Rt-1982-1375
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1982-10-08 |
| Publisert: | Rt-1982-1375 (341-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 143/1982 |
| Parter: | Riksadvokatfullmektig Dag A. Minsaas, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Hellesylt, Sinding-Larsen, Løchen, Bølviken. Mindretall: Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Bidragsinnkrevingsloven (1955) §17, §7, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §62, LOV-1955-12-03-5-§17, LOV-1955-12-03-5-§7 |
Dommer Hellesylt: Oslo byrett avsa den 16. juni 1982 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1937, dømmes for overtredelse av bidragsloven §17, samme lovs §7 tredje ledd, jfr. 2. og første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager. Videre dømmes han til å betale kr. 500,- - femhundre - i saksomkostninger til det offentlige.»
Domfelte anket over straffutmålingen. Han hevder at dommen burde ha vært betinget.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av domsgrunnene. Jeg nevner at byretten uttaler at domfelte er straffedømt tre ganger tidligere. Dette er ikke korrekt, idet han ifølge strafferegisteret har to påtaleunnlatelser og en straffedom. Det er imidlertid tale om forhold fra mange år tilbake, som ikke får betydning for straffutmålingen i saken her.
Jeg er under tvil kommet til at anken bør tas til følge.
Domfelte har i det tidsrom som omfattes av tiltalen - når unntas en enkeltstående betaling av 500 kroner - unnlatt å betale de månedlige bidrag, skjønt det går fram av hans egen erkjennelse for byretten at han har hatt midler og evne til å betale. Han har etter det opplyste heller ikke betalt noe bidrag i tiden etter at byrettens dom var avsagt. Han har for øvrig overhodet ikke betalt bidrag bortsett fra det nevnte tilfelle.
I praksis er det gitt betinget dom ved første gangs domfellelse etter de bestemmelser det her gjelder, dersom ikke forholdet har vært særskilt graverende. Hensynet til bidragsbetalingen kan også tilsi at det anvendes en betinget reaksjon. Selv om misligholdet av betalingsplikten er massivt, er jeg likevel under tvil kommet til at det er rom for en betinget reaksjon. Jeg legger da en viss vekt på at domfelte har fått et fast boligforhold og er vaktmester.
Når straffen gjøres betinget, må det settes som vilkår at domfelte betaler løpende bidrag og avdrag på bidragsgjelden. Det månedlige bidrag som han skal betale, utgjør etter indeksregulering for tiden 530 kroner. Etter de opplysninger som foreligger om domfeltes økonomi, antar jeg han i tillegg til det til enhver tid løpende bidrag bør pålegges å betale 250 kroner i måneden i avdrag på bidragsrestansen. Det samlede beløp skal betales ukrevet til bidragsfogden i Oslo hver måned innen den 1. i hver måned, første gang innen 1. november 1982.
Jeg stemmer for denne Dom:
I byrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år og på det særskilte vilkår at A i tillegg til det til enhver tid løpende bidrag betaler 250 - to hundre og femti - kroner pr. måned som avdrag på skyldige bidragsrestanser. Beløpet betales til bidragsfogden innen den første i hver måned, første gang den 1. november 1982.
Dommer Tønseth: Jeg kan i det vesentlige slutte meg til byrettens straffutmåling og stemmer for at anken forkastes.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Hellesylt.
Dommerne Løchen og Bølviken: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av byrettens dom (byrettsdommer Gunnar Knoph med domsmenn):
A, født xx.xx.1937, - - -, uten fast arbeide og inntekt, skilt, 2 barn, straffedømt 3 ganger tidligere, ikke bøtelagt.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av politimesteren i Oslo 29. januar 1982 er han satt under tiltale ved Oslo byrett for forseelse mot
I. lov om innkreving av underholdsbidrag av 3. desember 1955 nr. 5 §17, - - -
ved i tiden etter 1. juni 1978 delvis å ha unnlatt å betale bidrag til Bidragsfogden i Oslo for en datter født xx.xx.1972 utenfor ekteskap med kr. 200,- pr. måned i henhold til Oslo og Akershus fylkers farskapsforelegg av 29. september 1972, senere indeksregulert en rekke ganger, slik at bidragsgjelden i ovennevnte tidsrom har øket med kr. 13670,- og utgjør pr. 1. november 1981 tilsammen kr. 34300,- skjønt han har hatt midler til å betale eller evne til å skaffe seg dem.
II. samme lovs §7 tredje ledd, jfr. 2. og første ledd, - - -
ved at han i tidsrommet som nevnt i post I har unnlatt å melde fra til Bidragsfogden i Oslo om sine arbeids-, inntekts- og oppholdssteder. - - -
Tiltalte forklarte at han i og for seg kunne erkjenne de faktiske forhold som var riktig beskrevet i tiltalen. I den perioden som tiltalen gjelder hadde han både vært frisk og hatt midler og evne til å betale barnebidraget. Når han likevel ikke betalte skyldtes dette at han ikke fikk se sin datter. Han ble nektet samværsrett. Dette bygget han på at han for 9 år siden hadde kommet med julepresang som av barnets mor var blitt avvist. Siden hadde han ikke gjort noe forsøk på å kontakte mor og datter idet moren nå levet sammen med en annen, som hun utad anga for å være barnets far. Når forholdene var slik hadde han heller ikke for fremtiden noen interesse av å betale for barnet.
Retten finner bevist at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalens to poster. Retten legger således til grunn at han i perioden som omhandlet i tiltalen, nemlig etter 1. juni 1978 og til 1. juni 1981 har misligholdt sin bidragsplikt. Han har totalt neglisjert dette til tross for at han både har hatt midler til å betale og evne til å skaffe seg disse. Videre finner retten det bevist at han bevisst har unnlatt å melde fra til bidragsfogden i Oslo om sine arbeids-, inntekts- og oppholdssteder, i den hensikt å unndra seg fra sine betalingsplikter i henhold til lov om innkreving av underholdsbidrag.
Forholdene rammes av bidragsloven §17, samt samme lovs §7 tredje ledd, jfr. 2. og første ledd. Han blir å dømme for forsettlig overtredelse av de nevnte bestemmelser.
Tiltalte er tidligere straffet tre ganger for vinningsforbrytelser, men han er ikke tidligere dømt for overtredelse av bidragsloven. I et tilfelle som dette, hvor tiltalte hårdnakket vegrer seg for å oppfylle sin bidragsplikt, antar retten at det er nødvendig å reagere med en kortvarig ubetinget fengselsstraff. Ikke bare for om mulig å motivere tiltalte til å overholde bidragsplikten i fremtiden, men kanskje i første rekke for å opprettholde den alminnelige respekt for ilagt bidragsplikt. - - -