Rt-1982-758
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1982-05-06 |
| Publisert: | Rt-1982-758 (171-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 99B/1982 |
| Parter: | Statsadvokat Stein Husby, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Michelsen, Løchen, Skåre, Sinding-Larsen, Blom |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, §257, §258, §54 |
Dommer Michelsen: Agder lagmannsrett avsa den 12. januar 1982 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1962, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §239 til en straff av fengsel i 1 - ett - år.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.
Domfelte har påanket dommen. Anken retter seg mot straffutmålingen, og domfelte gjør gjeldende at straffen er for strengt utmålt. Det anføres fra forsvarets side at straffen er høyere enn hva man ellers har anvendt i rettspraksis i tilfeller hvor en overtredelse av straffeloven §239 - som her - ikke er forbundet med promillekjøring.
Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.
Innledningsvis bemerker jeg at jeg er enig med lagmannsretten i at det bør gis en særskilt dom for den nye handling, jfr. straffeloven §54 nr. 3.
Under sine straffutmålingsbetraktninger har lagmannsretten gitt en bred redegjørelse for de faktiske forhold i saken. Det er under behandlingen av saken for Høyesterett ikke fremkommet noen innvendinger mot denne fremstilling.
I venstre kjørefelt, sett i domfeltes kjøreretning, har han gjennom en tettbebyggelse hvor fartsgrensen var først 60, siden 50 km/time, med en hastighet på ca 80 km/time, kappkjørt med en annen bil som han over en strekning på ca 300 meter lå side om side med. Jeg er enig med lagmannsretten i at domfeltes kjøring må anses som usedvanlig grov.
Det kan etter min oppfatning i formildende retning ikke legges særlig vekt på at avdøde var beruset og oppholdt seg i kjørebanen.
Under disse omstendigheter kan jeg ikke se at det er noe misforhold mellom den straffbare handling og den straff lagmannsretten har utmålt. Den synes heller ikke for streng etter rettspraksis. Jeg viser særlig til avgjørelsen i Rt-1980-698 hvor det heller ikke forelå alkoholpåvirkning. Lagmannsretten har etter min mening i tilbørlig grad tatt hensyn til at det i den saken forelå en mer kvalifisert uaktsomhet enn i nærværende.
Det er under behandlingen for Høyesterett opplyst at domfelte i anledning saken har sittet i varetektsfengsel i 2 dager. For disse tilkommer han fradrag i straffen.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
I straffen fragår 2 - to - dager for varetektsfengsel.
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Skåre, Sinding-Larsen og Blom: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann Kristen Syvertsen, ekstraordinære lagdommere Rolv Hovden og Aug. Nissen Breder): - - -
A er født xx.xx.1962. Han har vært truckfører, - - -. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han har ingen formue. I 1981 tjente han ca kr. 23000. Han gikk ut av ungdomsskolen etter 8. skoleår, og har ikke videre skoleutdannelse.
Han er ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 6. august 1980 dømt for forbrytelse mot straffeloven §257, jfr. §258 og §257 til fengsel i 120 dager. Straffen ble gjort betinget med 2 års prøvetid. Han har i 1978-1980 vedtatt 4 forelegg. Alle disse gjelder overtredelser av vegtrafikkloven. - - -
Ved straffutmålingen har retten lagt vekt på følgende:
Tiltalte, som bare hadde hatt førerkort i 3 dager, skulle 25. april 1981 være sjåfør for noen ungdommer fra Skien som skulle til en offentlig dansefest på Gvarv. Etter at festen sluttet ca kl. 24.00, kjørte tiltalte til Bø med to haikende jenter. Det var to andre biler i følge med den bil tiltalte kjørte. På veien tilbake fra Bø til Gvarv ble det kappkjøring. Tiltalte ble oppegget av de andre som var med i bilen. Disse var beruset og oppfordret han til å kjøre på, slik at de andre bilene ikke skulle kjøre fra ham. Bilene kjørte forbi hverandre, og tiltalte presset sin bil opp i en fart på ca 120 km i timen. 300-400 meter før veiskillet til Gvarv er det skiltet med 60 km som høyeste hastighet. Der satte tiltalte farten ned til ca 80 km. Denne hastighet holdt han også etter at han passerte 50 km skiltet ved innkjøringen til Gvarv sentrum. Foran tiltalte kjørte da en av de andre bilene i følget med B som sjåfør. Tiltalte ville kjøre forbi denne bilen. Han blunket med retningslyset og kjørte ut i venstre kjørebane. B ville imidlertid ikke slippe han forbi. Han ga mer gass. Tiltalte kunne nå gitt opp forbikjøringen og lagt seg etter B's bil. I stedet ga han selv mer gass, slik at bilene ble kjørende side om side gjennom Gvarv sentrum med en fart på ca 80 km i timen. Tiltalte har forklart at han mener at hans opptreden her må skyldes at han som nybegynner måtte vise at han kunne kjøre på, og ikke legge seg etter B's bil. Med den nevnte fart kjørte bilene ca 300 meter. Retten legger til grunn at de to bilene fremdeles kjørte side om side da tiltalte kjørte på C.
Denne kjøringen foregikk som nevnt gjennom Gvarv sentrum. Det var gatebelysning langs veien, men sikten var dårligere enn ved dagslys. Det hadde vært fest på samfundshuset i Gvarv. Tiltalte hadde selv kjørt sine kamerater til og fra festen. Han var på det rene med at det var mange berusede personer på festen, og det måtte være påregnelig at noen av disse kunne befinne seg i Gvarv sentrum da han kom kjørende.
Tiltaltes kjøring førte til at C ble drept. Det må imidlertid kunne sies at det var et hell at følgene ikke ble ennu verre. Med den innbyrdes stilling de to bilene hadde på vegen og med den fart de begge holdt, ville enhver som befant seg i vegbanen, være i livsfare. Førere i møtende sider ville ikke kunnet unngå en livsfarlig kollisjon uten at vedkommende kunne ha fått kastet bilen ut av vegen.
Retten anser tiltaltes kjøring som usedvanlig grov. Det er ikke formildende for tiltalte om B også har opptrådt grovt uaktsomt. Uansett hva man kan utsette på B's kjøring, kan denne ikke være noen unnskyldning for tiltalte, slik at han kunne fortsette den ville ferd med en fart av 80 km i timen i venstre kjørebane side om side med B's bil. Slik retten ser det er det heller ikke særlig formildende for tiltalte at fornærmede C var beruset og oppholdt seg i vegbanen. Som nevnt ville alle som av en eller annen grunn befant seg i vegbanen, vært i livsfare.
Ved straffutmålingen har retten lagt vekt på de almenpreventive hensyn. Trafikkulykker med dødelig utgang som følge av uforsvarlig fart eller annen uforsvarlig kjøring forekommer alt for ofte. Det må reageres slik fra rettens side at råkjørere som setter andre trafikanter i livsfare forstår alvoret i slike uansvarlige og helt unødvendige handlinger. - - -