Rt-1983-400

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1983-03-19
Publisert:	Rt-1983-400 (63-83)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Kjennelse 19. mars 1983 i l.nr. 44 B/1983
Parter:	Statsadvokat Even Fredriksen, aktor mot A (forsvarer advokat Ulf Einar Staalesen - til prøve).
Forfatter:	Aasland, Christiansen, Holmøy, Bugge
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §148, §151, Straffeprosessloven (1887) §342, §366, Sjøloven (1893) §58, §59, §415, §418, §422, Arbeidsmiljøloven (1977) §12, §14, §15, §87

Dommer Aasland: Statsadvokaten i Rogaland utferdiget 3. november 1981 tiltale mot A for overtredelse av straffeloven §151, jfr. §148. Tiltalebeslutningen har følgende gjerningsbeskrivelse:

«ved at han

søndag 6. april 1980 ca kl. 17.00 som vakthavende kontrolloperatør på boligplattformen «Henrik Ibsen» tilhørende Stavanger Drilling I A/S & Co., beliggende ved Phillips-basen i Tananger, trimmet plattformen uten å forvisse seg om at dette kunne gjøres uten fare, idet han ikke undersøkte om arbeidere og utstyr på og ved plattformen var i sikkerhet og om mannlokkene mellom søylene og horisontale stag like over vannflaten var lukket, hvilket førte til at vann strømmet inn i noen stag og søyler og plattformen fikk en ukontrollert slagside, hvorved lett kunne oppstå fare for livet til sandblåserne Hagen Skare og/eller Ove Galta som oppholdt seg inne i nedre horisontale stag mellom søyle E og C, og/eller lett kunne vært forårsaket utstrakt ødeleggelse på plattformen eller deler av den, eller medvirket hertil.»

Jæren herredsrett med sjøkyndige domsmenn avsa 6. september 1982 dom hvorved tiltalte ble frifunnet.

Saksforholdet og tiltaltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Statsadvokaten i Rogaland har anket over dommen. Anken gjelder prinsipalt lovanvendelsen, idet herredsretten etter påtalemyndighetens oppfatning har bygd på en for mild aktsomhetsvurdering. Subsidiært er det anket over mangelfulle domsgrunner hva aktsomhetsvurderingen angår, og atter subsidiært over at retten ikke har tatt opp til prøving om det forhold som omhandles i tiltalebeslutningen, kan rammes av en annen straffebestemmelse.

Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.

Først skal jeg rekapitulere noen hovedtrekk i det saksforhold herredsretten har lagt til grunn for sin avgjørelse.

Tiltalte kom 2. april 1980 om bord i boligplattformen «Henrik Ibsen», som lå i Tananger. Den var blitt slept dit fra Stord Verft, hvor plattformen hadde undergått omfattende ombygningsarbeider med påmontering av boligkvarterer. I Tananger skulle det blant annet foretas kontroll ved Det norske Veritas av stagene mellom plattformens søyler, og stagene måtte derfor sandblåses utvendig og innvendig. Av hensyn til arbeidene var plattformen trimmet opp til et dypgående på bare ca 9 meter, slik at de nedre horisontale stagene lå over vannet.

Tiltalte, som er utdannet styrmann og hadde arbeidet noen år som kontrollromsoperatør, skulle vikariere for en kontrollromsoperatør om bord på «Henrik Ibsen». Han var i denne egenskap ansvarlig for virksomheten i kontrollrommet, og hadde blant annet til oppgave å forestå trimming av plattformen, noe som skjer ved inn- og utpumping av ballast i tanker i plattformens søyler. Kontrollromsoperatøren mottok ordre fra plattformsjefen om hvilken posisjon plattformen skulle trimmes i.

Den aktuelle dag, 6. april 1980, hadde tiltalte vakt i kontrollrommet fra kl. 12.00-18.00. Han hadde stående ordre om at plattformen skulle være trimmet en halv grad akterover og halvannen grad til babord. Litt etter kl. 17.00 kom formannen for sandblåserne til kontrollrommet med anmodning om at plattformen måtte trimmes noe forover av hensyn til arbeidene som pågikk. Tiltalte, som på forhånd hadde funnet at plattformen lå litt for mye akterover og babord i forhold til den stående ordren, og som hadde tenkt å rette på dette før han avsluttet sin vakt, fant å burde imøtekomme anmodningen. Han trimmet så ved først å fylle ballast i en tank i fremre styrbord søyle (D-søylen), og lenset derpå en tank i bakre styrbord søyle (E-søylen), for å få plattformen litt forover. Da han stoppet lensingen, viste det seg imidlertid at plattformen etter kort tid fortsatte sin bevegelse forover. Det oppstod en ukontrollert krenging, som ble forsterket ved at vann strømmet inn i fremre søyle (C-søylen) og fremre styrbord søyle (D-søylen) gjennom mannhull som på grunn av arbeidene stod åpne inn til stagene. Havariet utviklet seg så videre slik det fremgår av herredsrettens dom, hvor det også er gjort rede for hvilken fare som ble voldt og hvilke skader som oppstod.

A er tiltalt for uaktsomt å ha voldt slik sjøskade som omhandlet i straffeloven §148, det vil si sjøskade hvorved tap av menneskeliv eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom lett kan forårsakes. Jeg forstår herredsrettens dom slik at den har lagt til grunn at det som følge av den trimming tiltalte iverksatte, oppstod slik sjøskade. Frifinnelsen bygger på at tiltalte ikke med rimelighet kunne forutse denne følge av trimmingen, og at sjøskaden derfor ikke er uaktsomt voldt.

