Rt-1982-1788
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1982-10-14 |
| Publisert: | Rt-1982-1788 (435-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 365K/1982 |
| Parter: | Finnøy kommune (høyesterettsadvokat Jan Årstad) mot Erling Nesheim m.fl. (5 parter) (advokat Thorstein Furustøl). |
| Forfatter: | Blom, Sandene, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Grunnloven (1814) §97, Vass- og kloakkavgiftslova (1974) §1, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Dommerne Blom, Sandene og Christiansen.
Etter begjæring av Finnøy kommune besluttet Ryfylke namsrett tvangsauksjon over en rekke eiendommer for skyldig tilknytningsavgift til kommunal kloakkledning, jfr. lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunal vass- og kloakkavgifter §1 og forskrifter gitt i medhold av loven.
Eierne av eiendommene påkjærte avgjørelsen til Gulating lagmannsrett som 30. juni 1982 opphevet beslutningen.
Finnøy kommune påkjærte lagmannsrettens kjennelse, og Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Det er her tale om et videre kjæremål, hvor utvalget har begrenset kompetanse, jfr. tvistemålsloven §404. Kjæremålet gjelder tolkingen av en lovforskrift, nemlig §1 første ledd første punktum i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter.
Lagmannsretten uttaler at det etter Finnøy kommunes forskrifter for vass- og kloakkavgifter, godkjent av fylkesmannen i Rogaland 7. desember 1977, ikke kan innkreves tilknytningsavgift etter de nye regler for en eiendom som var tilknyttet kommunalt anlegg før forskriftenes ikrafttreden (1. januar 1978). Utvalget kan ikke se at de kommunale forskrifter har bestemmelser som uttrykkelig uttaler dette. Vedkommende bestemmelse i forskriftene (således avsnitt 1 nr. 1.1 første alternativ og avsnitt 7 nr. 7.1 annet alternativ) er utformet slik at nevnte spørsmål vil bero på en tolking av kloakkavgiftsloven §1.
I tilslutning til nevnte uttalelse fortsetter lagmannsretten:
«Lagmannsretten skal videre bemerke at kommunen neppe kan fremme krav om tilknytningsavgift om den anlegger et nytt og forbedret kloakksystem, eventuelt med en ny trassé, hvis vedkommende eiendommer fra før var tilkoplet et kommunalt ledningssystem selv om dette ikke måtte tilfredsstille kravene i den nye lov.»
Utvalget finner at lagmannsretten her har lagt til grunn en for snever oppfatning av rekkevidden av avgiftsloven §1 første ledd første punktum. Utvalget forstår bestemmelsen slik at kloakkavgiftsloven med tilhørende kommunale forskrifter vil kunne komme til anvendelse også for eiendom som før ikrafttreden av kloakkavgiftsloven med forskrifter var tilkoplet, med eller uten avgift for tilknytningen, en kloakkledning som kan betegnes som kommunal, således når kommunen anlegger et nytt og forbedret kloakksystem som tjener til avløsning av et tidligere, utilfredsstillende system. Når tilknytningen til det nye kloakksystem skjer etter at de nye forskrifter for vass- og kloakkavgifter er trådt i kraft, kan det i forhold til Grunnloven §97 etter utvalgets oppfatning ikke være noe til hinder for å anvende de nye forskrifter.
Etter dette er utvalget kommet til at lagmannsrettens kjennelse må oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
Kjæremålsmotpartene må betale den kjærende part saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Beløpet settes til 500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.»