Rt-1981-372
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1981-03-14 |
| Publisert: | Rt-1981-372 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 48/1981 |
| Parter: | Statsadvokat Thorbjørn Gjølstad, aktor mot A, B og C (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Endresen, Michelsen, Røstad, Hellesylt, Mellbye |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §257, §258, Legemiddelloven (1964) §43, §12, §34, §37d, §52, §53, §62, §63, §20, §21, §22, Legemiddelloven (1964), Veitrafikkloven (1965) |
Dommer Endresen: Den 6. desember 1980 avsa Eidsivating lagmannsrett dom som for A, B og C hadde slik domsslutning:
«...
2. A, født xx.xx.1958, dømmes for overtredelse av strl. §162 første og annet ledd, jfr. §12 nr. 3 c), lov om legemidler og gifter av 20. juni 1964 §43 første ledd, jfr. §22, jfr. §20, samme lovs §43 annet og tredje ledd, jfr. §21 tredje ledd, jfr. §20, og strl. §257, jfr. strl. §62, og som fellesstraff med Oslo forhørsretts dom av 13. september 1977, jfr. strl. §53 nr. 2 a), til fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag går 184 - ethundreogåttifire - dager for varetektsfengsel.
3. B, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av strl. §162 annet ledd, jfr. §12 nr. 3 c), lov om legemidler og gifter av 20. juni 1964 §43 første ledd, jfr. §22, jfr. §20, samme lovs §43 annet og tredje ledd, jfr. §21 tredje ledd, jfr. §20, samme lovs §43 annet og tredje ledd, jfr. §22, jfr. §20, og samme lovs §43 annet og tredje ledd, jfr. §21 annet ledd, jfr. §20, jfr. strl. §62 og §63 annet ledd, og som fellesstraff med Oslo forhørsretts dom av 31. januar 1977, jfr. strl. §53 nr. 2 a), til fengsel i 1 - ett - år og 9 - ni - måneder. Til fradrag går 55 - femtifem - dager for varetektsfengsel. Han frifinnes for overtredelser av strl. §162 etter tiltalens poster 1 c) nr. 1, 2, 4 og 5.
Side:373
4. C, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av strl. §258, jfr. §257, lov om legemidler og gifter av 20. juni 1964 §43 annet og tredje ledd, jfr. §21 tredje ledd, jfr. §20, samme lovs §43 annet og tredje ledd, jfr. §22, jfr. §20, og samme lovs §43, første ledd, jfr. §22, jfr. §20, jfr. strl. §62 og §63 annet ledd, til fengsel i 9 - ni - måneder. Fullbyrdingen av straffen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. strl. §52 og flg.
5. Statsadvokatens påstand om inndragning tas ikke til følge.»
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.
Statsadvokatene i Eidsivating har påanket denne dom til Høyesterett. Anken gjelder for domfelte C straffutmålingen, idet det i anken anføres at det her ikke burde vært gitt betinget fengselsstraff. For de domfelte A og B retter anken seg mot at lagmannsretten ikke har tatt til følge aktoratets påstand om inndragning av den ved de straffbare forhold oppnådde vinning. Subsidiært påstås dommen opphevet for så vidt angår inndragningsspørsmålet på grunn av mangelfulle domsgrunner.
Jeg er kommet til at denne anke må tas til følge.
Jeg behandler først anken over straffutmålingen.
Aktor for Høyesterett har lagt ned den samme påstand som i lagmannsretten, ubetinget fengsel i 7 måneder.
C er funnet skyldig i overtredelse av legemiddelloven, og dessuten et grovt tyveri. Foruten bruk og oppbevaring av narkotiske stoffer, er han funnet skyldig i salg av 3-4 gram heroin eller morfin. Dette siste forhold er det langt alvorligste. Solgte kvanta selv av denne størrelsesorden representerer et ikke ubetydelig antall doser, med fare for at salgene av disse hårde stoffer kan føre til avhengighet hos kjøperne. Med det økende narkotikaproblem kan jeg ikke finne at det her er plass for å anvende betinget straff.
Domfelte har etter dommen flyttet til et annet sted, og er kommet i arbeid. Hensett hertil, og til at det er gått forholdsvis lang tid siden de straffbare handlinger ble begått, finner jeg imidlertid at straffen bør settes ned til fengsel i 6 måneder. Domfelte har krav på varetektsfradrag med 45 dager. Ved en inkurie er dette ikke kommet med i lagmannsrettens domsslutning.
Jeg går deretter over til spørsmålet om det her burde vært foretatt inndragning overfor A og B. Påtalemyndighetens inndragningspåstand er begrenset til kr. 16.514 for A's vedkommende, og kr. 7.000 for B's vedkommende. Beløpenes størtelse tilsvarer midler beslaglagt hos de domfelte under etterforskningen.
