Rt-1982-906
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1982-02-05 |
| Publisert: | Rt-1982-906 (212-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 62K/1982 |
| Parter: | A (advokat Egil Malm) mot B (advokat Alf. M. Solvin). |
| Forfatter: | Michelsen, Mellbye, Elstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Dommerne Michelsen, Mellbye og Elstad.
Den 2. juni 1976 ble det holdt skiftetakst over en fast eiendom tilhørende partenes fellesbo. Den 5. mars 1978 avsa skifteretten kjennelse om at eiendommen skulle utlegges hustruen etter skiftetaksten.
Mannen krevet i 1981 at det skulle holdes ny skiftetakst, fordi det var gått lang tid siden den første takst, og det hadde funnet sted en markant prisstigning på bolighus i det område hvor eiendommen lå.
Narvik skifterett tok i kjennelse av 15. juni 1981 kravet til følge, men Hålogaland lagmannsrett kom i kjennelse av 3. desember 1981 til det motsatte resultat.
I det videre kjæremål bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg:
«Utvalget er enig med lagmannsretten i at B's krav på å få boets faste eiendom utlagt til seg etter en verdi av kr. 133000,- ikke er rettskraftig avgjort ved Narvik skifteretts kjennelse av 5. mars 1978. På dette punkt kan utvalget slutte seg til lagmannsrettens begrunnelse.
Formålet med skiftetakster er å få fastsatt en verdi som kan danne grunnlaget for et riktig skifteoppgjør. I flere rettsavgjørelser er det gitt uttrykk for at verdien på utlodningstiden i prinsippet ville vært det riktige, - se senest Rt-1981-1268 på side 1273. Når verdien på taksttidspunktet som konsekvent må ligge forut for boslutningen skal legges til grunn, skyldes det praktiske årsaker. Fra dette kan trekkes to slutninger. Skifteretten bør når det gjelder formuesverdier som er undergitt markerte prissvingninger, i den utstrekning praktiske hensyn ikke tilsier noe annet, søke å la skiftetakst bli avholdt først når man kan øyne en avslutning av bobehandlingen. Dersom skiftetakst er avholdt på et tidlig tidspunkt av en bobehandling som viser seg å trekke ut over lengre tid, må det være anledning til å la avholde ny takst om verdien i mellomtiden er blitt vesentlig endret. Ellers vil kravet om likhet under skifteoppgjøret ikke bli tilfredsstillet. Utvalget må imidlertid nevne at forholdet vil kunne stille seg anderledes om det for eksempel er foretatt delutlodning eller loddeierne har truffet avtale om å innrette seg på annet vis.
Lagmannsrettens begrunnelse er formet i forsiktige vendinger. Den har ikke direkte tatt standpunkt til om det er, eller ikke er, adgang til å la avholde ny skiftetakst. Den har nøyet seg med å gi uttrykk for at tiden som er gått siden skiftetakst ble avholdt «ikke kan være tilstrekkelig til å begrunne ny takst». Så langt det her er tale om konkret rettsanvendelse, vil den ikke kunne prøves i et videre kjæremål. Men siden det er uklart hvilken generell rettsoppfatning som danner bakgrunnen, må den kjærende parts subsidiære påstand tas til følge.
Kjæremålet har ført frem. Den kjærende part har krevd saksomkostninger. Utvalget er enig i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, og finner etter omstendighetene at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for behandlingen i utvalget, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd sammenholdt med §172 annet ledd, første alternativ.
Kjennelsen er enstemmig.»