Rt-1983-1092
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1983-06-30 |
| Publisert: | Rt-1983-1092 (213-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 30. juni 1983 i l.nr. 228 K/1983 |
| Parter: | Ludvig F. Erland mot Bergen kommune (advokat Ove Jan Ommundsen). |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §170, Rettsgebyrloven (1982), §156, Rettsgebyrloven (1982) §28 |
I sak mellom Ludvig F. Erland og Bergen kommune avsa Gulating lagmannsrett dom 17. desember 1982, forkynt 23. desember 1982.
Den 23. februar 1983 anket Erland til Høyesterett. Anken var ikke vedlagt forskudd på gebyr, og den 24. februar 1983 ba lagmannsretten om innbetaling snarest.
Til tross for at forskudd på gebyr ikke var innkommet, sendte lagmannsretten den 25. februar 1983 anken med pålegg om tilsvar til forkynnelse for motparten, som deretter avga tilsvar og aksessorisk motanke, mottatt av lagmannsretten 7. april 1983.
Da lagmannsretten fremdeles ikke mottok noe forskudd, sendte retten den 26. april 1983 brev til Erland hvor man under henvisning til tvistemålsloven §170 annet ledd ba om innbetaling av kr. 3.000 snarest og senest innen 4. mai 1983.
Den 6. mai 1983 sendte lagmannsretten sakens dokumenter til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Den ankende part hadde fortsatt ikke betalt beløpet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg tok ved brev av 19. mai 1983 opp spørsmålet om å avvise anken og ga Erland frist til å uttale seg vedrørende dette. I brev av 1. juni 1983 anførte han:
«Jeg har mottatt Deres brev av 19. f.mnd.
Når jeg ikke tidligere har innbetalt gebyr i saken, kr. 3.000,-, skyldes dette at jeg har lagt til grunn cirkulære nr. 379/83 fra Det Kongelige Justis og Politidepartement. Det heter her under pkt. 5 c: Advokater og offentlige organer kan betale gebyr og sideutgifter i sivile saker og skjønn i etterskudd om De ønsker det.
Jeg har oppfattet det derhen at gebyr med betalingsfrist 4. mai, falt inn under de nye bestemmelser.
Dersom dette ikke forholder seg riktig ber jeg om oppreisning mot denne forsømmelse og vedlegger sjekk, stor kr. 3.000,-.
Da denne saken har stor økonomisk betydning for meg også utover de år saken omhandler, tør jeg håpe på at avvisning ikke finner sted.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Bestemmelsen om at advokater og offentlige organer kan betale gebyr og sideutgifter i sivile saker i etterskudd om de ønsker det, jfr. pkt. 5 c i Justisdepartementets rundskriv 379/83 vedrørende lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr, kommer ikke til anvendelse på forretninger som er begjært før 1. mars 1983, jfr. loven §28 tredje ledd og punkt 6.9 i rundskrivet. Advokat Ludvig F. Erlands anke er inngitt den 23. februar 1983, og bestemmelsen om etterskudds betaling får således ikke anvendelse.
Det er på det rene at den ankende part ikke har betalt forskudd på gebyr innen den frist som ble fastsatt av lagmannsretten etter tvistemålsloven §170 annet ledd. Anken kan da ikke anses rettidig fremsatt selv om ankeerklæringen for så vidt ble inngitt innen ankefristen, jfr. tvistemålsloven §170 første og annet ledd.
Etter tvistemålsloven §170 annet ledd skal erklæringen «anses som ikke innkommet» om fristen for betaling av gebyr ikke overholdes. I dette tilfellet, hvor lagmannsretten likevel har tatt anken under regulær forberedende behandling uten at gebyr var innbetalt på forhånd, antar utvalget at anken må avvises ved kjennelse.
Det er anledning til å gi oppreisning for oversittelse av frist for betaling av rettsgebyr, jfr. Rt-1979-1276. Etter domstolloven §156 skal avgjørelse av spørsmålet om oppreisning treffes «av den rett som har saken eller som prosesshandlingen skulle foretas for» - i dette tilfellet lagmannsretten. Men da saken av denne rett allerede er forelagt kjæremålsutvalget, kan utvalget treffe avgjørelse om dette, jfr. kjæremålsutvalgets kjennelse av 28. mars 1977 med l.nr. 82 K/1977.
Kjæremålsutvalget finner at den ankende part forsettlig har oversittet den frist lagmannsretten satte med hjemmel i tvistemålsloven §170 annet ledd. Etter å ha mottatt lagmannsrettens brev av 26. april 1983 har han vært klar over at retten krevet gebyret innbetalt innen en fastsatt frist, og må også ha vært klar over de følger det etter loven ville ha hvis fristen ikke ble overholdt. Tross dette foretok han seg intet overfor retten før fristen var utløpt. Han betalte ikke, han søkte ikke om fristforlengelse og han reiste ikke spørsmålet om gebyrplikt forelå. Det er da ikke adgang til å gi oppreisning, jfr. domstolloven §153.
Anken må etter dette avvises. Da motanken er aksessorisk faller den dermed også bort.
Etter omstendighetene finner utvalget at den ankende part ikke bør ilegges saksomkostninger for kjæremålsutvalget.
Kjennelsen er enstemmig.»