Rt-1982-1591
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1982-11-18 |
| Publisert: | Rt-1982-1591 (380-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 199B/1982 |
| Parter: | Statsadvokat Hans Holen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Endresen, Michelsen, Løchen, Skåre, Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §34, §47, Straffeprosessloven (1887) §377, Straffeloven (1902) §47 |
Dommer Endresen: Politifullmektigen i Sør-Varanger utferdiget den 26. mai 1982 forelegg mot A for overtredelse av militære straffelovs §34 første ledd, jfr. annet ledd første straffalternativ.
I forelegget var gjerningsbeskrivelsen slik:
«ved at han rettsstridig etter lovlig innkalling, unnlot å møte til HV-øvelse i Vestleiren, Høybuktmoen, Kirkenes, den 23. november 1981 kl. 08.00, og var ulovlig fraværende til øvelsens slutt den 27. november 1981 kl. 15.00, ett ulovlig fravær på 4 dager og 7 timer.»
A er fisker med en inntekt på kr. 100000. Han forsørger kone og tre barn. Da han ikke vedtok dette forelegg, ble saken overensstemmende med straffeprosessloven §377 fjerde ledd sendt Tana og Varanger herredsrett til pådømmelse.
Ved herredsrettens dom av 30. juli 1982 ble tiltalte frifunnet.
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for fellelse etter tiltalen.
Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom. Flertallet i herredsretten fant at dersom tiltalte på grunn av den forestående øvelse ikke kunne delta i fisket i den tid den pågikk, kunne dette få alvorlige følger for hans økonomi, en risiko som kunne økes dersom hans mannskap på 6 i mellomtiden fant seg annen hyre.
På denne bakgrunn har flertallet funnet at tiltalte var i en nødssituasjon som etter straffeloven §47 må lede til frifinnelse.
Politimesteren i Sør-Varanger har påanket dommen til Høyesterett. Anken begrunnes så vel med at herredsretten har anvendt loven uriktig, som med mangelfulle domsgrunner.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Det er ikke nødvendig for meg å gå inn på anken over saksbehandlingen, da jeg finner domsgrunnene tilstrekkelige til å vise at herredsrettens flertall har lagt til grunn en feil forståelse av straffeloven §47.
Den omstendighet at selvstendige næringsutøvere ved innkalling til militærtjeneste kan utsettes for inntektstap på grunn av tjenesten, er i alminnelighet ikke tilstrekkelig grunn til å utebli fra tjenesten. Skal dette kunne godtas, må det som tidligere fastslått av Høyesterett helt ekstraordinære forhold til.
For at en nødssituasjon i den forstand straffeloven §47 anvender begrepet skal foreligge, må det som loven krever dreie seg om «en på annen måte uavvendelig fare».
Tiltalte har tidligere tre ganger fått utsettelse med å møte. Denne gang har han unnlatt å søke i håpet om å få noen til å overta båten de dagene øvelsen varte. Ifølge herredsrettens dom har han ikke villet gi noen forklaring på hvorfor mannskapet ikke kunne overta båten disse dagene. Ved henvendelse til mannskapet kunne han fått avklart sin frykt for at noen av disse ville søkt annen hyre.
Etter det jeg kan se, kommer ikke tiltalte i noen vesentlig vanskeligere stilling enn tilfellet er for svært mange som også har lengre tjeneste enn den øvelse tiltalte var innkalt til.
Jeg er derfor kommet til at herredsrettens dom må oppheves på grunn av feil lovanvendelse.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Michelsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Løchen, Skåre og Tønseth: Likeså.
Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Marit Nervik med domsmenn): - - -
Tiltalte har forklart at han mottok innkalling til HV-øvelsen i Vestleiren, Høybuktmoen mer enn «n måned forut for den 23. november 1981. Han var innforstått med at han i utgangspunktet er forpliktet til å møte fram når han får innkalling, og at unnlatt fremmøte er straffbart. Tiltalte har fremholdt at han i dette tilfellet ikke kan være straff-skyldig. Han har forklart at han driver fiske fra egen fiskebåt. Det er 6 mann som har hyre ombord.
Da tiltalte fikk innkallingen, henvendte han seg til områdesjefen for HV. Han sa fra til områdesjefen at han ville møte til øvelsen dersom han fikk noen til å overta båten. Dersom han ikke fikk noen til å overta båten, ville han ikke møte. I følge tiltalte «forsto områdesjefen hans problem».
