Rt-1983-1561
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1983-12-22 |
| Publisert: | Rt-1983-1561 (418-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 22. desember 1983 i l.nr. 386 K/1983 |
| Parter: | Anne K. Moen (advokat Knut Skjærgård) mot Byggematerialer A/S (advokat Bernhard Halvorsen). |
| Forfatter: | Blom, Holmøy, Løchen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §64, Tinglysingsloven (1935) §20, Tvistemålsloven (1915) §404, Tinglysingsloven (1935), LOV-1980-02-08-3 |
Runo Bremseth solgte sin faste eiendom til Anne K. Moen. Kjøpekontrakten ble ikke tinglyst. Senere tok namsmannen utlegg i eiendommen for gjeld Bremseth hadde til firmaet Byggematerialer A/S, og utlegget ble tinglyst på eiendommen. Kort tid etter dette ble skjøtet fra Bremseth til Moen tinglyst.
Kjøperen Anne K. Moen gjorde gjeldende at både namsmannen og kreditor var kjent med at eiendommen var overdradd. Hun gjorde også gjeldende at tvangsfullbyrdelsesloven §64 første ledd slik den lød etter lovendring av 8. februar 1980, var til hinder for at det kunne tas utlegg.
Senja namsrett opphevet i kjennelse av 13. oktober 1983 utleggsforretningen, mens Hålogaland lagmannsrett i kjennelse av 14. november 1983 stadfestet utleggsforretningen.
I det videre kjæremål bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg:
«Da saken gjelder et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i en kjæremålssak, kan utvalget bare prøve om det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling, eller om lagmannsretten har bygget på en uriktig tolking av en lovbestemmelse, jfr. tvistemålsloven §404. Utvalget kan ikke se at det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Heller ikke foreligger det noe feil ved lagmannsrettens tolking av den lovbestemmelse som får anvendelse i dette tilfellet, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §64 første ledd og tinglysingsloven §20 første ledd.
Under henvisning til den kjærende parts anførsler bemerkes at en klage over utleggsforretningen ikke ville forhindret at den ble tinglyst.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger også for Høyesteretts kjæremålsutvalg i samsvar med sin påstand.
Kjennelsen er enstemmig.»