Rt-1983-1393
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1983-12-02 |
| Publisert: | Rt-1983-1393 (321-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 2. desember 1983 i l.nr. 151/1983 |
| Parter: | Statsadvokat Iver Huitfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Bugge, Skåre, Sandene, Røstad, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §54, §257, §258, §49, §62, Fengselsloven (1958) §12 |
Dommer Bugge: Vardø forhørsrett avsa 13. august 1983 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §258, jfr. §257, §258, jfr. §257, jfr. §49, §257, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager, som fellesstraff med Tønsberg forhørsretts dom av 15. oktober 1982. Til fradrag i straffen går 23 - tjuetre - dagers varetektsfengsel og 15 dager soning i vanlig fengsel.
2. A dømmes til å betale kr. 1450,- - kronerettusenfirehundreogfemti - til B, X, innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dommen.
3. A dømmes til å betale kr. 456,60 - kronerfirehundreogfemtiseks 60/100 - til - - - A/S, Oslo, innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dommen.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Dommen er påanket av statsadvokaten i Troms og Finnmark. Etter påtalemyndighetens oppfatning har forhørsretten ved straffutmålingen anvendt bestemmelsen i straffeloven §54 nr. 3 om fellesstraff på en feilaktig måte. Domsgrunnene og domskonklusjonen er i alle fall så uklare på dette punkt at det er vanskelig å se hvilken samlet straff retten har ment å idømme.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Forhørsrettens dom er, som det fremgår av domsslutningen, en fellesdom ved Tønsberg forhørsretts dom av 15. oktober 1982. Ved denne dom, som for øvrig innbefattet betinget straff fastsatt ved to tidligere dommer, ble domfelte idømt 6 måneders fengselsstraff, hvorav 145 dager ble gjort betinget med to års prøvetid. Den ubetingede del av denne straff, 35 dager, var da Vardø forhørsrett avsa den nå påankede dom, sonet ved at domfelte hadde utholdt 23 dager i varetektsfengsel og 12 dager - ikke 15 dager som forhørsretten angir - som straff. Jeg forstår da Vardø forhørsretts dom slik at den inkluderer også denne fullbyrdede del av Tønsberg forhørsretts dom, samtidig som det er gitt et tilsvarende fradrag i fellesstraffen på 90 dagers ubetinget fengsel. Forhørsretten har øyensynlig ment å ha hjemmel for dette i straffeloven §54 nr. 3, selv om det ikke i dommen er vist til denne bestemmelse.
Etter ordlyden utelukker ikke bestemmelsen i straffeloven §54 nr. 3 at retten på denne måten tar en tidligere deldom i sin helhet inn i en ny og samlet dom. Står den tidligere deldom i sin helhet ufullbyrdet, vil det kunne være hensiktsmessig at retten har adgang til på fritt grunnlag å vurdere den samlede reaksjon i den nye dom. Er derimot den ubetingede del av straffen etter den tidligere deldom helt eller delvis fullbyrdet, står saken annerledes. I så fall bør etter min mening bare den betingede del av straffen etter deldommen inkluderes i den nye dom. Dette var også forutsatt under forberedelsen av de nye regler om betinget dom ved lovendringen av 12. juni 1981; jeg viser til Straffelovrådets bemerkninger i NOU 1975:61 side 97 første spalte.
Jeg er ellers enig med forhørsretten i at det bør fastsettes en samlet ubetinget straff, for de nå pådømte forhold og den betingede del av Tønsberg forhørsretts dom av 15. oktober 1982. Straffen kan passende settes til fengsel i 90 dager, i samsvar med påtalemyndighetens forslag for forhørsretten.
Jeg nevner at domfelte ved Tana og Varanger herredsretts dom av 28. november 1983 er dømt på ny til 6 måneders ubetinget fengselsstraff for en rekke nye forhold, som alle er forøvet etter Vardø forhørsretts dom. Det er opplyst at den nye dom er vedtatt av domfelte, men den er ikke rettskraftig.
Av opplysningene i saken fremgår for øvrig at domfelte er en person med store psykiske og personlige problemer, som lett slår ut i lovbrudd uten at det hittil har vist seg mulig å bringe ham på rett kjøl ved sosiale og sosialmedisinske hjelpetiltak. I en foreløpig rettspsykiatrisk erklæring avgitt 28. september 1982 av overlege O. H. Robak ved - - - Sentralsykehus, psykiatrisk avdeling, er han betegnet som evnemessig tilbakestående og følelsesmessig sterkt umoden, hjelpeløs og uten muligheter for å organisere en ordnet tilværelse på egen hånd. Overlegen antar at domfelte på grunn av sin psykiske tilstand er klart uegnet til å sitte lengre tid i fengsel. I tråd med hva forhørsretten gir uttrykk for, regner jeg med at fengselsmyndighetene vil overveie muligheten av at domfelte kan utholde straffen i institusjon utenfor fengselsvesenet, jfr. fengselsloven §12. Om dette ikke skulle la seg gjennomføre, antar jeg at det i samarbeid med sosialmyndighetene vil bli forsøkt å tilrettelegge ettervernstiltak som kan være til støtte for ham videre fremover.
Det bør etter dette utformes ny domskonklusjon for så vidt angår punkt 1 i forhørsrettens domsslutning, og jeg stemmer for denne dom:
1. A, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §258 jfr. §257, §258 jfr. §257 jfr. §49, og §257, alt sammenholdt med §62, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager, som fellesstraff med den betingede del av Tønsberg forhørsretts dom av 15. oktober 1982, jfr. straffeloven §54 nr. 3.
2. A dømmes til å betale 1450 - ett tusen fire hundre og femti - kroner til B, X, innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dommen.
3. A dømmes til å betale 456,60 - fire hundre og femtiseks 60/100 - kroner til - - - A/S, Oslo, innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dommen.
Dommer Skåre: Jeg er enig med førstvoterende.
Sandene, Røstad og justitiarius Ryssdal: Likeså.