Rt-1982-740
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1982-04-30 |
| Publisert: | Rt-1982-740 (168-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 95B/1982 |
| Parter: | Statsadvokat Thorbjørn Gjølstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Michelsen, Syvertsen, Skåre, Sandene, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Investeringsavgiftsloven (1969) §7, Straffeloven (1902) §52, §62, §63, §67, §21, §31, §34, §55, §6 |
Dommer Michelsen: Inderøy herredsrett avsa den 25. november 1981 dom med slik domsslutning:
«I. Tiltalte frifinnes for så vidt han er tiltalt for overtredelse av merverdiavgiftsloven §72 første ledd, 1. straffalternativ for ikke å ha sendt årsoppgaver til merverdiavgiftsmyndighetene for årene 1970-76.
II. A, født xx.xx.1930, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift §72 første ledd, 1. straffalternativ, §72 annet ledd og lov om avgift på investeringer §7 første ledd, siste pkt. jfr. straffeloven §63 annet ledd - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til fengsel i 30 - tretti - dager.
III. Avsoningen av straffen utstår med en prøvetid på to år uten tilsyn, jfr. straffeloven §52.
IV. A dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr. 2000,-.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner.
Statsadvokaten i Trondheim har påanket dommen. Anken retter seg mot straffutmålingen og lovanvendelsen.
Påtalemyndigheten gjør gjeldende at det burde vært utmålt en ubetinget fengselsstraff. Subsidiært hevder statsadvokaten at det i tillegg til den betingede fengselsstraff burde vært ilagt en ubetinget bot.
Anken over lovanvendelsen gjelder det forhold at domfelte er frifunnet for å ha unnlatt å sende årsoppgaver til avgiftsmyndighetene for årene 1970 til 1976. Påtalemyndigheten er enig med herredsretten i at foreldelsesfristen begynner å løpe fra det tidspunkt da den skjønnsmessige avgiftsfastsettelsen fant sted, men hevder at foreldelse ikke er inntrådt, da man står overfor ett sammenhengende straffbart forhold.
Med en reservasjon som jeg kommer tilbake til, har jeg funnet at anken ikke kan gis medhold.
Under behandlingen av saken for Høyesterett er det nevnt at det ikke direkte er sagt i herredsrettens dom at det dreier seg om avgift av mottatt vederlag. Forsvareren har dog ikke utenom anken tatt opp dette spørsmål og påstått dommen opphevet av denne grunn. Det går frem av tiltalebeslutningen og for øvrig også indirekte av det som er sagt i dommen, at det er tale om avgift av mottatt verderlag, og dommens riktighet fremstiller seg ikke som tvilsom.
Jeg behandler først anken over lovanvendelsen.
Som det går frem av herredsrettens dom og det jeg tidligere har sagt, har domfelte hvert år i tidsrommet 1970 til 1978 unnlatt å levere årsoppgave innen den 10. april etter kalenderårets utløp, og for hvert enkelt av disse årene har avgiftsmyndigheten fastsatt merverdiavgiften ved skjønn. Man står da i denne saken overfor spørsmålet om når den strafferettslige foreldelsesfrist tar til å løpe, hvor en slik skjønnsmessig fastsettelse har funnet sted.
Jeg er enig med herredsretten i at fristens utløp tar sin begynnelse ved den skjønnsmessige fastsettelse for hvert enkelt år. Dette må i alle fall gjelde i et tilfelle som det foreliggende, hvor de foretatte avgjørelser bygger på et helt ut riktig grunnlag. Etter dette tidspunkt kan det ikke bestå noen plikt til å inngi oppgave. Det standpunkt jeg her har inntatt, er i overensstemmelse med det synspunkt som ligger til grunn for avgjørelsen som er gjengitt i Rt-1925-686, hvor det er fastslått at plikten til å levere selvangivelse opphører i og med at årets ligningsbehandling er avsluttet.
Det er etter min oppfatning ikke på sin plass å tale om ett sammenhengende straffbart forhold når avgiften fastsettes skjønnsmessig for hver enkelt termin, hvor plikten til å levere årsoppgave ikke er overholdt.
Jeg går etter dette over til å behandle anken over straffutmålingen.
