Rt-1982-1573
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1982-11-16 |
| Publisert: | Rt-1982-1573 (377-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 196B/1982 |
| Parter: | Statsadvokat Hans Holen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Christiansen, Tønseth, Michelsen, Hellesylt, Bølviken |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §182, Tolloven (1966) §24, §29, §61, §64, §52, §67, §69 |
Dommer Christiansen: Bergen forhørsrett avsa 11. august 1982 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1945, dømmes etter straffeloven §182 første ledd og etter tolloven av 10. juni 1966 §61 jfr. §64, §24 og §29, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager, og en bot til statskassen på kr. 2000,- - totusenkroner -. For fengselsstraffens vedkommende utstår soningen med hjemmel av straffeloven §52 ff. og med en prøvetid på 2 - to - år.
Dersom boten ikke betales skal siktede sitte 4 - fire - dager i fengsel.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Hordaland statsadvokatembeter har påanket straffutmålingen og hevder at det skulle vært anvendt ubetinget fengselsstraff. Det pekes blant annet på at domfelte har hatt en klar økonomisk vinning ved sine straffbare forhold, og at alménpreventive hensyn her må veie tungt.
Forsvareren for Høyesterett har reist spørsmål om ikke foreldelse er inntrådt for så vidt angår overtredelsene av tolloven §61 §64, jfr. samme lovs §24 og §29. Det pekes på at bilen ble innført til Norge i juli 1979, mens siktelsen er av 26. mars 1982. Da strafferammen etter de nevnte bestemmelser er bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler, synes foreldelse å ha inntrådt, jfr. straffeloven §67.
Jeg antar at straffansvaret etter tolloven ikke er foreldet. Etter tolloven §24 og §29, jfr. tollovforskriftenes §4-5 pliktet domfelte straks uoppfordret å oppgi bilen for kontroll og tollekspedisjon på nærmeste tollsted. Dette unnlot domfelte å gjøre. Unnlatelsen er straffbar både etter tolloven §61 og §64. Loven og forskriftene må videre forstås slik at når grensestasjonen ble passert uten at bilen ble oppgitt til kontroll og tollekspedisjon, bestod plikten til slik oppgivelse fortsatt, og slik at overtredelse av plikten fortsatt var straffbar etter så vel tolloven §61 som §64. I det foreliggende tilfelle kunne plikten til å oppgi bilen til fortolling iallfall ikke være bortfalt da domfelte sommeren 1981 hugget opp bilen. Jeg kan derfor ikke se at det straffbare forhold var foreldet da siktelsen ble utferdiget, jfr. straffeloven §67 og §69. Jeg viser i denne forbindelse til omtalen av unnlatelsesdelikter hos Andenæs: Alminnelig strafferett (2. utgave) side 487 flg.
Når det gjelder anken over straffutmålingen, antar jeg at den betingete dom etter omstendighetene bør bli stående, men at boten bør forhøyes.
Jeg er enig med påtalemyndigheten i at alménpreventive hensyn må veie tungt i saker av denne art. Jeg har videre vanskelig for å følge forhørsretten når den i formildende retning synes å legge vekt på at det var fristende for domfelte å handle som han gjorde. Men det er gått så pass lang tid etter at innførselen fant sted at det ikke nå synes rimelig å reagere med en ubetinget fengselsstraff hensett til de verdier det dreier seg om i denne saken. Jeg legger også vekt på de opplysninger som er gitt om domfeltes familie- og arbeidsforhold. Men boten bør etter min mening forhøyes til kr. 4000.
Jeg stemmer for denne Dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at boten settes til 4000 - fire tusen - kroner, subsidiært 10 - ti - dager fengsel.
Dommer Tønseth: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Michelsen, Hellesylt og Bølviken: Likeså.
Av forhørsrettens dom (dommer Kåre Lassen):
Ved Bergen politikammers siktelse av 29. mars 1982, tiltrådt av statsadvokaten i Bergen og Hordaland den 26. mars 1982 er det utferdiget slik siktelse:
A, født xx.xx.1945, i Bergen - - -
siktes for overtredelse av
I. straffeloven §182 første ledd, - - -
ved at han i Gøteborg i Sverige sommeren 1979 kjøpte en brukt Volvo 144 - 1972 modell - som han påmonterte kjennetegnet SN 20814 som han hadde avmontert sin egen Volvo personbil og deretter kjørte med den svenske Volvoen påmontert falske kjennetegn til Norge og deretter benyttet den blant annet i Bergensdistriktet inntil han sommeren 1981 hugget bilen, alt i den hensikt å unndra staten for toll og andre avgifter samt nyregistrering hos Biltilsynet.
II. Lov om toll av 10. juni 1966 nr. 5 §61, jfr. §64, - - -
jfr. samme lovs §24 og §29,
hvoretter den som innfører varer over tollområdet plikter å legge varene frem for kontroll og tollekspedisjon på nærmeste tollsted,
ved at han til tid og ved samme anledning som beskrevet under post I innførte den der nevnte svenske Volvo personbil uten å fremstille den for nærmeste tollsted eller på annen måte sørget for tollklarering og betaling av innførselsavgift idet han forholdt seg som nærmere beskrevet under post I.
A er født xx.xx.1945 i Bergen, han er båtbygger - - -, han er gift og forsørger 3 barn, er uformuende, bortsett fra at han eier et husbankhus, som det resterer en del pantegjeld på. Hans inntekt i 1981 utgjorde henved kr. 70000,-. A er ikke noen gang straffedømt. Han har to små bøter som er gitt ham av politiet. - - -
Ved siktedes uforbeholdne tilståelse, som er gitt i retten, og som bestyrkes ved de øvrige opplysninger i saken, finner man bevist at han under en ferietur i Gøteborg, sommeren 1979, forgjeves forsøkte å få kjøpt en brukt motor å skifte inn i bilen han kom fra Norge i, og som var en Volvo 144 av årsmodell 1972. Da det ikke lyktes ham å få kjøpt en passende motor, overlot han sin bil til en bekjent i Sverige for opphugging. Han kjøpte imidlertid en ny bil i Sverige under samme opphold der. Det var en bil av helt samme type som den gamle, nemlig en Volvo 144 av årsmodell 1972.
Før han ga fra seg den gamle vognen som beskrevet, skrudde han av dennes kjennetegn, SN 20814, og monterte dette skiltet på den nyanskaffete bilen. Han var klar over at dette var ulovlig og at han skulle ha fått registrert bilen han kjøpte.
Etter endt ferie vendte han hjem til Norge. Herunder meldte han ikke fra til tollmyndighetene at det var en nykjøpt bil han kom inn fra Sverige med, enda han var fullt klar over at han hadde plikt til å få den fortollet.
Når siktede handlet som her beskrevet, var det for å slippe registrering og for å unngå å betale toll. - - -
Idet siktede blir å domfelle etter de nevnte bestemmelser, skal det i forbindelse med straffutmålingen nevnes at det ikke gjør seg noe særskilt gjeldende i skjerpende retning. Heller ikke i formildende retning, annet enn den omstendighet at det kanskje kunne innebære en viss fristelse til å handle som skjedd, at det dreide seg om å bytte ut en bil som var av nøyaktig samme type og som han hadde forlatt Norge med i forbindelse med angjeldende reise, som det fremgår dreier det seg om en moden mann som ikke noen gang er straffedømt tidligere. - - -