Når lagmannsretten har funnet ikke å ville ta inndragningspåstandene til følge, er det for A's vedkommende begrunnet med at retten ikke har funnet bevist at de beslaglagte penger skriver seg fra narkotikasalg, idet domfelte har hevdet at det er et restoppgjør etter et bilsalg, og at domfelte dessuten har en gjeld av omtrent tilsvarende størtelse. For B's vedkommende har den bygd på B's opplysning om at det er rester av det han og hans forlovede har spart opp, og at pengene trolig helt eller delvis tilhører hans forlovede.
Side:374
Jeg er ikke enig i denne problemstilling. Selv om påtalemyndigheten av praktiske grunner har begrenset inndragningskravene til størrelsen av de beslaglagte midler, er det ikke disse, men den oppnådde vinning som er gjenstand for inndragning. For inndragning av vinning hefter han med hele sin formue. Det er for inndragning intet vilkår at den oppnådde vinning er i behold, eller noen hindring at midler som inndragningskravet dekkes av, skriver seg fra andre kilder. Det er videre fastslått i rettspraksis at ved inndragning av vinning oppnådd ved salg av narkotika er det salgssummen uten fradrag for innkjøpssummen eller andre omkostninger som kan inndras.
Høyesterett har når det gjelder inndragning av vinning full kompetanse til å avgjøre om det foreligger vinning, om det er adgang til inndragning, om det bør foretas slik inndragning og i tilfelle hvor stor denne skal være. Men Høyesterett må legge til grunn avgjørelsen av skyldspørsmålet så langt denne er bindende for Høyesterett.
På denne bakgrunn skal jeg behandle inndragningskravene for hver av de to domfelte som denne del av anken omfatter.
A er ved lagrettens kjennelse funnet skyldig i ved en rekke anledninger, og til en rekke forskjellige personer å ha solgt cirka 25 gram heroin eller morfin eller en vesentlig del av det nevnte kvantum for fra 3.000 til 6.000 kroner per gram. Selv om man legger de for A gunstigste alternativer til grunn så vel når det gjelder solgt kvantum som pris, vil det påståtte inndragningsbeløp ligge innenfor en sikker margin for hva som må ha vært hans bruttosalgsbeløp.
B er funnet skyldig i salg av 3-4 gram heroin eller morfin. Det er ikke oppgitt i dommen til hvilken pris dette parti er solgt, men det er i saken opplyst at partiet ble innkjøpt til en pris av kr. 2.000 per gram, og at partiet ble solgt med en viss fortjeneste. Også for B skulle inndragningsbeløpet ligge innenfor en sikker margin for hans bruttosalgsbeløp.
Det kan således etter mitt syn ikke være tvil om at det rettslige grunnlag etter straffelovens §34 for å foreta inndragning her er til stede.
Spørsmålet blir så om slik inndragning bør foretas. Også dette spørsmål mener jeg må besvares bekreftende. Det dreier seg om spredning av hårde stoffer med fare for betydelig skadefølge, hvor en inndragning av fortjenesten på slik virksomhet bør ha en sterk allmennpreventiv effekt og bidra til å avskrekke dem som lar seg lede av økonomiske motiver til å delta i slik virksomhet.
Når lagmannsretten har unnlatt å foreta inndragning hos B med bakgrunn i domfeltes opplysning om at noe av det beslagiagte tilhører hans forlovede, må selvsagt påtalemyndigheten på tullbyrdelsestidspunktet føre bevis for at det beslaglagte tilhører domfelte.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens domsslutning punktene 4 og 5 gjøres disse endringer:
Side:375
1. Punkt 4: Straffen for C settes til ubetinget fengsel i 6 - seks - måneder. I straffen fra går 45 - førtifem - dager for varetektsfengsel.
2. Punkt 5 skal tyde: A dømmes til å tåle inndragning av 16.514 - seksten tusen fem hundre og fjorten - kroner til statskassen i medhold av straffelovens §34. B dømmes til å tåle inndragning av 7.000 - sju tusen - kroner til statskassen i medhold av straffelovens §34.
Dommer Michelsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Røstad, Hellesylt og Mellbye: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann T. Bruun Fretheim, lagdommer Sverre Bjørnsen og ekstraord. lagdommer Olaf Sirnæs): - - -
Tiltalte A, er født xx.xx.1958. Han er dagsarbeider, arbeider for tiden med montering av fartsskrivere m.m., - - -, er ugift, har ingen å forsørge, oppgir sin inntekt i 1980 til ca. kr. 10.000,-, har ingen formue. Han har gått 9-årig skole og 1 års yrkesskole på maskin- og mekanikerlinje.
Han er 13. september 1977 ved Oslo forhørsrett dømt for tyveri til fengsel i 21 dager betinget med 2 års prøvetid. Han har i 1978 og 19793 bøter etter legemiddelloven og 1 bot etter vegtrafikkloven.
