Rt-1982-1180
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1982-08-27 |
| Publisert: | Rt-1982-1180 (295-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 127/1982 |
| Parter: | Riksadvokatfullmektig Dag A. Minsaas, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Endresen, Tønseth, Blom |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §183, Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeprosessloven (1887) §169, §384, Straffeloven (1902) §52, §146, §31 |
Dommer Christiansen: Ytre Follo herredsrett avsa 22. april 1982 dom, hvor domsslutningen etter senere rettelse i medhold av straffeprosessloven §169 første ledd lyder:
«A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager samt en bot til statskassen stor kr. 5000,- femtusen 00/100 - subsidiært 20 dager fengsel. Fullbyrdingen av fengselsstraffen utstår i medhold av straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år uten vilkår.
I saksomkostninger til det offentlige betaler A kr. 500,- - femhundrekroner 00/100.»
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for at fengselsstraffen skulle gjøres ubetinget.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Follo har påanket dommen, idet han mener at det burde vært anvendt en ubetinget fengselsstraff. Domfeltes begjæring om fornyet behandling ble avslått av Høyesteretts kjæremålsutvalg ved beslutning av 16. juli 1982.
Forsvareren for Høyesterett har anført at anken ikke er rettidig.
Han peker på at Follo politikammer den 3. mai 1982 sendte dommen sammen med ankeerklæring av samme dato til lensmannen i Nesodden til forkynnelse. Forkynnelsespåtegning av 10. mai 1982 er imidlertid bare påført dommen. Politikammeret mottok dokumentene i retur fra lensmannen 12. mai 1982. Da politikammeret senere oppdaget at det ikke forelå forkynnelsespåtegning på ankeerklæringen, ble denne den 9. juni 1982 sendt lensmannen, som foretok forkynnelse den 26. juni 1982. Ettersom ankefristen utløp 7. juni, var dette ifølge forsvareren for sent. Etter forsvarerens mening er også ukesfristen i domstolsloven §146 tredje ledd her overskredet, da politikammeret allerede ved mottakelsen av dokumentene fra lensmannen burde ha forstått at forkynnelsen ikke var utført. Heller ikke antas bestemmelsen i domstolsloven §183 å kunne påberopes, da det ikke er bevislig at domfelte har fått ankeerklæringen. Forsvareren anfører også at de strenge bestemmelser i straffeprosessloven §384 - som påtalemyndigheten subsidiært har påberopt seg - her ikke kan anvendes.
Jeg finner at anken må anses som rettidig.
I lensmannens påtegning av 11. mai 1982 ved tilbakesendelsen av den forkynte dom heter det at domfelte var «gjort kjent med erklæring av 3. mai 82», hva som åpenbart sikter til ankeerklæringen. Allerede 5. mai var for øvrig domfelte i en telefonsamtale gjort kjent med anken over straffutmålingen av lensmannsbetjenten. I domfeltes brev til sorenskriveren av 21. mai 1982 om dommen kommenterer han videre anken og protesterer mot at straffen skjerpes til ubetinget fengsel. Det fremgår av brevet at domfelte nøye kjenner innholdet av ankeerklæringen, blant annet vises det til at politiet påberoper seg dommen i Rt-1979-63. Jeg finner det derfor ikke tvilsomt at domfelte har vært kjent med ankeerklæringens hele innhold innen ankefristens utløp. Etter omstendighetene antar jeg da at de formelle feil som foreligger ved den opprinnelige forkynnelse ikke gjør denne ulovlig, jfr. domstolsloven §183.
Når det gjelder sakens realitet, antar jeg at anken over straffutmålingen bør tas til følge. Jeg nøyer meg med å vise til den før nevnte dom i Rt-1979-63, som har vesentlige likhetspunkter med nærværende sak og hvor straffen ble gjort ubetinget.
Når straffen gjøres ubetinget, faller boten bort.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Bestemmelsene om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.
2. Boten faller bort.
Dommer Aasland: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Endresen, Tønseth og Blom: Likeså.