Domfelte har gjennom en årrekke ikke betalt merverdiavgiften i rette tid og har i det samme tidsrom unnlatt å sende inn årsoppgaver til avgiftsmyndigheten, jfr. merverdiavgiftsloven §31 første ledd, som pålegger næringsdrivende i jordbruk å levere årsoppgave innen 3 måneder og 10 dager etter utløpet av kalenderåret. Domfeltes begrunnelse for sin handlemåte kan ikke være noe formildende moment.
Til tross for disse omstendigheter er jeg i likhet med herredsretten kommet til at det i dette tilfellet er forsvarlig å gjøre fengselsstraffen betinget. Det beløp det er tale om, er ikke så høyt at det i seg selv utelukker en betinget reaksjon. I denne forbindelse fremhever jeg at domfelte dels etter inndrivelse, dels frivillig, i løpet av de årene det gjelder etter hvert har innbetalt avgift. Han har således aldri stått til rest med et samlet beløp på kr. 76691. Da tiltalebeslutningen ble utferdiget, hadde domfelte betalt hele avgiftsbeløpet med tilleggsavgift og renter. På dette punkt atskiller denne saken seg fra det tilfelle som er behandlet i Rt-1980-203.
Jeg legger også vekt på at domfelte i andre oppgaver til skattemyndighetene har gitt fullstendige opplysninger om de forhold som tjener som grunnlag for beregningen av merverdiavgiften, og at avgiften uten vansker har kunnet fastsettes på basis av de tall som der er oppgitt.
Da imidlertid domfelte bevisst og med en begrunnelse som ikke kan godtas, har satt seg ut over plikten til å levere årsoppgaver, finner jeg at han i tillegg til den betingete fengselsstraff bør ilegges en ubetinget bot som etter min oppfatning passende kan settes til kr. 5000, subsidiært fengsel i 10 dager, jfr. straffeloven §52 nr. 3.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at domfelte med hjemmel i straffeloven §52 nr. 3 i tillegg til den betingete fengselsstraff idømmes en ubetinget bot på 5000 - fem tusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.
For øvrig forkastes anken.
Kst. dommer Syvertsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Skåre, Sandene og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Bård Olav Røsæg med domsmenn):
A er født xx.xx.1930, - - -, er gårdbruker av yrke, er gift og forsørger to barn. Hustruen er delvis selvforsørgende. Han tjente siste år ca kr. 80000,-, har ingen formue. Han er tidligere ustraffet.
Ved tiltalebeslutning, utferdiget av statsadvokaten i Trondheim den 10. april 1981, er han satt under tiltale ved Inderøy herredsrett til fellelse etter
I. Lov om merverdiavgift §72 annet ledd, for forsettlig å ha unnlatt å betale til statskassen avgift som han pliktet av mottatt verderlag, eller medvirket hertil. jfr. §34, hvoretter avgift forfaller til betaling ved utløpet av oppgavefristen som etter §31 første ledd er 1 måned og 10 dager etter utløpet av kalenderåret, ved at han som næringsdrivende gårdbruker i X i Steinkjer, for årene fra og med 1974 til og med 1978 unnlot i rett tid å innbetale til statskassen merverdiavgift med tilsammen kr. 76691,- som han pliktet av mottatt vederlag, eller medvirket hertil,
II. Lov om merverdiavgift §72 første ledd, for å ha overtrådt denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, jfr. §31 første ledd, hvoretter årsoppgave skal sendes avgiftsmyndigheten innen 3 måneder og 10 dager etter kalenderårets utløp, ved at han som næringsdrivende gårdbruker i X i Steinkjer, unnlot å sende inn til avgiftsmyndigheten årsoppgaver for årene fra og med 1970 til og med 1978,
III. Lov om avgift på investeringer m.v. §7 første ledd, 1. pkt. jfr. femte ledd, jfr. §6, jfr. merverdiavgiftsloven §31 første ledd, for forsettlig å ha unnlatt å innbetale til statskassen avgift som skal svares av avgiftspliktige driftsmidler ved anskaffelse i den utstrekning fradragsrett for inngående avgift foreligger etter merverdiavgiftsloven, ved at han som næringsdrivende gårdbruker i X i Steinkjer, for 1978 unnlot å betale til statskassen investeringsavgift med kr. 852,-, som han pliktet av avgiftspliktige anskaffelser hadde fradragsrett for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven §21. - - -
Under hovedforhandlingen retter den møtende aktor tiltalebeslutningen slik at det under pkt. I ble stående at oppgavefristen er 3 måneder og 10 dager etter utløpet av kalenderåret. Videre ble gjort en tilføyelse til pkt. II slik at den krenkende lovbestemmelse ble merverdiavgiftsloven §72 første ledd, 1. alt.
