Rt-1981-712
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1981-05-26 |
| Publisert: | Rt-1981-712 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 68B/1981 |
| Parter: | Statsadvokat Torbjørn Gjølstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Røstad, Hellesylt, Sinding-Larsen, Elstad, Blom |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §381, §384, Straffeloven (1902) §37c, §35 |
Dommer Røstad: Den 11. mars 1980 passerte en Volvo stasjonsvogn - med østerrikske kjennetegn - Ørje tollstasjon uten å stoppe for kontroll. Bilen som bar reklame for A Skifabrik, var tilsynelatende fullastet.
Tolltjenestemenn bestemte seg for å få stoppet bilen, og den ble stoppet ca. 1 km vest for Ørje tollstasjon. I bilen fant man et betydelig parti ski og skiutstyr. Føreren - østerriksk statsborger - B - som oppgav å være sjef for nordisk skiutstyr hos A Skifabrik - forklarte at utstyret tilhørte skifabrikken, og at fabrikken skulle stille det til disposisjon for løpere under Holmenkollrennene.
Tollvesenet underrettet Marker og Rømskog lensmannskontor om forholdet, og på anmodning reiste lensmannsbetjenten til tollstedet for å foreta avhør og eventuelt bistå med utferdigelse av forelegg.
På tollstasjonen tok lensmannsbetjenten avhør av B, som oppgav at det beslaglagte utstyr ikke var beregnet for salg, men at det tilhørte fabrikken, som skulle yte service til løpere fra flere land. Det ble foretatt opptelling og registrering av utstyret, og over telefon dikterte politifullmektigen ved Halden politikammer forelegg. For overtredelse av tollovens §61a første ledd jfr. §64 ble B forelagt en bot på kr. 1.000. Grunnlaget for forelegget var beskrevet slik:
«ved
den 11. mars 1980 ca. kl. 1700 ved Ysterud, Marker kommune å ha kommet fra Sverige inn i Norge over Ørje i Marker, medbringende 91 par ski av forskjellige slag, 32 stk. trøyer, 4 stk. treningsoveraller, 3 stk. treningsbukser, 3 stk. hoppdresser, 4 stk. langrennsdresser, 5 stk. håndklær, 4 stk. vindtette jakker, 2 stk. vindtette bukser, 8 stk. luer, 19 stk. øre/pannevarmere, 11 par utenpåtrekk for skistøvler, 7 1/2 par langrennstøvler, uten straks uoppfordret å ha lagt fram varene for tollvesenet ved ankomst til stasjonen, eller medvirket hertil,»
Forelegget inneholdet videre en passus om at det i medhold av straffelovens §35 første ledd skulle foretas inndragning «til fordel for statskassen av det innførte gods, verdien settes til kr. 34.000».
I forelegget er tilføyd påtegning om at det vedtas, og B har underskrevet forelegget. Boten ble betalt på stedet.
Forut for vedtakelsen hadde B over telefon konferert med skifabrikkens agent i Norge, med sikte på å få frigitt det beslaglagte utstyr. I en rapport fra Ørje tollstasjon - datert 17. mars 1980 - er fremholdt at en sammen med politiet ble enige om at utstyret kunne frigis mot et depositum stort kr. 34.000, mot at utstyret deretter ble tollbehandlet. Den påfølgende dag innbetalte skifabrikkens agent i Norge det nevnte beløp, og utstyret ble forpasset til Oslo for tollbehandling, og deretter utlevert.
19. juni 1980 sendte eieren av A Skifabrik et brev med bilag til sin norske agent. Bilaget inneholdt en nærmere redegjørelse for saken, slik skifabrikken så forholdet. I brevet ble det fremholdt at både B og fabrikkens norske agent hadde den forståelse at beløpet på kr. 34.000 ble betalt som et depositum, og at det siden ville bli refundert helt eller delvis. Senere var fabrikken blitt kjent med at beløpet i sin helhet var å anse som en inndragning. Fabrikken henstilte til politiet å ta
Side:714
avgjørelsen om inndragning opp til fornyet prøving, på grunnlag av de faktiske opplysninger som man gjorde nærmere rede for i brevet.