Tiltalte har ved en tidligere innkallelse søkt om utsettelse, men har fått avslag. Ved denne anledning sendte han ikke inn noen søknad. Han har forklart at han unnlot å sende inn søknad fordi han skulle møte frem hvis han bare fikk noen til å overta båten.
Tiltalte har forklart at ingen av mannskapet kunne overta båten i de dagene øvelsen varte. Noen begrunnelse for hvorfor mannskapet ikke kunne overta har han ikke villet gi.
Tiltalte har videre forklart at det rent praktisk ikke var noe problem å la båten ligge i de dagene øvelsen varte. Landligge ville imidlertid bety et økonomisk tap for ham. Hovedbegrunnelsen for ikke å møte er imidlertid at han kunne risikere at mannskapet tok hyre på en annen fiskebåt, og at han stod uten mannskap når han kom tilbake fra øvelsen. Han har fremholdt at dette ville kunne føre til økonomisk ruin for ham. - - -
Retten skal bemerke:
Retten finner bevist at tiltalte har mottatt lovlig innkalling til HV-øvelse i Vestleiren, Høybuktmoen den 23. november 1981. Videre finner en bevist at han forsettlig har unnlatt å møte til øvelsen.
Tiltalte har nektet seg skyldig. Retten forstår tiltalte dithen at han påberoper seg nødrett som straff-frihetsgrunn, jfr. straffeloven §47. Ved avgjørelsen av hvorvidt tiltalte skal frifinnes på grunn av nødrett, har retten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet (domsmennene) er kommet til at tiltalte må frifinnes. Tiltalte kunne risikere at mannskapet forlot båten og tok hyre hos andre dersom han lot båten ligge for å delta i HV-øvelsen. Dersom mannskapet forlot båten, ville tiltalte kunne risikere å bli uten kvalifisert mannskap i lang tid, noe som ganske sikkert ville få store økonomiske konsekvenser for ham. Øvelsen varte i kun 4-5 dager. Verdien av en slik øvelse må anses begrenset. Et avbrekk i fisket i et tilsvarende antall dager, kunne imidlertid få alvorlige følger for tiltaltes økonomiske situasjon. Det må legges vekt på at fisket i Øst-Finnmark har vært særdeles dårlig i de senere år. Fiskerne har således behov for å utnytte fiske-sesongen fullt ut uten avbrekk.
Det godet tiltalte reddet ved å unnlate å møte til øvelsen, må anses særdeles betydelig i forhold til det som kunne oppnås ved at han møtte frem.
Tiltalte må frifinnes, jfr. straffeloven §47.
For øvrig finner flertallet grunn til å påpeke at områdesjefen burde ha sørget for at rette vedkommende fikk beskjed om at tiltalte ikke kunne møte hvis han ikke fikk noen til å overta båten. Selv om tiltalte ikke sendte noen søknad, bør kommunikasjonene innen Forsvaret være så gode at beskjeder når frem.
Mindretallet (rettens formann) er kommet til at tiltalte må dømmes i overensstemmelse med tiltalen.
Det skal svært mye til før den som er pliktig til å møte skal kunne frifinnes på grunn av økonomiske forhold. Det vises i denne forbindelse til C. J. Fleischer s kommentar til den militære straffelov 83: - - -
Tiltalte fikk innkalling til øvelsen mer enn «n måned før han skulle møte. Tiltalte har også tidligere blitt innkalt til HV-øvelse. Mindretallet legger til grunn at han er klar over at han med visse mellomrom vil bli innkalt.
Tiltalte har følgelig hatt god tid til å innrette seg.
Han har hatt tid til å se seg om etter en annen mann til å overta båten. Dersom det medfører riktighet at ingen av det mannskapet som er ombord kan overta fiskebåten for noen dager, har tiltalte hatt mulighet til å sette dem inn i driften. Det er således langt på vei tiltaltes egen feil at han stod uten mannskap til å overta.
Tiltalte har ikke forespurt mannskapet om hvordan de ville reagere på at båten ble tatt ut av fisket i noen dager. Risikoen for at hele mannskapet skulle ta hyre på annen båt, at tiltalte skulle bli stående uten kvalifisert mannskap, og at båten ville bli liggende i lang tid med den følge at tiltalte fikk en alvorlig økonomisk knekk, er ikke under noen omstendighet så stor at det kan gi grunnlag å konstatere at tiltalte befant seg i noen nødssituasjon. - - -