Hopp til innhold

Rt-1981-543

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1981-04-10
Publisert: Rt-1981-543
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 63/1981
Parter: Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort).
Forfatter: Bølviken, Michelsen, Holmøy, justitiarius Ryssdal. Mindretall: Christiansen
Lovhenvisninger: Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Investeringsavgiftsloven (1969) §7, Straffeloven (1902) §62, §67, §29, §34, §40, §42, Merverdiavgiftsloven (1969), §6


Dommer Bølviken: Kristiansund forhørsrett avsa den 8. oktober 1980 dom med denne domsslutning:

«A, født xx.xx.1917, dømmes etter merverdiavgiftslovens §72 første ledd jfr. §42 og §29 og §40 jfr. Finansdepartementets forskrifter av 10. november 1970, merverdiavgiftslovens §72 annet ledd første punktum jfr. §34 og §40 annet ledd samt investeringsavgiftslovens §7 første ledd jfr. §6 jfr. merverdiavgiftslovens §34 og §40 annet ledd, alt sammenholdt med straffelovens §62, til fengsel i 9 - ni - måneder. Fullbyrdelsen av straffen utstår etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.»

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Dommen er av statsadvokaten for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane påanket til Høyesterett på grunn av straffutmålingen. Det er

Side:544

etter påtalemyndighetens oppfatning iallfall ikke grunnlag for å anvende i sin helhet betinget straff.

For Høyesterett er fremlagt en del oppgjørsskjemaer, oppgaver over solgt fangst samt et eksempel på sluttseddel som så vidt skjønnes ikke forelå for forhørsretten.

Jeg er kommet til at anken må tas til følge.

Domfelte er funnet skyldig i unnlatt betaling av merverdiavgift av mottatt vederlag med i alt kr. 422.351, og i tillegg hertil unnlatt betaling av investeringsavgift med i alt kr. 46.140. Det gjelder avgiftsbeløp for alt 9 år, fra og med året 1970 til og med året 1978, det vil si samtlige år etter at merverdiavgift ble innført, frem til året 1979. Domfelte har i alle disse år intet betalt av skyldige avgifter. I tillegg til dette har han i de samme år ikke ført regnskap som foreskrcvet i merverdiåvgifislovens §42 eller levert omsetningsoppgaver som foreskrevet i lovens §40.

Som forhørsretten finner jeg det klart at det i et tilfelle som dette må anvendes ubetinget fengselsstraff med mindre helt spesielle forhold foreligger. I motsetning til forhørsretten finner jeg ikke at de spesielle forhold i denne sak kan gi grunnlag for i sin helhet betinget fengselsstraff.

Forhørsretten har lagt til grunn at domfelte i 1969 sendte fylkesskattesjefen det fastsatte skjema for registrering som avgiftspliktig, at han regnet med etter innmeldingen å høre fra fylkesskattesjefen, og at han i 1970 også purret på svar, én gang skriftlig og én gang pr. telefon. Når henvendelsene ikke kom frem, antar forhørsretten at grunnen kan være feiladressering eller lignende. Forhørsretten har videre lagt til grunn at domfelte hele tiden var klar over sin avgiftsplikt, men at han - som nevnt - ventet på en henvendelse fra avgiftsmyndighetene, og for øvrig «skjøv det hele foran seg». Han la imidlertid til side de midler som avgiftsbeløpene representerte, idet han anså disse midler som statens penger. Da forholdet kom opp i 1980, hadde han derfor midlene og betalte avgiftsbeløpene. Forhørsretten fremhever ellers domfeltes helt spesielle situasjon og personlighet. Jeg viser til det som sies om dette i dommen.

Jeg kan ikke se at de omstendigheter som forhørsretten fremhever som formildende, er tilstrekkelige til å begrunne forhørsrettens resultat.

Om domfelte ventet et svar fra avgiftsmyndighetene, kunne han ikke la avgiftsbetalingen drive i 9 år.