A blir dømt for medvirkning til innførsel av ca. 5 gram og erverv av ca. 20 gram, og for omsetning av en vesentlig del av 25 gram, alt heroin eller morfin. Han har forklart at han trodde stoffet var morfin, og retten legger det til grunn. Av de 25 gram har han brukt noe selv, og han blir også dømt for bruk av hasjisj og morfin. Endelig blir han dømt for tyveri av kr. 870,-. Noe av bruken og likeså tyveriet har funnet sted i prøvetiden etter dommen av 13. september 1977, slik at strl. §53 nr. 2 får anvendelse. Det vil bli fastsatt en samlet ubetinget straff. Strl. §62 får anvendelse, delvis også §12 nr. 3 c).
Ved utmålingen av straffen legger retten til grunn at A hadde brukt narkotika et halvt års tid da han kom i kontakt med D, og at han på den tid var blitt temmelig avhengig. Ved å medvirke til D's anskaffelse og innførsel av narkotika skaffet han seg adgang til stoff, og fortjenesten på det han solgte her i landet gikk trolig stort sett med til å finansiere eget forbruk. 1 København var han aktiv for å skaffe kontakt med selgere.
Han har imidlertid arbeid og har forklart at han ikke har brukt narkotika siden siste sommer og tror han nå vil kunne klare seg uten. - - -
Tiltalte B, er født xx.xx.1957. Han er biloppretter, - - -, ugift, har ingen å forsørge, oppgir sin inntekt ca. kr. 5.000,- i 1980, ingen formue. Han har 10-årig skole og har gått i lære som biloppretter.
Ved Oslo forhørsretts dom av 31. januar 1977 ble han for heleri dømt til fengsel i 30 dager betinget med 2 års prøvetid. Han har 3 bøter etter vegtrafikkloven.
Han blir dømt for medvirkning til innførsel av ca. 25 gram heroin eller morfin, for salg av 3- - 4 gram av samme stoff, for kjøp og besittelse av noe morfin og 21,7 gram hasjisj, for forsøk på innførsel av de 21,7 gram hasjisj og for bruk av hasjisj, morfin og heroin. Strl. §62 og §63 annet ledd får anvendelse, delvis også §12 nr. 3 c). Noe av bruken har funnet sted i prøvetiden etter dommen av 31. januar 1977, slik at strl. §53 nr. 2 får anvendelse. Det vil bli
Side:376
fastsatt en samlet fellesstraff. - - -
B var sammen med A og D i København da de var der på sin annen tur. Han ble da kjent med D og en uke etter reiste han etter avtale med D igjen til København for å finne en selger av narkotika. D kom etter neste dag, og de fant i fellesskap en selger som D kjøpte ca. 25 gram heroin eller morfin av, hvoretter stoffet ble tatt med til Norge. Her overtok B etter hvert noe av stoffet fra D og solgte videre 3-4 gram.
B hadde begynt å eksperimentere med narkotika i januar 1979. Han har forklart at han ble avhengig etter et par måneder. Da han traff D, hadde han et betydelig forbruk, som han finansierte bl.a. ved å ta av sine og hans forlovedes felles sparepenger. Han var innstilt på å komme bort fra stoffbruket og har etter at han ble løslatt fra varetektsfengslet gått målbevisst inn for dette. Etter en mindre «sprekk» i januar 1980 har han ikke brukt narkotika. Han har støtte fra sin mor og sin forlovede.
Ved utmålingen av straffen legger retten ellers i formildende retning vekt på at han allerede i sin første forklaring for politiet tilstod alt han nå blir dømt for. - - -
Tiltalte C, er født xx.xx.1959. Han er arbeidsledig fabrikkarbeider, - - -, er ugift, har ingen å forsørge, hadde ikke nevneverdig inntekt siste år, har ingen formue. Han har 9-årig skole.
Han er ikke straffet før.
C blir dømt for besittelse og salg av mindre kvanta heroin eller morfin, for bruk av narkotika og for et ikke særlig grovt innbruddstyveri. Han tilstod tidlig å ha solgt ca. l gram heroin eller morfin og også det han for øvrig blir dømt for. Retten tar hensyn til dette i formildende retning og finner at straffen passende kan settes til fengsel i 9 måneder, som gjøres betinget med 2 års prøvetid, jfr. strl. §52 nr. 1 og 3. Til fradrag kommer 45 dager for varetektsfengsel.
Statsadvokaten har lagt ned påstand om inndragning etter strl. §34, jfr. §37d) av kr. 16.514,- hos A og kr. 7.000,- hos B.
Retten er blitt stående ved at det ikke bør foretas inndragning. De tilsvarende beløp er beslaglagt, men det er ikke grunn til å anta at de skriver seg fra vinning ved narkotikasalg. Beløpet fra A skriver seg fra oppgjøret for en tilbakelevert bil, og han antas å ha gjeld svarende til en vesentlig del av beløpet. Det han har tjent på salg av narkotika har han trolig for det vesentlige brukt til finansiering av eget stoffbruk. Beløpet for B skal være resten av det som han og hans forlovede hadde spart opp og tilhører trolig helt eller delvis hans forlovede. - - -