Hopp til innhold

Rt-1982-1720

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1982-09-10
Publisert: Rt-1982-1720 (428-82)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 312K/1982
Parter: Erik Dahlen (høyesterettsadvokat Erik Secher) mot Ole Bulls plass 9-11 (Morten von Krogh).
Forfatter: Røstad, Sinding-Larsen, Hellesylt
Lovhenvisninger: Aksjeloven (1976) §15-4


Dommerne Røstad, Sinding-Larsen og Hellesylt.

A/S Ole Bulls plass 9-11 hadde 8. august 1980 reist sak ved Bergen byrett mot Dahlen til inntale av et erstatningskrav selskapet mente å ha på grunn av at han skulle ha handlet i strid med sine plikter som styremedlem i selskapet. Dahlen påsto prinsipalt søksmålet avvist under henvisning til aksjeloven §15-4, idet det ikke forelå noe vedtak av generalforsamlingen om å gå til et slikt erstatningssøksmål.

På bakgrunn av avvisningsinnsigelsen ble det holdt ekstraordinær generalforsamling i selskapet den 13. oktober 1980, og det ble da fattet vedtak om å fremme søksmålet. Saksøkte opprettholdt sitt avvisningskrav, og Bergen byrett avsa 25. januar 1982 kjennelse om at søksmålet skulle avvises i den utstrekning det angikk erstatning for påståtte forsømmelser. Selskapet påkjærte denne avgjørelse, og i Gulating lagmannsretts kjennelse av 30. juni 1982 ble avvisningspåstanden ikke tatt til følge.

I det videre kjæremål uttalte Høyesteretts kjæremålsutvalg bl.a.:

«Lagmannsretten har videre lagt til grunn at den mangel ved søksmålet som lå i at det - før erstatningssak ble reist - ikke var truffet vedtak av generalforsamlingen om at sak skulle reises slik aksjeloven §15-4 krever, kan avhjelpes ved et etterfølgende vedtak av generalforsamlingen når det klart går frem at generalforsamlingen aksepterer søksmålet slik det er fremsatt. Utvalget kan ikke se at bestemmelsen i aksjeloven §15-4 regulerer spørsmålet om en slik etterfølgende godkjennelse. Av denne bestemmelse følger ikke mer enn at generalforsamlingsvedtaket må foreligge når erstatningsspørsmålet avgjøres. Noen uriktig tolking av denne lovforskrift foreligger således ikke fra lagmannsrettens side.

Utvalget antar at vedtaket av generalforsamlingen som omhandlet i aksjeloven §15-4 må anses som en prosessforutsetning. Når vedtaket manglet, skulle således søksmålet ha vært avvist. Etter vår prosesslovgivning er det imidlertid i vid utstrekning adgang til å avhjelpe en manglende prosessforutsetning så lenge avgjørelse om avvisning ikke er truffet. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har bygget på uriktig tolking av bestemmelser i rettergangslovgivningen når den er kommet til at søksmålet ikke kunne avvises. Generalforsamlingsvedtaket forelå her før avvisningsspørsmålet ble tatt opp til avgjørelse.

Utvalget kan for øvrig ikke se at det foreligger slike feil ved lagmannsrettens kjennelse som utvalget har kompetanse til å prøve.

Kjæremålet må etter dette bli å forkaste.»