Når det gjelder domfeltes forutsetninger for å ordne opp i avgiftsforholdet, som forhørsretten har tillagt stor vekt, skal jeg bemerke:

Av rapport av 25. januar 1980 til fylkesskattesjefen fremgår at domfelte for året 1970 hadde et fullstendig avgiftsoppgjør, antagelig utarbeidet i forbindelse med den informasjonstjeneste som i 1971 ble drevet av fylkesskattesjefens revisorer og andre ansatte. For de øvrige år var omsetningstall og beregnede avgiftsbeløp iallfall oppført næringsoppgaver og oppgjørsskjemaer som domfelte hvert år sendte ligningsmyndighetene som bilag til selvangivelsene. Den fagkyndige bistand han måtte trenge til å fylle ut disse oppgaver og til å beregne

Side:545

avgiftsbeløpene, har han altså klart å skaffe seg. Jeg nevner også at det er sørget for skattetrekk for dem som arbeidet om bord, og for innsending av de trukne beløp til skattemyndighetene. Det er på denne bakgrunn vanskelig å forstå at domfelte satt med de beregnede merverdiavgiftsbeløp i årevis uten å sørge for innbetaling til avgiftsmyndighetene, og det er klart at hans overtredelse av merverdiavgiftsloven er graverende.

Også generalpreventive hensyn taler etter min mening imot her å anvende en helt ut betinget straff.

Jeg nevner at forhørsretten har antatt at plikten til å føre regnskap neppe bestod utover tiden for avslutningen av det enkelte regnskapsår, slik at det straffbare forhold for så vidt angår regnskapsplikten delvis var foreldet da siktelse ble utferdiget, jfr. straffelovens §67. Dette er i strid med den forståelse av regnskapsplikten etter merverdiavgiftsloven som Høyesterett la til grunn i dom i Rt-1974-837. Men som forhørsretten anser jeg det uten betydning for straffutmålingen om overtredelsen av regnskapsplikten gjelder alle eller noen av de år siktelsen refererer seg til.

Hensett til de spesielle omstendigheter som dog foreligger i denne sak, er jeg blitt stående ved at det må være tilstrekkelig at 60 dager av den idømte straff på 9 måneders fengsel blir å fullbyrde.

Jeg stemmer for denne

dom:

I forhørsrettens dom gjøres den endring at 60 - seksti - dager av straffen blir å fullbyrde.

Dommer Christiansen: Jeg antar at den ubetingede del av fengselsstraffen bør settes til fengsel i 120 dager.

Det foreligger i dette tilfelle som nevnt av førstvoterende en bevisst neglisjering av pliktene etter lovene om merverdiavgift og investeringsavgift gjennom 9 år med unnlatt innbetaling av meget store beløp. Forholdet ble oppdaget av avgiftsmyndighetene ved et rent tilfelle uten at domfelte hadde tatt noe initiativ til å få ordnet opp i sine forpliktelser. Selv om det foreligger særegne forhold i saken, vil det etter min mening være best i samsvar med den strenge rettspraksis i disse saker å sette den ubetingede del av fengselsstraffen til 120 dager.

Dommer Michelsen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Bølviken.

Dommerne Holmøy og justitiarius Ryssdal: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.

Av forhørsrettens dom (sorenskriver Dagfinn Clemetsen):

Siktede A er født xx.xx.1917 - - -. Han er fiskeskipper og parteier i MK «- - -», som han eier sammen med sine fire brødre. Han oppgir formue kr. 60.000,- og inntekt i 1979 ca. kr. 50.000,-. Han forsørger sin kone. Han har

Side:546

i 1973 og 1977 vedtatt to bøter i forbindelse med sjøfartsforhold (forskriftene om utstyrssertifikat). For øvrig er han ustraffet. - - -

I samsvar med siktedes tilståelse legger retten til grunn at han har unnlatt å føre regnskaper som beskrevet i siktelsens post II. Minst en gang i året leverte han kommunekassereren såkalte C-skjemaer, hvor omsetningen og avgiftsbeløpene fremgikk. Han har imidlertid erkjent at dette ikke var tilstrekkelig som regnskap etter merverdiavgiftsloven. For ordens skyld bemerkes at plikten til å føre regnskap neppe består ut over tiden for avslutningen av det enkelte regnskapsår. Unnlatelsen er derfor strafferettslig delvis foreldet, jfr. straffelovens §67. Retten går ikke nærmere inn på dette, da siktede i alle tilfelle må straffes etter siktelsens post II, og det her ikke kan sees å være av betydning for straffutmålingen hvor langt man går bakover i tiden.

Videre legges til grunn at siktede unnlot å sende årsoppgaver som beskrevet i siktelsens post III, og at han unnlot å betale merverdiavgift og investeringsavgift for partrederiet som beskrevet i post IV og V. Overtredelsene gjelder årene 1970 til og med 1978, men er ikke foreldet idet det her er tale om plikter som fortsatt bestod på det tidspunkt han måtte anses som siktet (se Høyesteretts dom senest i Retstidende 1976 1438).