Retten finner følgende forhold bevist:
Tiltalte overtok pr. 1. januar 1969 eiendommen - - -. Dette er en jordbrukseiendom på ca 300 da dyrket mark og ca 1700 da skog. Tiltalte og hans familie driver eiendommen uten leiet hjelp. Det drives kornproduksjon.
Ved overtakelsen var våningshuset i dårlig stand og måtte restaureres for anslagsvis kr. 150000,-. Dette ble dekket over driften og ved hjelp av et banklån med løpetid på 4 år. Etter overtakelsen fikk tiltalte flere dårlige driftsår og kom i etterskudd med betalingen av all gjeld.
Tiltalte som har en viss regnskapsutdannelse fra Statens Skogskole har selv ført sine regnskaper. Disse har vært avsluttet til rett tid. Tiltalte har korrekt avgitt både selvangivelse og den næringsoppgave han pliktet.
Fra merverdiavgiftsloven trådte i kraft har han unnlatt å sende fylkesskattesjefen den årsoppgave han pliktet etter merverdiavgiftsloven §31 første ledd. Han har bekreftet at han var klar over plikten til å sende slike oppgaver, men har unnlatt å sende oppgaven fordi han mener at samfunnet dermed pålegger «den lille mann» for store byrder.
De manglende oppgaver medførte at avgiftsmyndigheten, fylkesskattesjefen fastsatte avgiftsbeløpene etter skjønn. Ved fastsettelsen ble tiltaltes næringsoppgaver til ligningskontoret og hans regnskaper lagt til grunn. Fylkesskattesjefen har ikke funnet grunnlag for å sette regnskapene eller næringsoppgavene til side. Hjemmel for skjønnsmessig fastsettelse var merverdiavgiftsloven §55 nr. 1. Avg. for 1974 er fastsatt 2. januar 1976 Avg. for 1975 er fastsatt 20. desember 1976 betalingsfrist 20. januar 1977 Avg. for 1976 er fastsatt 17. januar 1978 betalingsfrist 20. februar 1978 Avg. for 1977 og 78 er fastsatt 9. mai 1980 betalingsfrist 20. juni 1980
Det beløp på kr. 76691,- som er nevnt i tiltalebeslutningens pkt. I fordeler seg slik på de enkelte år:
1974 kr. 3.258,- betalt 29. november 1978
1975 kr. 19.259,- betalt 8. november 1977
1976 kr. 21.993,- betalt 29. august 1979
1977 og -78 kr. 32.181,- betalt 11. desember 1980
Avgiftsbeløpene er de ordinære avgifter - i tillegg kommer renter og str.avgift.
Betalingsdatoene refererer seg til siste betaling dersom det er skjedd avdragsvise oppgjør. Betalingene er skjedd etter inndrivelse fra skattefogden, dog med unntak av kr. 10000,- som ble betalt uten pågang av avgiftsbeløpet for 1976.
Når det gjelder tiltalebeslutningens pkt. III finner retten det bevist at tiltalte ikke har betalt investeringsavgift med kr. 852,- som han pliktet av avgiftspliktige anskaffelser med fradrag av for inngående avgift. Dette refererer seg til avgiftsterminen for 1978. Avgiften ble fastsatt ved skjønn slik som nevnt ovenfor.
Tiltaltes forhold ble anmeldt til påtalemyndigheten den 21. mai 1980.
Når det gjelder tiltalebeslutningens pkt. I finner retten at tiltalte var klar over at han ikke hadde betalt skyldig avgift ved forfall. Dette skyldtes vanskelig økonomi - men den forsinkede betaling var forsettlig fra tiltaltes side. Alle terminer er betalt etter forfall etter avgiftsvedtakene. Plikten til å betale bestod inntil betaling skjedde, og straffekravet var følgelig ikke foreldet da tiltalebeslutningen ble uttatt.
