Rt-1982-1793
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1982-12-17 |
| Publisert: | Rt-1982-1793 (406-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 217B/1982 |
| Parter: | Statsadvokat Tor-Aksel Busch, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Hellesylt, Bølviken. Mindretall: Tønseth, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §285, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Straffeprosessloven (1887) §392, §52, §62, §63, §34 |
Dommer Sinding-Larsen: Bergen forhørsrett avsa den 1. juli 1982 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1934, dømmes for overtredelse av straffeloven §285, første og annet ledd, og merverdiavgiftsloven §72 første ledd, jfr. §34, jfr. atter straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager.
I medhold av straffeloven §52 flg. bestemmes at fullbyrding av straffen skal utsettes med en prøvetid på 2 - to - år.»
Når det gjelder saksforholdet og domfeltes personlige forhold, viser jeg til forhørsrettens dom.
Statsadvokatene i Hordaland har anket over straffutmålingen, idet det hevdes at det ikke kan reageres med betinget fengsel for økonomiske forbrytelser av denne karakter.
Jeg er utenom anken kommet til at dommen må oppheves når det gjelder domfellelsen for overtredelse av straffeloven §285 første ledd, og at straffen i sammenheng med dette må settes noe ned.
Straffeloven §285 første ledd retter seg mot den som bevirker at hans formuesstilling forverres og hans kreditorer påføres tap enten ved spill eller annet vågelig foretagende som står i misforhold til hans økonomiske midler, eller ved ødsel levemåte, annen lettsindig adferd eller grovt uordentlig forretningsførsel. Det som kan tenkes å være aktuelt i den foreliggende sak, er vågelig foretagende, lettsindig adferd eller grovt uordentlig forretningsførsel.
Siktelsens gjerningsbeskrivelse når det gjelder §285 første ledd, er slik:
«ved som daglig leder og innehaver av det personlige firmaet - - - A i Bergen, til tross for at det allerede pr. 1. januar 1980 var insolvent med en underbalanse på ca kr. 679000,-, å ha fortsatt driften med nye tapbringende transaksjoner og med grovt uordentlig forretningsførsel, herunder manglende administrasjon, med den følge at formuesstillingen ble forverret og fordringshaverne ble påført stadig større tap inntil firmaets konkurs den 8. april 1981 med en underbalanse på ca kr. 1200000.»
Det straffbare forhold er her angitt som å ha fortsatt driften «med nye tapsbringende transaksjoner» og «med grovt uordentlig forretningsførsel, herunder manglende administrasjon». Retten har i sine premisser begrenset seg til å gjengi domfeltes forklaring uten å foreta noen vurdering av de forhold som er tilstått, i forhold til lovbestemmelsen eller siktelsens gjerningsbeskrivelse. Domfeltes forklaring er bare i meget begrenset utstrekning knyttet til loven eller siktelsens ordlyd.
Det å fortsette driften av en næringsvirksomhet til tross for at den er tapsbringende og derved påføre kreditorene tap, rammes i seg selv ikke av §285, første ledd. Jeg nevner i denne forbindelse at det i Ot. prp. nr. 50 (1980-81) om ny lov om gjeldsforhandling og konkurs m.v. er foreslått en ny §283a i straffeloven som blant annet innfører straffansvar for den som ikke begjærer åpning av gjeldsforhandling eller konkurs dersom næringsvirksomhet han eier klart går med tap og han bør innse at fordringshaverne ikke vil kunne tilfredsstilles innen rimelig tid, se proposisjonen side 275-76. Det er klart forutsatt at det med dette innføres noe nytt.
Siktelsen i den foreliggende sak må imidlertid antakelig forstås slik at det med «tapsbringende transaksjoner» ikke er tenkt på selve det forhold at den tapsbringende næringsvirksomhet ble fortsatt, men på at det ble inngitt anbud og inngått kontrakter som medførte betydelig tap. Domfelte har forklart at han var «klar over at han tok sjanser med hensyn til holdbarheten» av anbudene og gjorde «den erfaring etter hvert at han regnet for lavt». Det som er sagt om anbudene, gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at han på det tidspunkt da de ble inngitt, var klar over de omstendigheter som eventuelt kunne gjøre kontraktsinngåelsen til «vågelig foretagende» eller «lettsindig adferd» i loven forstand.
