Rt-1982-1499
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1982-05-06 |
| Publisert: | Rt-1982-1499 (370-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 185K/1982 |
| Parter: | Fru A og A (advokat Trygve Heiberg) mot Staten ved Sosialdepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Sven Ole Fagernæs) |
| Forfatter: | Bølviken, Løchen, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §476, Tvistemålsloven (1915), Barnevernloven (1953) §53, Barneloven (1981) §53, §404 |
En barnevernsnemnd besluttet å overta omsorgen for ektefellene A s datter og anbringe henne i fosterhjem. Foreldrene påklaget vedtaket til fylkesmannen i Oppland. Klagen ble ikke tatt til følge.
Ektefellene A påklaget fylkesmannens avgjørelse, og fylkesmannen underrettet dem 11. september 1979 om at saken ville bli oversendt Sør-Gudbrandsdal herredsrett som rette vedkommende. Under saksbehandlingen for herredsretten ble saken på ny behandlet av barnevernsnemnda som den 30. mars 1981 vedtok å oppheve omsorgsvedtaket med virkning fra 15. juni 1981. Dette førte til at Sør-Gudbrandsdal herredsrett i kjennelse av 11. januar 1982 avviste saken, og Eidsivating lagmannsrett stadfestet 8. mars 1982 herredsrettens kjennelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Dette er et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse etter tvistemålsloven §404 er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og om lagmannsretten har fortolket en lovforskrift uriktig. Lagmannsrettens saksbehandling er her ikke angrepet.
Spørsmålet er om lagmannsretten har fortolket tvistemålsloven §476 fjerde ledd, jfr. barnevernsloven §53 første ledd riktig, og om den generelle fortolkning av tvistemålsloven kapittel 33 er holdbar.
Lagmannsretten har i sin kjennelse vist til at saken er reist for å få overprøvet det administrative omsorgsvedtak som var fattet. Den har videre slått fast at dette er et vedtak som etter sin art kan være gjenstand for slik overprøving.
Lagmannsretten har videre bygget på at slik sak til overprøving av et omsorgsvedtak etter tvistemålsloven kapittel 33 har som forutsetning at det dreier seg om aktuelle, virksomme inngrep.
Utvalget er enig i lagmannsrettens forståelse av hvilke saker som kan behandles i disse spesielle rettergangsformer.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har tidligere fastslått at dette må gjelde hvor det angrepne vedtak er falt bort når saken reises. I dette tilfelle finner utvalget at sak var reist på et tidspunkt da vedtaket ennå var i kraft. Utvalget kan imidlertid ikke finne at det er grunn til å vurdere saken anderledes om omsorgsvedtaket oppheves under saksforberedelsen.
De spesielle rettergangsregler i kapittel 33 er instituert av hensyn til at domstolene hurtig skal kunne gripe inn overfor effektueringen av uriktige eller uheldige tvangsinngrep.
I dette tilfelle er lovgrunnen som følge av opphevelsen av omsorgsvedtaket falt bort.
I saker som behandles etter kapittel 33 henlegges også rettens hensiktsmessighetsskjønn til forholdene på tiden for pådømmelsen. Det må også legges til grunn at det er behandling av vedtak som er i kraft som har tilsagt innføringen av en to-instansbehandling i disse saker.
Det er her spørsmål om vedtaket var gyldig da det ble truffet de kjærende parter ønsker en avgjørelse av. Et slikt krav faller etter utvalgets syn utenfor hva som kan behandles etter reglene i kapittel 33. Kravet må behandles etter de vanlige regler i loven kapittel 30.
Utvalget er enig med regjeringsadvokaten i at den omstendighet at omsorgsvedtaket ennå var i kraft da sak ble reist, må lede til at saken ikke avvises, men heves.
Kjennelsen er enstemmig.»