Rt-1982-1722
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1982-09-22 |
| Publisert: | Rt-1982-1722 (430-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 331K/1982 |
| Parter: | A mot B (advokat Mildred Bjørnsen). |
| Forfatter: | Blom, Sandene, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §355 |
Dommerne Blom, Sandene og Christiansen.
A påanket Oslo byretts dom i en separasjonssak på grunn av feil i saksbehandlingen, idet han ikke fikk tillatelse av dommeren til å bruke båndopptak under sin forklaring for retten. Som følge av at han ikke fikk tillatelse til dette, hadde han forlatt rettssalen før hovedforhandlingen var avsluttet.
I kjennelse av 29. juni 1982 avviste Eidsivating lagmannsrett anken. Lagmannsretten la til grunn at spørsmålet om det skal tillates en part å ta sin rettslige forklaring opp på lydbånd, enten han forklarer seg på norsk eller på et fremmed språk ved bruk av tolk, er en administrativ avgjørelse som etter sin art er uangripelig, jfr. tvistemålsloven §355 tredje ledd.
I det videre kjæremål bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg:
«Anken over Oslo byretts dom 6. oktober 1981 rettet seg utelukkende mot byrettens avgjørelse om at A ikke fikk anledning til å bruke båndopptaker i retten. Dette var således det eneste spørsmål som forelå for lagmannsretten og det er det eneste spørsmål som foreligger til avgjørelse i nærværende kjæremålssak.
Utvalget er enig med lagmannsretten i at spørsmålet om bruk av lydbånd er et administrativt spørsmål som ikke kan angripes ved anke eller kjæremål. Det vises til Alten: Tvistemålsloven, 3. utgave side 339 og til Bratholm/Hov: Sivil Rettergang side 470.
Kjæremålet kan således ikke føre frem.
Saksomkostninger er ikke påstått.
Kjennelsen er enstemmig.»