Rt-1983-1087
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1983-06-09 |
| Publisert: | Rt-1983-1087 (207-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 9. juni 1983 i l.nr. 203 K/1983 |
| Parter: | 1. Scan-Mag A/S og 2. Kåre Lunde (advokat Thorbjørn Gaarder) mot Rolf Johnny Arnesen (advokat Peter Nørgaard). |
| Forfatter: | Tønseth, Holmøy, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §156, §153, §172, §180, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Rolf Johnny Arnesen hadde tatt ut forliksklage mot Scan-Mag A/S og redaktør Kåre Lunde i ukebladet Press. De innklagede møtte ikke til forliksrådsbehandlingen, og forliksrådet avsa uteblivelsesdom. Dommen ble forkynt ved Justisdepartementets prøveordning for forkynnelse av dokumenter gjennom Postverket. Det ble anket etterat ankefristen var ute, og det ble begjært oppreisning for oversittelse av ankefristen. Det ble gjort gjeldende at uteblivelsesdommen var oversendt begge de innklagede på Scan-Mag's adresse. Redaktør Lunde var ikke lenger bosatt i Norge, og det var derfor usikkert om han i det hele tatt hadde mottatt dommen. Det ble gjort gjeldende at det var mulig at det var oppstått misforståelser mellom firmaet og prosessfullmektigen. Det ble fremholdt at saksøkeren ikke kunne lastes for fristoversittelsen i den grad at oppreisning ikke kunne gis. Under enhver omstendighet talte det forhold at forkynnelsen i dette tilfelle var skjedd ved en prøveordning, for oppreisning.
Oslo byrett ga i kjennelse av 16. februar 1983 oppreisning. I premissene ble det bl.a. uttalt:
«Retten viser til saksøkerens redegjørelse og finner - under tvil - å måtte legge til grunn at saksøkeren har sannsynliggjort at fristforsømmelsen ikke kan legges ham eller hans prosessfullmektig til last.»
Rolf Johnny Arnesen påkjærte til Eidsivating lagmannsrett som i kjennelse av 13. april 1983 opphevet byrettens kjennelse som vilkårlig og hjemviste saken til fortsatt behandling i byretten.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Da det er spørsmål om et videre kjæremål, er utvalgets kompetanse begrenset i samsvar med reglene i tvistemålsloven §404. Det er i denne sak spørsmål om lagmannsretten har bygget på en uriktig tolking av domstolloven §156 annet ledd.
Lagmannsretten bygger i forhold til Scan-Mag A/S på at byrettens kjennelse er vilkårlig og dermed lovstridig, idet det er klart at kjennelsen - så langt begrunnelsen rekker - er i strid med domstolloven §153 første ledd. I forhold til Kåre Lunde bygger lagmannsretten på at det er en reell risiko for at byrettens vurdering har vært noenlunde lik også for ham. Lagmannsretten legger til at det i forhold til Kåre Lunde også kan være spørsmål om vesentlige mangler med hensyn til det grunnlag som byretten har bygget sin vurdering på.
Etter domstolloven §156 annet ledd kan en kjennelse som går ut på at oppreisning gis, ikke angripes ved kjæremål eller anke uten på det grunnlag at det etter loven ikke er adgang til å gi oppreisning. Oppreisning kan etter domstolloven §153 første ledd gis enten når vedkommende part gjør det sannsynlig at forsømmelsen ikke kan legges ham eller hans lovlige stedfortreder eller prosessfullmektig til last, eller hvis særlige omstendigheter ellers taler for oppreisning og forsømmelsen ikke er forsettlig. I annet ledd er det gitt en nærmere bestemmelse om når en forsømmelse skal anses som selvforskyldt. For øvrig er det imidlertid etter begge de grunnlag for oppreisning som loven gir anvisning på, spørsmål om en konkret, skjønnsmessig vurdering, og det følger av §156 annet ledd at denne vurdering ikke kan overprøves når oppreisning er gitt.
Lagmannsrettens prøving av byrettens kjennelse må anses rettet mot byrettens skjønnsmessige vurdering. Lagmannsrettens begrunnelse er - iallfall primært - at byrettens kjennelse er vilkårlig og dermed lovstridig. I prinsippet kan det ikke utelukkes at en kjennelse om oppreisning kan oppheves også på det grunnlag at den skjønnsmessige vurdering må anses som vilkårlig. Lagmannsrettens begrunnelse for å anse kjennelsen vilkårlig er imidlertid at den er klart uriktig. Dette må innebære at lagmannsretten er uenig i byrettens skjønnsmessige vurdering. Etter utvalgets mening er det grunnlag som lagmannsretten har bygget på, ikke tilstrekkelig til å konstatere vilkårlighet i denne relasjon. En adgang til overprøving på et slikt grunnlag vil kunne innebære en risiko for at kjennelser om oppreisning vil bli angrepet i vesentlig større utstrekning enn hva som er tilsiktet ved bestemmelsen i domstolloven §156 annet ledd.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve.
De kjærende parter må tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg i samsvar med domstolloven §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd. Saksomkostningene settes til 1000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.»