Når det gjelder tiltalebeslutningens pkt. II antar retten at overtredelsen er forsettlig. Det vises til den begrunnelse tiltalte har gitt og som er gjengitt ovenfor. Etter straffeloven §67 er den strafferettslige foreldelsesfrist to år. Det har under prosedyren vært en viss uenighet om utgangspunktet for foreldelsesfristens løp, og retten må gå nærmere inn på dette. Høyesterett har i dom referert i Rt-1974-837 og i Rt-1976-1439 antatt at foreldelsesfristens løp ikke tar til sålenge plikten til å sende inn årsoppgave foreligger. Avgjørelsene angår imidlertid tilfeller der årsoppgave ikke var sendt inn og heller ikke avgiftsbeløpet var fastsatt ved skjønn. På dette pkt. adskiller den foreliggende sak seg fra forholdet i dommene nevnt ovenfor. Det kan reises spørsmål om det er noen grunn til å behandle disse tilfeller forskjellig. I en artikkel i «Lov og Rett» for 1981 387 - særlig 398 har statsadvokat Gjengedal gått inn for det - men uten noen inngående begrunnelse. Gjengedals standpunkt er at foreldelsen i slike tilfeller begynner å løpe fra det tidspunkt da avgiften ble skjønnsmessig fastsatt. Retten er enig i at dette kan ha gode grunner for seg. Når avgift er fastsatt, bør avgiftsmyndigheten snarest ta standpunkt til om forholdet skal anmeldes - ihvertfall i løpet av 2 år. Den strafferettslige reaksjon på unnlatt sendt årsmelding rammer og har lengre tid etter en skjønnsmessig avgiftsfastsettelse. Retten kan heller ikke se at det er større behov for at foreldelsesfristen ikke skal begynne å løpe når avgiftsmyndigheten har fått klarhet i at årsoppgave ikke er sendt og den har foretatt en skjønnsmessig avgiftsfastsettelse. Retten slutter seg derfor til statsadvokat Gjengedals standpunkt. Foreldelsesfristens løp ble brutt ved tiltalebeslutning av 10. april 1981. Dette medfører at tiltalte må dømmes for forsettlig overtredelse av merverdiavgiftsloven §72 første ledd - unnlatt sendt årsoppgave for 1977 og 1978. Unnlatt sendt årsoppgave for årene 1970-76 kan ikke straffes fordi forholdet er foreldet. For årene 1970-74 er fastsettelsen skjedd enda tidligere enn angitt ovenfor for året 1974.
Når det gjelder tiltalebeslutningens pkt. III antar retten at manglende avgiftsbetaling skyldes en bokholderimessig feil, en feilpostering som har hatt betydning for avgiftsplikten. Det er ikke godtgjort at tiltalte ved feilposteringen hadde noen tanke om å unngå avgiftsbelastning eller at denne mulighet har vært i hans tanker. Han kan ikke dømmes for forsettlig overtredelse av bestemmelsen, men hans opptreden er uaktsom og han må derfor dømmes for uaktsom overtredelse.
Ved straffutmålingen legger retten vekt på at tiltalte nå har dekket alle avgiftsterminer med rentetillegg og straffetillegg. Unnlatt betaling ved forfall hadde sin årsak i dårlig økonomi, som tiltalte først nå begynner å få orden på. Retten legger etter bevisførselen til grunn at tiltalte nok ville ha betalt avgiften, men at anstrengt økonomi kombinert med noen uheldige driftsår gjorde at han kom i etterskudd med betalingene - det foreligger ingen bevisst utnyttelse av skyldig avgift som driftskapital. Videre tas hensyn til at saken nå begynner å bli svært gammel - uten at dette etter det opplyste skyldes tiltalte. Ved vurderingen av det forsinkede beløp, må en være oppmerksom på at kr. 76691,- gjelder flere års avgift - det vises til oppstillingen ovenfor.
Overtredelsen av investeringsavgiftsloven §7 første ledd, siste pkt. ville isolert medført en bot. Denne idømmes ikke - istedet anses forholdet for et skjerpende moment ved utmålingen av fengselsstraffen.
Det utmåles en samlet fengselsstraff på 30 dager. Avsoningen av straffen gjøres betinget jfr. straffeloven §52, med en prøvetid på 2 år uten tilsyn. - - -