Aktor har for Høyesterett lagt hovedvekten på alternativet grovt uordentlig forretningsførsel. Jeg kan heller imidlertid ikke se at den protokollerte forklaring og domspremissene gir grunnlag for å konstatere at tap fra kreditorene er bevirket av grovt uordentlig forretningsførsel. Dette punkt i §285 første ledd sikter først og fremst på uorden i regnskapsførselen, jfr. Andenæs: Formuesforbrytelsene side 147. Det er ikke hevdet at selve regnskapsførselen har vært uordentlig. Domfelte gir en generell erkjennelse av grovt uordentlig forretningsførsel og nevner som eksempler at han ikke anmeldte inntak av arbeidstakere til trygdekontoret, og at han ikke satte trukne skatter på egen konto. De nevnte forhold alene gir neppe grunnlag for å karakterisere forretningsførselen som grovt uordentlig, og det er heller ikke noe som viser at den nevnte uorden har medvirket til kreditorenes tap. Domfelte erkjenner at han «manglet merkantile forutsetninger», at han manglet oversikt over lønnssystemet, at han påtok seg for store utgifter i forhold til hva anbudene kunne tåle og at han engasjerte seg for meget i andre gjøremål. Intet av dette kan i seg selv være avgjørende for om selve forretningsførselen skal anses uordentlig. Jeg finner således at verken domfeltes rettslige forklaring eller forhørsrettens premisser gir grunnlag for å fastslå at §285 første ledd er overtrådt. Denne del av dommen bør derfor etter min mening oppheves, jfr. straffeprosessloven §392 annet ledd.
Jeg finner det ikke tvilsomt at domfeltes uttak av midler fra næringsvirksomheten rammes av §285 annet ledd, og er på dette punkt enig med forhørsretten.
Jeg finner at straffen for det forhold som står igjen passende kan settes til fengsel i 45 dager, og at straffen bør være betinget.
Jeg stemmer for denne Dom:
1. Forhørsrettens dom oppheves for så vidt A er dømt for overtredelse av straffeloven §285, første ledd.
2. For de andre forhold A er dømt for, settes straffen til betinget fengsel i 45 - førtifem - dager med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Tønseth: Jeg bemerker først at jeg i motsetning til førstvoterende ikke finner noen feil ved forhørsrettens lovanvendelse eller saksbehandling - domsgrunner. Etter domfeltes forklaring må det etter min mening legges til grunn at hans forretningsførsel var grovt uordentlig, og at dette var en medvirkende årsak til at hans formuesstilling ble forverret og hans kreditorer påført tap. Domfelte har også erkjent at han var klar over at hans forretningsdrift fikk slike følger.
Anken over straffutmålingen antar jeg bør tas til følge. Etter min mening krever hensynet til den alminnelige lovlydighet at det reageres med ubetinget fengsel i dette tilfelle. Det må imidlertid være grunnlag for å redusere straffetiden til 30 dager.
Dommer Holmøy: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Tønseth.
Dommer Hellesylt: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Sinding-Larsen.
Dommer Bølviken: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av forhørsrettens dom (byrettsdommer Nils Beyer):
Bergen politikammer har den 26. januar 1982 siktet A for overtredelse av I straffeloven §285 første ledd, «ved (se sitat i Høyesteretts dom) - - -
II) straffeloven §285 annet ledd, «ved at han i tiden 1. januar 1980 til konkursens åpning 8. april 1981 i egenskap som nevnt under post I forholdt seg som der nærmere beskrevet og herunder tok ut av firmaet til privat bruk tilsammen kr. 164000,- til tross for at han forsto eller burde forstå at formuesstillingen med dette ble betydelig forverret og fordringshaverne ikke ville kunne tilfredsstilles».
III. Merverdiavgiftsloven §72 første ledd, jfr. §34, «ved at han i egenskap som nevnt under post I i tiden november 1980 til mars 1981 ikke rettidig betalte til statskassen forfalt merverdiavgift for 5. og 6. termin 1980 med tilsammen kr. 82030,-, eller medvirket hertil.» - - -
Siktede har håndverksbrev som malermester fra 1960. Han hadde da allerede drevet et par år i X, men startet så opp i Bergen i 1960/61, hvor han drev malerforretning som personlig firma inntil dette ble slått konkurs 8. april 1981. På det meste hadde han 30 mann i arbeid.
