Rt-1982-1721
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1982-09-10 |
| Publisert: | Rt-1982-1721 (429-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 317K/1982 |
| Parter: | Club 7 (advokat Leif Chr. Hartsang) mot Per Ulf Marvold (advokat Einar Stueland). |
| Forfatter: | Michelsen, Sinding-Larsen, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §366, Arbeidsmiljøloven (1977) §66, §62 |
Dommerne Michelsen, Sinding-Larsen og Hellesylt.
Per Ulf Marvold anla sak for å få kjent en avskjed ugyldig. Under hovedforhandlingen for Oslo byrett som lokal arbeidsrett anførte saksøkte, Club 7, at det ville bli nedlagt en subsidiær påstand om at vilkårene for oppsigelse var til stede, noe som ble påstått å ligge implisitt i påstanden om frifinnelse.
Retten avsa kjennelse for at endring i påstanden slik som anført av saksøkte ikke kunne tillates. Ved Oslo byretts dom av 11. desember 1981 ble avskjeden kjent ugyldig.
Club 7 påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett og nedla påstand om at avskjeden skulle kjennes ugyldig, men at den måtte opprettholdes som lovlig oppsigelse. I kjennelsen av 5. juli 1982 avviste Eidsivating lagmannsrett anken, idet vilkårene etter tvistemålsloven §366 annet ledd for å trekke inn nye krav som ikke var påkjent tidligere, ikke forelå.
I det videre kjæremål bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg:
«Ved kjennelse avsagt under hovedforhandlingen satte byretten under henvisning til tvistemålsloven §62 annet og tredje ledd ut av betraktning en subsidiær påstand fra Club 7 om at vilkårene for saklig oppsigelse av Marvold forelå. Byretten har således utelukkende tatt standpunkt til om den avskjed Marvold ble meddelt ved brev av 16. mars 1981 var gyldig som avskjed.
Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at spørsmålet om lagmannsretten kan ta den subsidiære påstand, som ble satt ut av betraktning i byretten, under behandling, må avgjøres etter tvistemålsloven §366. Det fremgår av forarbeidene til arbeidsmiljøloven §66 nr. 4 at «forutsetningen for at retten skal vurdere om avskjedigelsen subsidiært kan anses som oppsigelse, må være at arbeidsgiveren har fremsatt påstand om det», jfr. Ot. prp. nr. 41 (1975-76) side 78 spalte 2. Når en arbeidsgiver påstår seg frifunnet i et søksmål som en arbeidstaker har reist for å få kjent en avskjed ugyldig, innebærer frifinnelsespåstanden således ikke samtidig et subsidiært krav om dom for at avskjedigelsen kan anses som gyldig oppsigelse. Kravet fra Club 7 om dom for at avskjeden er gyldig som oppsigelse, innebar dermed en utvidelse av søksmålet som byretten kunne sette ut av betraktning etter §62 annet og tredje ledd dersom retten fant at vilkårene etter nevnte bestemmelser var til stede. Når påstanden er satt ut av betraktning, foreligger et «krav som ikke er påkjent i dommen», slik som angitt i §366 annet ledd. Kjæremålsutvalget er videre enig med lagmannsretten i at vilkårene for utvidelse av saken etter §366 ikke foreligger.
Som bemerket av lagmannsretten, er det ikke anket over byrettens avgjørelse i det spørsmål som er avgjort i realiteten, og lagmannsrettens avvisning av anken er derfor riktig.
Kjæremålsmotpartens påstand om saksomkostninger må tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.»