Rt-1983-1375
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1983-11-25 |
| Publisert: | Rt-1983-1375 (317-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 25. november 1983 i l.nr. 175 B/1983 |
| Parter: | Statsadvokat Lasse Qvigstad, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Hellesylt, Endresen, Sandene, Røstad, Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §34, §35, Straffeloven (1902) §16, §30, §52 |
Dommer Hellesylt: Strømmen herredsrett avsa den 7. september 1983 dom med domsslutning:
«A, født xx.xx.1947, dømmes for overtredelse av den militære straffelovs §35 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §34 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år. I medhold av straffeloven §52 utsettes fullbyrdelsen av den del av straffen som overstiger 45 - førtifem - dager med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.
I medhold av straffeloven §16 nr. 1, jfr. §30 første ledd fradømmes han for alltid retten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over lovanvendelsen og straffutmålingen.
Jeg finner at anken må forkastes.
Domfelte er dømt for unnlatt frammøte til pliktig heimeverntjeneste. Det er annen gangs domfellelse for unndragelse av militær tjenesteplikt. Domfelte ble situasjonsbetinget militærnekter etter fullført førstegangstjeneste.
I herredsretten gav han uttrykk for at han var fullstendig klar over at han var pliktig til å møte ved den heimevernøvelse det i saken her er tale om. Noen lovanvendelsesfeil kan etter dette ikke ses å foreligge.
Anken over straffutmålingen retter seg for det første mot fradømmelsen av retten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt som - ifølge domfelte - gjør ham til en annenrangs borger. Han peker på at han ikke i og for seg er motstander av et forsvar, at han under visse forutsetninger er villig til å delta i forsvar av landet og at han har fullført førstegangstjenesten med plettfritt rulleblad. Det kan på denne bakgrunn - hevder domfelte - ikke være i strid med forsvarets interesser at han beholder verneretten selv om han forbeholder seg å vurdere ut fra den situasjon som måtte foreligge om han vil oppfylle sin tjenesteplikt.
Til dette skal jeg bemerke at det må være vesentlig for forsvaret at det på forhånd kan regne med at de tjenestepliktige vil møte og utføre sine tjenesteplikter i fred som i krig. Det må således være i strid med forsvarets interesse at personer blir stående i rullene når de som her - etter to domfellelser for ulovlig militærnekting - fortsatt vil forbeholde seg rett til selv å avgjøre hvorvidt de ved senere innkallinger vil møte og gjøre tjeneste.
Jeg finner etter dette at domfelte med rette er fradømt verneretten. Skulle han imidlertid senere endre holdning, peker jeg på at han etter begjæring vil kunne få prøvet spørsmålet om å få verneretten tilbake, jfr. straffeloven §30 annet ledd.
Domfelte har videre anført at den ilagte fengselsstraff er for streng. Han har pekt på at hans tilfelle er særegent da han har utført hele sin førstegangstjeneste og har én domfellelse fra før, som han på denne bakgrunn hevder var for streng. Det er ikke nå grunnlag for å vurdere dette spørsmålet. Ved utmålingen av straffen i saken her har herredsretten tatt hensyn til at domfelte har avtjent førstegangstjenesten og satt den ubetingete del av straffen så lavt som 45 dager. Jeg kan ikke finne at det er grunnlag for ytterligere nedsettelse.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Sandene, Røstad og Tønseth: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Geir Knutsen med domsmenn):
A, født xx.xx.1947, vikarlærer, årsinntekt kr. 35000,-, uformuende, ugift, uten forsørgelsesbyrde, domfelt en gang i 1980 for overtredelse av militær straffelov §35 annet ledd, - - -
Tiltalte avtjente sin militære førstegangstjeneste fra juli 1967 til juli 1968. Han søkte senere to ganger utsettelse med avtjening av repetisjonsøvelser, noe som ble innvilget. I 1976 søkte tiltalte fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Søknaden ble avslått av Justisdepartementet 10. mars 1976 og da tiltalte fortsatt ikke var villig til å avtjene verneplikt, ble det ved Oslo byretts dom av 8. desember 1977 fastslått at vilkårene for fritak etter loven ikke forelå. Tiltalte ble derfor innkalt til militærtjeneste i august 1978, men han møtte ikke opp og innkallelsen kom i retur. For dette forhold ble tiltalte ved Oslo byretts dom av 31. januar 1980 domfelt for overtredelse av den militære straffelovs §35 første ledd, jfr. §34, første og annet ledd til ubetinget fengsel i 90 dager. Tiltalte søkte benådning for denne dommen, men benådningssøknaden ble avslått og tiltalte sonet dommen i Tromsø kretsfengsel fra 11. februar 1982 til 12. mai 1982.