Siktedes dømmes således etter siktelsens poster II-V. Siktedes forhold gjelder betydelige beløp (merverdiavgift av mottatt vederlag med kr. 422.351,- og investeringsavgift med kr. 46.140,-), og har pågått over en årrekke. Det er på det rene at det må utmåles en felles fengselsstraff, jfr. straffelovens §62. Videre er det klart at fengselsstraffen må gjøres ubetinget medmindre helt spesielle forhold foreligger. I dette tilfelle er retten kommet til at straffen bør gjøres betinget. Man vil peke på følgende:

Siktede har vokst opp og bodd det meste av sitt voksne liv på det lille øysamfunnet - - -, med liten kommunikasjon med omverdenen og en lite utbygd kommunal administrasjon. Regnskapsførsel og formell kontakt med offentlige myndigheter var helt fremmed for ham da merverdiavgiftsloven ble innført. Brødrene drev også da som fiskere, og deres mor ordnet med regnskapene med bistand av kommunerevisoren på - - -. Denne bistand falt bort etter kommunesammenslåingen i 1964. Moren døde visstnok i 1970, og fra omkring denne tid var siktede alene med det økonomiske.

Som nevnt legger retten til grunn at siktede mente å oppfylle sin meldeplikt til avgiftsmyndighetene. Han var klar over plikten til å sende oppgaver og betale avgiftsbeløpene, men det ble til at han skjøv det hele foran seg. Han sa til brødrene at det var ordnet med avgiften. Etter hvert ble han redd for hva som kunne skje hvis saken kom opp, og han fortsatte å skyve problemene foran seg.

Da siktede flyttet fra - - -, var øysamfunnet nærmest avfolket. Flyttingen til X skulle i og for seg gi bedre muligheter for kvalifisert hjelp, men det er på det rene at mange av innflytterne - særlig de litt eldre - hadde kontaktvansker og sosiale problemer som de etter sin natur vegret seg for å gå til andre med. Slik synes også situasjonen å ha vært for siktede.

Imidlertid la siktede hele tiden til side de midler som avgiftsbeløpene representerte. Retten legger til grunn at han ikke mente å kunne disponere over beløpene - han regnet dem som statens penger. Særlig dette skiller nærværende sak fra de vanlige saker om avgiftsunndragelse. Da saken kom opp i januar 1980 - for øvrig etter en henvendelse fra siktede til fylkesskattesjefen - hadde siktede således midler til å betale avgiftsbeløpene på tilsammen kr.

Side:547

468.491.-. Derimot hadde han ikke regnet med morarenter kr. 300.745,- og tilleggsavgift kr. 297.993,-, som medførte at regningen tilsammen ble over I million kroner. Som følge av dette er partrederne kommet i store økonomiske vansker. De har nå fått kyndig regnskapsbistand.

Det er for øvrig opplyst at de fem brødrene er 54 til 61 år gamle. Fire av dem drar på fiske med båten, og de har med tre personer som mannskap. To av disse er over 50 år. Den tredje er en ung gutt. Siktede er den eneste som har kystskippersertifikat, og uten ham blir det neppe aktuelt å drive fiske med leiet skipper.

Forsvareren har videre fremholdt at det ved merverdiavgiftslovens ikrafttreden var mange som ikke klarte de nye oppgaver som ble pålagt dem. Det ble derfor drevet en utstrakt veiledning og kontroll fra myndighetenes side, men disse tiltak sviktet for siktedes del. Det er - hevdes det - ufattelig at hans forhold ikke er blitt oppdaget tidligere. Myndighetene må bære sin del av skylden for at denne saken har fått så stort omfang. Til dette vil retten bemerke at det i saker om skatt og avgift vanligvis ikke er noen formildende omstendighet at forholdet over lengre tid ikke er blitt oppdaget av myndighetene. I det foreliggende tilfelle må det nok likevel sies at siktede, med sine begrensede forutsetninger for å ordne opp med myndighetene, har vært uheldig i like stor grad som han har utvist straffeskyld. Retten kan være enig med forsvareren så langt at den manglende oppdagelse inngår i totalbildet av siktede som en person som har «falt utenfor» systemet.

Straffen settes til betinget fengsel i 9 måneder. På grunn av siktedes økonomiske situasjon idømmes han ikke noen ubetinget bot i tillegg. - - -