Rt-1981-679
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1981-05-16 |
| Publisert: | Rt-1981-679 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 84/1981 |
| Parter: | Statsadvokat Lasse Qvigstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Bjørn Pettersen). |
| Forfatter: | Elstad, Holmøy, Sinding-Larsen, Christiansen, Bølviken |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §353, §329, §63 |
Dommer Elstad: Alta herredsrett avsa 20. februar 1981 dom med denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1953, dømmes for forseelser mot strl. §329 første ledd og strl. §353, sammenholdt med strl. §63, I. ledd til en bot stor kr. 6.000,- subsidiært fengsel i 30 - tredve - dager.
2. B, født xx.xx.1954, dømmes for forseelse mot strl. §329 første ledd til en bot stor kr. 3.000,- subsidiært fengsel i 20 - tyve - dager.
Side:680
3. A, født xx.xx.1953, dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 3.000,- - tretusen - kroner.
4. B, født xx.xx.1954, dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 2.000,- - totusen - kroner.»
Saksforholdene og de domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
De domfelte har anket over saksbehandlingen, straffutmålingen og idømmelsen av saksomkostninger. Domfelte A har dessuten anket over lovanvendelsen for så vidt gjelder domfellelsen for overtredelse av straffelovens §353.
Til begrunnelse for ankene over saksbehandlingen er påberopt de samme anførsler som i saken mot C. Så langt det gjelder saksbehandlingen, er også forholdene like. Jeg nøyer meg med å vise til førstvoterendes fremstilling i den i dag avsagte kjennelse i C's sak, l.nr. 83/1981. Resultatet må bli det samme i nærværende sak.
Selv om dommen oppheves, finner jeg det riktig å si noen ord om den anke over lovanvendelsen som er fremmet spesielt av domfelte A.
Bakgrunnen for denne del av anken er at politimesteren i Vestfinnmark 12. januar 1981 utferdiget forbud mot ferdsel innenfor et område på 300 meter langs begge sider av traseen for anleggsveien fra skiferfeltene i Stilla og frem til Jotka. Ifølge dommen greide domfelte 4. februar 1981 å ta seg inn i dette område, og å ta opphold på selve traseen. For dette ble han dømt for overtredelse av straffelovens §353.
I den skriftlige anke var det hevdet at politimesterens ferdselsforbud var ulovhjemlet, og at straffelovens §353 med urette var brakt i anvendelse. Under prosedyren for Høyesterett har forsvareren moderert dette. Han har vedgått at politimesteren måtte ha adgang til å utferdige ferdelsforbud, men med den reservasjon at det ikke kunne gis for et område så stort som tilfellet her var.
Jeg finner det klart at politiet som ledd i utførelsen av den oppgave å opprettholde ro og orden, må ha anledning til å utferdige midlertidige ferdselsforbud. Området som kan belegges med slike forbud, må bero på omstendighetene - herunder terrengets beskaffenhet. Den konkrete saken gir ikke grunn til å gå nærmere inn på forholdet. Domfelte A som tok seg frem til selve traseen for anleggsveien, har i alle fall begitt seg inn på et område som det utvilsomt kunne gis ferdselsforbud for. Dette er også innrømmet av forsvareren. Domfelte A's anke over lovanvendelsen har således intet for seg.
Anken over straffutmålingen og idømmelsen av saksomkostninger går jeg ikke inn på.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Holmøy: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Sinding-Larsen, Christiansen og Bølviken: Likeså.