Rt-1982-239
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1982-01-28 |
| Publisert: | Rt-1982-239 (73-82) |
| Stikkord: | Arrest |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 44K/1982 |
| Parter: | NaOff A/S (advokat Øystein Meland) mot 1. Structural Dynamics Ltd, 2. S.D. Marine Ltd. (advokat Jørgen Stang Heffermehl). |
| Forfatter: | Mellbye, Michelsen, Elstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §402, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §245 |
Dommerne Mellbye, Michelsen og Elstad.
Stavanger namsrett avsa 14. august 1981 kjennelse med slik slutning:
«1. NaOff A/S Ltd. gis arrest for kr. 900000,- i det tilgodehavende som Structural Dynamics Ltd. og S. D. Marine Ltd. har i forbindelse med avvikling av Joint Venture med Nicoverken A/S, etter at Joint Venture sitt kreditorutvalg har avsatt tilstrekkelige midler til dekning av felleskreditorene.»
NaOff ble også tilkjent saksomkostninger. Gulating lagmannsrett tok ved kjennelse av 14. desember 1981 ikke begjæringen om arrest til følge. Denne kjennelse ble avsagt under dissens. NaOff A/S Ltd. påkjærte til Høyesteretts kjæremålsutvalg som bemerket:
«Den kjærende part grunner sitt kjæremål prinsipalt på at lagmannsretten har begått feil i saksbehandlingen. Denne kjæremålsgrunn har tilknytning til de opplysninger den nå kjærende part fremkom med i sitt prosesskrift til lagmannsretten av 4. desember 1981. Under punkt 12 i dette prosesskriftet gis den nye opplysning at man fra England har fått underretning om at begge motpartene var trådt i likvidasjon. I denne forbindelse ble det i prosesskriftet fremsatt noen provokasjoner.
I lagmannsrettens kjennelse er dette forhold ikke spesielt omtalt, noe som fremheves i kjæremålserklæringen. Kjæremålsutvalget forstår imidlertid den kjærende part dithen at man også legger vekt på at lagmannsretten har avsagt kjennelse i saken uten først gjennom henvendelse til den annen part å søke den nye omstendighet nærmere bragt på det rene og provokasjonene besvart.
Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet over feil i saksbehandlingen må tas til følge.
Tvangsfullbyrdelsesloven §245 nevner to arrestgrunner. Namsretten har ved sin vurdering av saken lagt vekt på «de uklare forhold omkring selskapene i «SD» gruppen». Det dissenterende medlem i lagmannsretten må antas å ha sluttet seg til det namsretten her har uttalt. Flertallet i lagmannsretten fremhever at en overføring av midler til England vil være det normale i det foreliggende tilfellet. I tilknytning til dette og, som det må antas, som en følge av hva som sies i Rt-1970-960, uttaler flertallet at det ikke foreligger noen «adferd» av ekstraordinær karakter. Når det da fra den arrestsøkende parts side anføres at motpartene er under likvidasjon i utlandet, er dette et nytt moment som, sammen med de uklare selskapsforhold namsretten og det dissenterende medlem av lagmannsretten hadde pekt på, kan kaste lys over spørsmålet om hvilken vekt skyldnerens adferd skal tillegges. Dette gjelder enten man vil relatere synspunktet til første eller annet alternativ i loven §245 første ledd.
Lagmannsretten burde etter dette ikke ha tatt saken opp til avgjørelse den 14. desember 1981, men under henvisning til tvistemålsloven §402 innhentet ytterligere opplysninger. Det foreligger således en feil i saksbehandlingen som må lede til at lagmannsrettens kjennelse oppheves.»