Rt-1983-1089
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1983-06-09 |
| Publisert: | Rt-1983-1089 (208-83) |
| Stikkord: | Saksomkostninger, Spørsmål om oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 9. juni 1983 i l.nr. 205 K/1983 |
| Parter: | Euromaskin A/S (advokat Dag Kise) mot H-Vinduets Fabrikker A/S (h.r.advokat Arne Midelfart). |
| Forfatter: | Tønseth, Holmøy, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §154, Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §181, §349, §398a |
Euromaskin A/S hadde oversittet en tilsvarsfrist i erstatningssøksmål anlagt av H-Vinduets Fabrikker A/S og ble ved uteblivelsesdom pålagt å betale kr. 78.920,85 i erstatning og kr. 17.381,50 i saksomkostninger.
Euromaskin A/S begjærte oppfriskning og fikk i oppfriskningssaken medhold i at firmaet ikke var erstatningspliktig. Derimot ble omkostningsavgjørelsen i uteblivelsesdommen stadfestet, og i oppfriskningssaken ble firmaet dømt til å betale kr. 25.510,- i saksomkostninger, da herredsretten fant at uteblivelsesdommen var avsagt med rette, jfr. tvistemålsloven §349, første og annet ledd.
Euromaskin A/S anket over disse to saksomkostningsavgjørelser, idet det ble gjort gjeldende at det her forelå et angrep på en realitetsavgjørelse, nemlig spørsmålet om uteblivelsesdommen var avsagt med urette. Det ble fremholdt at anke da var riktig rettsmiddel. Motparten hevdet at det gjaldt overprøvelse av saksomkostningsavgjørelser, slik at riktig rettsmiddel var kjæremål, jfr. tvistemålsloven §181 annet ledd. Motparten påsto anken som var satt frem etterat fristen for kjæremål var ute, avvist.
I et senere prosesskrift fastholdt Euromaskin A/S at anke var riktig rettsmiddel, men forbeholdt seg retten til å begjære oppreisning dersom lagmannsretten skulle komme til et annet resultat. I brev til partene vel 5 mnd. senere meddelte forberedende dommer i lagmannsretten at han antok at anke var riktig rettsmiddel. Under hovedforhandlingen gjorde lagmannsretten oppmerksom på at den kunne komme til å fravike forberedende dommers vurdering. Euromaskins prosessfullmektig begjærte da oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen.
I kjennelse av 18. april 1983 avviste Eidsivating lagmannsrett anken og behandlet ikke begjæringen om oppreisning, da retten fant at den var satt frem for sent.
I det videre kjæremål bemerket kjæremålsutvalget:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg er når det gjelder avvisningsspørsmålet kommet til samme resultat som lagmannsretten og bemerker:
Ved Solør herredsretts dom av 7. april 1981 i oppfriskningssaken ble Euromaskin A/S i samsvar med sin påstand frifunnet for det erstatningskrav som var reist av H-Vinduets Fabrikker A/S og som var tvistegjenstand i saken. Selve denne avgjørelse kunne følgelig ikke være gjenstand for anke fra Euromaskin A/S' side. Videre ble Euromaskin A/S tilpliktet å erstatte motparten såvel de saksomkostninger som var idømt ved uteblivelsesdommen av 4. oktober 1978 som saksomkostningene i oppfriskningssaken, jfr. tvistemålsloven §349 første og annet ledd. Det er denne saksomkostningsavgjørelse Euromaskin A/S har angrepet ved ankeerklæringen av 4. juni 1981. Firmaet har gjort gjeldende at saksomkostningsspørsmålet skulle vært avgjort etter bestemmelsen i §349 tredje ledd, fordi uteblivelsesdommen etter dets mening var blitt avsagt med urette.
Utvalget finner det ikke tvilsomt at også de saksomkostningsavgjørelser som treffes i medhold av tvistemålsloven §349 omfattes av bestemmelsene i loven §181. Når «saken» - det vil si i dette tilfellet herredsrettens avgjørelse med hensyn til erstatningskravet - ikke er bragt inn for høyere rett, kan en slik avgjørelse bare angripes ved kjæremål etter §181 annet ledd. Det endrer ikke dette at Euromaskin A/S i sin rettsmiddelerklæring også krevde å få avgjort at herredsrettens uteblivelsesdom var «avsagt med urette». Kjæremålsfristen løp fra 1. mai 1981 og var altså oversittet da advokat Kises ankeerklæring ble uttatt 4. juni 1981.
Når det gjelder oppreisningsspørsmålet finner utvalget det tilstrekkelig å vise til lagmannsrettens bemerkninger, som man er enig i. Det brev som forberedende dommer i lagmannsretten sendte partene 1. februar 1982 kan ikke få noen betydning i denne forbindelse. Fristen etter domstolloven §154 for å fremsette begjæringen om oppreisning var på dette tidspunkt forlengst oversittet, og mot oversittelse av denne frist kan det ikke gis oppreisning.
Etter dette blir lagmannsrettens avvisningskjennelse - slutningens punkt 1 - å stadfeste.
Lagmannsretten har ved sin saksomkostningsavgjørelse vist til «unntaksregelen i tvistemålsloven §180 i.f.». Formodentlig siktes det her til bestemmelsen i §180 første ledd. Utvalget er enig med motparten i at denne lovhenvisning er uriktig; når «anken» - det vil si kjæremålet - blir avvist, er det etter §180 annet ledd, den vanlige bestemmelse i tvistemålsloven §175 som kommer til anvendelse. I og med at avvisningskjennelsen er påkjært, har imidlertid Høyesteretts kjæremålsutvalg etter §181 første ledd adgang til å prøve saksomkostningsavgjørelsen i lagmannsretten fullt ut, jfr. også tvistemålsloven §398a første ledds siste punktum.
Etter tvistemålsloven §175 første ledd skal saksøkeren ilegges saksomkostninger «medmindre utfallet skyldes omstendigheter som ikke kan legges ham til last, eller retten på grunn av rettsspørsmålets tvilsomhet finner grunn til å frita ham for erstatningsplikten». Utvalget kan ikke se at noen av disse fritaksgrunner får anvendelse her; utvalget er således ikke enig med lagmannsretten i at avvisningsspørsmålet må sies å volde særlig tvil. H-Vinduets Fabrikker A/S må derfor tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten. Prosessfullmektigen har oppgitt omkostningene til kr. 23.000, hvorav kr. 600 er utlegg. Da det forut for lagmannsrettens avgjørelse gikk en omfattende saksforberedelse og det også ble holdt hovedforhandling, finner utvalget å kunne godta oppgaven og legger den til grunn.
H-Vinduets Fabrikker A/S må tilkjennes saksomkostninger også for Høyesteretts kjæremålsutvalg, jfr. tvistemålsloven §180 første ledd. Beløpet settes i samsvar med prosessfullmektigens oppgave til kr. 3.000, som er salær.
Kjennelsen er enstemmig.»