Ved brev av 20. april 1982 ble deretter tiltalte innkalt til å gjøre pliktig heimevernstjeneste med fremmøte på Kongsvinger festning 21. juni 1982 kl. 10.00. Tiltalte møtte ikke og gjorde i brev datert fremmøtedagen rede for sin grunn til ikke å stille opp. Fra brevet siteres:
«Jeg kan meddele at jeg ikke møter til HV-sesjonen idet jeg er situasjonsbestemt militærnekter 63405/67. Siden høsten 1975. Dette mitt standpunkt gjelder uavkortet i dag. Det har ikke endret seg som følge av fengselssoningen - fra februar til mai 1982. Det vil knapt endre seg foran de neste øvelse/innkallinger.
Så kan dere jo vite at jeg er villig til å gå i fengsel på nytt. Og på nytt - om det skulle tjene til noe -?»
Tiltalte har i retten i dag gitt uttrykk for at han var fullstendig klar over at han etter loven var pliktig til å møte ved nevnte heimevernsøvelse.
Etter det som er foretatt i retten legger retten derfor til grunn at tiltaltes hensikt aldeles var å unndra seg sin militære tjenesteplikt.
Retten finner således at tiltalte må bli å felle etter tiltalebeslutningen idet så vel de objektive som subjektive vilkår for straff foreligger.
Den bestemmelse tiltalte således er felt etter er en meget streng straffebestemmelse som fastsetter straff fra 1-3 års fengsel. Senere høyesterettspraksis har imidlertid gjort mesteparten av fengselsstraffen betinget. Retten er av den oppfatning at det etter Høyesteretts praksis er vanlig å gjøre ca 90 dager av fengselsstraffen ubetinget. De saker som således har vært forelagt for Høyesterett har vært saker hvor den tiltalte ikke har avtjent førstegangstjenesten. Etter rettens mening kommer nærværende sak i en noe annen situasjon idet tiltalte jo har avtjent 12 måneders førstegangstjeneste.
Retten er derfor kommet til at det i dette tilfellet kan være forsvarlig å sette den ubetingede del noe lavere enn det som har vært vanlig i tidligere rettsavgjørelser som aktor har henvist til under hovedforhandlingen.
Retten er imidlertid av den oppfatning at det av almenpreventive grunner er uforsvarlig å gjøre hele fengselsstraffen betinget.
Retten er etter dette kommet til at passende straff kan være fengsel i 1 år hvorav 45 dager må bli å sone, mens den resterende tid gjøres betinget.
Det er i tillegg lagt ned påstand om at tiltalte skal fradømmes verneretten.
Fradømmelse av verneretten etter straffeloven §30 er i følge straffeloven §16 nr. 1 en tilleggsstraff som kan idømmes i tillegg til de alminnelige straffer. I følge §30 kan verneretten fradømmes når det på grunn av hans straffbare handling må antas at det vil være i strid med forsvarets interesser om man gjør tjeneste. Retten er kommet til at det i dette tilfellet vil være i strid med forsvarets interesser om tiltalte fortsatt skulle gjøre tjeneste i forsvaret. - - -