Under driften var det endel vanskeligheter som tilspisset seg i 1975 p.g.a. personlige problemer, men deretter tok den seg noe opp. Siktede erklærer i denne forbindelse at han imidlertid klart manglet merkantile forutsetninger for å drive i så stor utstrekning. Han hadde tidligere hatt hjelp til å stelle med regnskaper og finanser, men vedkommende sluttet i 1976/77. Bokføringen ble da overtatt av reg. revisor Svein Løvås som utførte dette arbeidet inntil konkursen. Regnskapene ble revidert av statsaut. revisor Hans Gabrielsen. Begge disse fortalte til siktede at utviklingen var dårlig og siktede var på det rene med at firmaet var insolvent pr. 1. januar 1980. Han fortsatte imidlertid driften, men det ble klart at han tapte store penger på anbud som var for lavt regnet. Det var han selv som kalkulerte. Konkurransen i bransjen var stor og for å få oppdrag gjorde han anbudene så lave som mulig. Herunder var han klar over at han tok sjansen m.h.t. holdbarheten, og gjorde den erfaring etterhvert at han regnet for lavt. Han tror at han på den tid hadde 13-14 mann i arbeid. Han innser at hans forretningsførsel var grovt uordentlig og nevner som eksempler at han ikke anmeldte inntak av arbeidstagere til trygdekassen og at han ikke satte trukne skatter på egen konto. Han medgir at han hadde manglende oversikt over lønnssystemet og at han påtok seg for store utgifter i forhold til hva anbudene kunne tåle. Han engasjerte seg også for meget i andre gjøremål, bl.a. ved utgivelse av en avis i Las Palmas. Han var klar over at det gikk nedoverbakke med firmaet og at det kunne bli tap for kreditorene, hvor han særlig nevner de største, Nordbyes Fargehandel i Bergen, et dansk firma som het Flügger og Den norske Creditbank. Han var klar over at underbalansen pr. 1. januar 1980 var på ca kr. 679000,- og at det utviklet seg slik at underbalansen ved konkursens åpning var på over 1 mill. kroner.
I det samme tidsrom uttok siktede av firmaet et beløp av størrelsesorden kr. 164000,-. Pengene gikk dels til hans og familiens underhold, men dels også til andre ting, f.eks. avisen i Las Palmas. Siktede sier at han har brukt forholdsvis mange penger, uaktet han var klar over at firmaets inntekter ikke kunne dekke disse uttakene. Han var således også klar over at formuesstillingen av samme grunn ble betydelig forverret, bl.a. med den følge at dets fordringshavere ikke kunne tilfredsstilles.
Det var regnskapsføreren, revisor Løvås, som utarbeidet oppgaver til bruk ved fastsettelse av merverdiavgift, og siktede fikk se disse oppgavene i god tid før forfall, slik at han visste hva han skulle betale. Det var han selv som besørget innbetalingen og han betalte ikke 5. og 6. termin for 1980, ved forfall, og han har heller ikke senere betalt dem. Det kan stemme at avgiften for de to terminer tilsammen lå på vel kr. 80000,-.
Siktede blir etter dette overensstemmende med siktelsen å felle for overtredelse av straffeloven §285, første og annet ledd, og merverdiavgiftsloven §72 første ledd, jfr. §34.
Ved straffutmålingen kommer straffeloven §62 første ledd, og videre §63 annet ledd, til anvendelse, idet overtredelsen av merverdiavgiftsloven tas i betraktning som skjerpende omstendighet. Utover dette vites intet å anføre i skjerpende retning, men de forhold han nå felles for er etter rettens mening i seg selv graverende. I formildende retning legger retten på den annen side betydelig vekt på at siktede fra første stund synes å ha lagt kortene på bordet, og han har gitt en uforbeholden forklaring for retten. Man legger videre vekt på at han i det nye selskapet arbeider aktivt i marken sammen med to fast ansatte, foruten inntak av freelance arbeidere i fornøden utstrekning. Han har ifølge sin forklaring en god del oppdrag fra sine tidligere kreditorer, og driften går bra - han oppgir at aksjeselskapets overskudd i 1981 var av størrelsesorden kr. 170000,-. På forespørsel opplyser han at selskapet er ajour med alle avgifter etc. og ikke har gjeld. Straffen settes til fengsel i 60 dager som under tvil gjøres betinget, idet man antar at soning av straff ikke vil være nødvendig for å avholde siktede fra nye forgåelser, og de generalpreventive hensyn antas ikke å kunne tillegges så stor vekt sammenlignet med det forhold at siktede nå er i fast arbeid og øyensynlig nyter en viss tillit blant sine tidligere kreditorer. - - -