Rt-1981-910
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1981-06-26 |
| Publisert: | Rt-1981-910 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 214 K/1981 |
| Parter: | Ervik Auto ved Terje Ervik mot Rogaland Bilauksjon A/S (høyesterettsadvokat Anders Rekve). |
| Forfatter: | Tønseth, Holmøy, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262 |
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Lagmannsretten har under henvisning til avgjørelse inntatt i Rt. for 1969 1402 kommet til at det i dette tilfelle ikke vil være adgang til å ta begjæringen om midlertidig forføyning til følge. Den nevnte avgjørelse er imidlertid knyttet til avgjørelser om midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelseslovens §262 nr. 1. Den kjærende parts begjæring om midlertidig fortøyning er begrunnet med at forføyning er nødvendig for å avverge et vesentlig tap. Dette tyder på - selvom det ikke uttrykkelig sies og begjæringen for øvrig er høyst uklar - at det er tvangsfullbyrdelseslovens §262 nr. 2 som er ment påberopt. Namsretten synes å ha vurdert begjæringen i forhold til såvel §262 nr. 1 som nr. 2. Nå har Høyesteretts kjæremålsutvalg i en kjennelse inntatt i Rt. for 1973 767 lagt til grunn at den begrensning som avgjørelsen i 1969 setter for anvendelse av §262 nr. 1 ikke gjelder ved nr. 2. Lagmannsretten har ihvertfall ikke tilstrekkelig klart foretatt noen distinksjon her. Hvis det er slik at lagmannsretten har ment at avgjørelsen i 1969 uten videre er avgjørende for at begjæringen om midlertidig fortøyning må avvises også om den er knyttet til tvangsfullbyrdelseslovens §262 nr. 2, så er dette uriktig lovanvendelse. Hva lagmannsretten har ment om dette spørsmål og om begjæringen om midlertidig fortøyning overhodet er vurdert i henhold til §262 nr. 2, jfr. kjennelsen fra 1973, synes uklart og er ihvertfall ikke direkte omtalt i lagmannsrettens kjennelse. Denne må dertor anses som så mangelfullt begrunnet at Høyesteretts kjæremålsutvalg er avskåret fra å prøve om lagmannsrettens lovanvendelse er riktig. Dette er en saksbehandlingsfeil som må lede til at lagmannsrettens kjennelse oppheves.»