingskortene har befunnet seg i patruljebilen hele tiden inntil 1. vitne tok dem frem av patruljebilens dokumentveské under et opphold i Bardu 27.09.1979. Han oppdaget omslaget til tiltaltes foreleggsbok i et av rommene i vesken, og inne i omslaget lå de nevnte innbetalingskort. Forholdet ble rapportert til distriktsleder Strøm, Tromsø, og likeledes til tjenestemenn ved Narvik politikammer som brakte det videre til politikammerets ledelse. Tiltalte fikk underretning pr. telefon fra Strøm mandag den 1.10.1979 om morgenen. Tiltalte var da på politikammeret i Bodø. - - -

Retten finner det således bevist at tiltalte i vinnings hensikt har beholdt de innkasserte penger, at han ikke har oppbevart dem i særskiJt kasse, men latt dem inngå i sin egen pengebeholdning og brukt dem selv - enten ved vanlig forbruk eller ved innsetting på egne konti i banker.

Dette gjelder også et beløp på kr. 450,- som tiltalte innkasserte den 1.9.1979 under en radarkontroll i Bodø politidistrikt. Ca. 1 uke etter han mottok beløpet fra vedkommende utlending, var tiltalte på Bodø politikammer og ville innbetale beløpet. Tiltalte hadde imidlertid ikke med seg postgiroinnbetalingskortet og 6. vitne, Kari Alm som arbeider ved kassakontoret, ville ikke ta imot beløpet idet botlagtes navn manglet. Tiltalte hadde senere nevnt det i forbifarten overfor vitnet at han ikke hadde betalt. Han unnlot imidlertid å komme med innbetalingskortet og pengene inntil det omhandlede forhold fra Narvik politidistrikt var blitt avdekket. Beløpet kr. 450,-, ble innbetalt av tiltalte den 3.10.1979 - for øvrig samme dag som han ble avhørt av 11. vitne - politibetjent Anton Fagerbakk fra Narvik og selv skrev egenrapport om saken til Utrykningssjefen.

Ifølge 7. vitne, Torunn Larsen, kontorassistent, fører bøtejournalen ved Bodø politikammer, kom tiltalte til hennes kontor tidlig på dagen den 3.10.1979 og ønsket å se de forelegg han hadde utferdiget. Tiltalte fant det forelegg han lette etter og noterte seg de nødvendige opplysninger. Retten legger til grunn at opplysningene gjaldt forelegget utstedt 1.9.1979 mot en

Side:363

herr Lippert fra Tyskland og hvor tiltalte som nevnt hadde innkassert kr. 450.-.

På tross av tiltaltes opplysninger til vitnet Alm om det nevnte beløp, finner retten bevist at tiltalte ved den etterfølgende unnlatelse av å innbetale beløpet har gjort seg skyldig i underslag. Han har beholdt beløpet i vinnings hensikt og latt det inngå i sin egen pengebeholdning.

Tiltaltes forhold rammes av strl. §255. Retten finner imidlertid at forholdet også må henføres under strl. §256 som grovt underslag. Tiltalte var ved anledningen offentlig tjenestemann. Han hadde nesten 5 års tjeneste i politiet bak seg. En politimann er satt til å overvåke lov og orden i samfunnet. Ved sin handlemåte har tiltalte brudt den særlige tillit som følger med en politimanns stilling. Det underslåtte beløp er ikke betydelig, men tillitsbruddet er i denne sak helt avgjørende for forholdets henføring under strl. §256.

Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 30 dager.

I skjerpende retning vites intet spesielt å anføre. Det legges for så vidt vekt på at tiltaltes stilling som politimann allerede er tatt i betraktning ved forholdets henføring under strl. §256:

I formildende retning er tatt noe hensyn til at forholdet med innkassering av bøter på stedet var i strid med Justisdepartementets instruks og også med den opplæring tiltalte som UP-mann hadde fått før tjenestens begynnelse. De respektive politikamres ledelse har det fulle ansvar for den praksis som således ble fulgt, men retten finner at politiledelsen burde ha fulgt opp den irregulære praksis med en nøyere kontroll.

Retten finner - om enn under tvil - at straffen kan gjøres betinget. Det legges vekt på det som foran er anført under formildende omstendigheter. Videre tar retten i betraktning at tiltaltes kone venter barn nr. 2, at tiltalte - som har sluttet i politiet - er i startfasen med hensyn til ny stilling som flyver i et småflyselskap og at en soning av straffen vil måtte få store konsekvenser for hans arbeidssituasjon.

Retten er klar over at Høyesteretts praksis er streng i saker av denne karakter, men finner at forholdene i nærværende sak likevel er så vidt spesielle at det må kunne forsvares å gjøre straffen betinget. Verken hensynet til den alminnelige lovlydighet eller hensynet til å avholde denne tiltalte fra å begå nye straffbare handlinger, antas å gjøre det påkrevd med fullbyrdelse av straffen. Tiltalte innbetalte kr. 3.450,- til Narvik politikammer den 9.10.1979.

Når fengselsstraffen gjøres betinget, finner imidlertid retten at tiltalte bør idømmes en bot til statskassen i tillegg. Boten settes til kr. 1.000,-, subsidiært 5 dagers fengsel, jfr. strl. §52 nr. 4. - - -

Side:364

Straffelovens §162, første og annet ledd og §318 første ledd, jfr. §317 første ledd - straffutmåling. En 31 år gammel spansk statsborger ble i lagmannsretten dømt til 3 års fengsel. Han hadde i sin leilighet oppbevart minst 6 kg. hasjisj og marihuana og hadde fra personer med tilknytning til narkotika milj mottatt gjenstander (verdi ca. 23.700 kroner) som skrev seg fra tyverier. Hans anke over straffutmålingen ble under dissens (4-1) forkastet.