Rt-1982-113
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1982-01-22 |
| Publisert: | Rt-1982-113 (36-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 28B/1982 |
| Parter: | Statsadvokat Ole Haugstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Holmøy, Hellesylt, Sinding-Larsen, Tønseth, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, Veitrafikkloven (1965) §3, §5, §49, §62, §63, §31 |
Dommer Holmøy: Kristiansand byrett avsa 19. oktober 1981 dom med denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av veitrafikkloven §31 første ledd jfr. §5 første ledd, samme lovs §31 første ledd jfr. §3 og av straffeloven §166 annet ledd jfr. første ledd jfr. §49, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd. Straffen fastsettes til fengsel i 75 - femogsytti - dager, med fradrag av 1 - en - dag for utholdt varetektsfengsel. Straffen gjøres betinget med 2 - to - års prøvetid.
2. Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 700 - syvhundre - kroner.»
Dommen er avsagt under dissens. En av domsmennene stemte for 60 dagers betinget fengsel, mens rettens formann stemte for ubetinget fengsel i 75 dager.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene.
Statsadvokaten i Agder har anket over straffutmålingen. Det hevdes at fengselsstraffen burde vært gjort ubetinget.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Jeg nevner først at forsvareren for Høyesterett har gjort gjeldende at det her ikke er grunnlag for å anvende den generelle aktsomhetsbestemmelse i vegtrafikkloven §3 ved siden av loven §5 første ledd. Etter det saksforhold som byretten har lagt til grunn, foreligger det i dette tilfelle så graverende momenter ved domfeltes kjøring at jeg ikke finner det tvilsomt at begge de nevnte lovbestemmelser får anvendelse.
Når det gjelder straffutmålingen, kan jeg tiltre begrunnelsen fra byrettens formann. Jeg legger videre vekt på at det var spørsmål om en kappkjøring som var underforstått mellom domfelte og en annen. En slik situasjon innebærer i seg selv en stor risiko ved at bilførerne vil presse hverandre opp. Farten i dette tilfelle var også høy, ifølge byrettens flertall iallfall like oppunder 100 km/t. Kjøringen fant sted i tettbygd strøk med flere avkjørsler. Domfelte hadde i sin bil fire passasjerer, som alle forgjeves bad domfelte om å senke farten. Jeg legger videre noen vekt på at den annen bilfører som deltok i kappkjøringen kjørte på en person ved en fotgjengerovergang. Den påkjørte døde etter påkjørselen, og bilføreren er dømt til fengsel i 1 år og 3 måneder for uaktsomt drap, jfr. Høyesteretts kjennelse i Rt-1980-698.
Også domfeltes vedvarende forsøk på å få to av sine passasjerer til å avgi falsk forklaring for politiet kvalifiserer i seg selv til ubetinget fengsel.
At det nå er gått vel to år siden de straffbare forhold fant sted, kan i dette tilfelle ikke føre til at straffen gjøres betinget.
Jeg finner at det heller ikke er grunnlag for å nedsette fengselsstraffen under 75 dager som idømt av byretten.
Jeg stemmer for denne Dom:
I byrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.
Dommer Hellesylt: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Sinding-Larsen, Tønseth og Stabel: Likeså.