Ved en feil ble dette brev liggende hos den norske agent, som hadde den uriktige oppfatning at det var en kopi av et originalskriv sendt fra fabrikken til politiet. Da misforståelsen ble oppklart, oversendte man til Halden politikammer vedkommende brev og bad om at inndragningsavgjørelsen ble tatt opp til behandling.
Politikammeret oppfattet henvendelsen som en anke. Ved oversendelsen av ankeerklæring knyttet politikammeret en del bemerkninger til saksforholdet.
Under ankeforhandlingen for Høyesterett har forsvareren gjort gjeldende at A Skifabrik må anses å ha ankerett. Han har således vist til avgjørelser i Rt-1979-1301 og 1980 1401. Han har videre fremholdt at vilkårene for å ta anken under behandling må antas å være til stede, jfr. straffeprosesslovens §384. Anken bør etter forsvarerens mening tas til følge. Det foreligger her slike mangler ved viljeserklæringen at vedtakelsen bør oppheves etter regelen i straffeprosesslovens §381. Forsvareren har også påberopt at det foreligger saksbehandlingsfeil. Forelegget er her utferdiget etter telefonisk ordre fra politifullmektig som først neste dag har kunnet undertegne selve foreleggsdokumentet. Saksbehandlingsfeil er også begått ved at påtalemyndigheten har unnlatt å foreta slik varsling til godsets eier som regelen i straffelovens §37c gir anvisning på.
Anken bør etter min oppfatning tas under behandling. Eieren av varepartiet må anses å ha ankerett, og jeg er kommet til at anken er fremsatt på en måte og til en tid som fyller vilkårene etter straffeprosesslovens §384. Jeg nevner for øvrig at aktor har erklært seg enig heri.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge, da den vedtakelse B har avgitt, mangler en for en bindende viljeserklæring fornøden egenskap. I den skriftlige rapport som lensmannsbetjenten satte opp dagen etter avhøret av B, er det først fremholdt at siktede hevdet at skiene og utstyret tilhørte A Skifabrik. Lensmannsbetjenten fremholder så:
«Siktede snakket bare tysk, og meget dårlig engelsk, slik at det tok noe tid å forklare ham forholdet, og de forskjellige mulighetene han hadde i tillegg til å bli meddelt ett forelegg. (At skiene ville bli beslaglagt av tollvesenet, men at de kunne fås tilbake ved å innbetale - deponere - beløp som tilsvarte verdien.)»
Slik jeg bedømmer forholdet, har siktede på grunn av språkvanskeligheter manglet forståelsen av at forelegget også gav anvisning på inndragning av kr. 34.000 for varer som tilhørte hans arbeidsgiver, og som han på dennes vegne skulle ha vedtatt inndragning av. Jeg kan ikke se bort fra at B har fått den forståelse at varepartiet var beslaglagt og først ville bli utlevert ved deponering av et beløp på kr. 34.000. Jeg nevner at uttrykket «deponere» pengebeløp er brukt også på annet sted i lensmannsbetjentens rapport, og at uttrykket depositum også er brukt to steder i tollvesenets samtidige rapporter om forholdet. Ut fra saksforholdet slik det foreligger opplyst, holder jeg det ikke for uantakelig at B har hatt den forståelse at han vedtok en bot på kr. 1.000, og at det beslaglagte vareparti kunne bli utlevert mot deponering
Side:715
av et pengebeløp som tilsvarte partiets antatte verdi. Med manglende forståelse for de anvendte uttrykk har han - etter min oppfatning - avgitt sin vedtakelse av inndragningsbeløpet på uriktige forutsetninger. Vedtakelsen av inndragningen bør etter dette oppheves, på det nevnte grunnlag.
Jeg finner da ikke grunn til å komme nærmere inn på de øvrige innsigelser som forsvareren har fremsatt.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
B's vedtakelse av inndragning etter Halden politikammers forelegg uferdiget 11. mars 1980 oppheves.
Dommer Hellesylt: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Sinding-Larsen, Elstad og Blom: Likeså.