Slik jeg oppfatter det, er det et sentralt ledd i herredsrettens begrunnelse at ulykken ikke kunne ha skjedd dersom ikke plattformen gjennom den trimming tiltalte foretok, kom i en posisjon med negativ metasenterhøyde, altså slik at tyngdepunktet lå høyere enn oppdriftspunktet. At mannhullene stod åpne, anser retten, slik jeg forstår det, som en etterfølgende og subsidiær årsak. Retten legger til grunn at plattformen hadde negativ metasenterhøyde på dypgående mellom 9,5 og 14 meter. Overgangen mellom positiv og negativ metasenterhøyde er meget brå, og når plattformen bringes inn i det labile området, vil den straks krenge over for å søke likevekt. Jeg forstår herredsretten slik at den har ansett dette som en nødvendig årsak til at plattformen fortsatte sin bevegelse forover etter at tiltalte stoppet lensingen av ballast fra E-søylen, og til det videre hendelsesforløp.

Videre har herredsretten lagt til grunn at tiltalte ikke hadde rimelig grunnlag for å tenke seg at han trimmet plattformen inn i en posisjon med negativ metasenterhøyde. Det må legges til grunn at den plattformsjef som tjenestegjorde under slepingen fra Stord til Tananger, fikk telefonbeskjed fra rederiet om at plattformen ifølge verkstedet var ustabil på dypgående mellom 9,5 og 14 meter. Men herredsretten har etter bevisførselen funnet at tiltalte ikke ble orientert om dette, og det fantes ikke stabilitetsberegninger eller -kurver om bord som kunne gi opplysning om forholdet, som det heller ikke var grunn til å ha mistanke om ut fra skjønn og godt sjømannskap.

Det fremgår at tiltalte var klar over «at plattformen var rank og at den var vanskelig å håndtere». Jeg må dog med herredsretten legge til grunn at en negativ metasenterhøyde er et helt annet og alarmerende forhold. Jeg har heller ikke grunnlag for å fravike herredsrettens vurdering når den har funnet at tiltalte, i og med at han ikke var varslet om risikoen, ikke hadde rimelig grunn til å tenke seg at den trimming han tok sikte på å utføre, og som herredsretten beskriver som «en mindre justering av plattformens posisjon forover», skulle bringe den i en ustabil posisjon. Selv om den alminnelige risikoen ved negativ metasenterhøyde må anses vel kjent, antar jeg, slik herredsretten med sjøkyndige domsmenn har beskrevet og vurdert situasjonen, at det måtte være konkret helt upåregnelig for tiltalte at plattformen lå så nær grensen for negativ stabilitet.

Aktor har fremholdt at det var uaktsomt av tiltalte overhodet å innlate seg på trimming av plattformen ut over hva som fulgte av den stående ordre, uten å ta kontakt med plattformsjefen. Og han har videre pekt på at trimmingen foregikk uten at tiltalte på forhånd hadde undersøkt om den kunne skje uten fare for de arbeidere som arbeidet med stagene, og uten at det oppstod risiko som følge av åpne mannhull.

Jeg må - på samme måte som herredsretten - legge til grunn at tiltalte begikk en feil ved å gå ut over plattformsjefens ordre. Det har likevel, slik forholdet er nærmere beskrevet i herredsrettens dom, vært tale om en svært beskjeden overskridelse, foretatt i uforskyldt uvitenhet om de alarmerende risikomomenter som forelå med hensyn til plattformens stabilitet. Etter min oppfatning er det da ikke grunnlag for å betegne den feil tiltalte gjorde, som uaktsom forvoldelse av sjøskade.

Herredsretten har ikke gått nærmere inn på om det - utenom den risiko som knyttet seg til stabiliteten og til de åpne mannhull i C-søylen som tiltalte etter rettens bevisvurdering heller ikke var varslet om - forelå andre faremomenter ved den trimming tiltalte utførte. Retten må ha vært av den oppfatning at det ikke foreligger andre forhold som gir grunnlag for å anse tiltalte ansvarlig for uaktsom forvoldelse av sjøskade, men har ikke gitt noe nærmere begrunnelse for dette. Imidlertid må jeg - som tidligere nevnt - forstå retten slik at den har ansett plattformens dårlige stabilitetsegenskaper som den dominerende og utløsende årsak til ulykken. Etter min oppfatning kan det da vanskelig sies å foreligge noen avgjørende mangler ved domsgrunnene, hensett til loven avgjørelsestema og til at det gjelder en frifinnende dom.

Jeg tilføyer for ordens skyld at det kan synes å være et par unøyaktigheter i herredsrettens saksfremstilling, men at disse ikke har betydning for resultatet.

Som nevnt har påtalemyndigheten hevdet at herredsretten, når den fant at tiltaltes forhold ikke ble rammet av straffeloven §151, jfr. §148, skulle ha tatt opp til prøving om forholdet kunne være straffbart etter noen annen straffebestemmelse. Aktor har for Høyesterett fremholdt at det kunne være spørsmål om å anvende straffeloven §418 eller §422 første ledd. Jeg skal om dette bemerke:

Påtalemyndigheten hadde ikke for herredsretten påstått straff etter noen av disse bestemmelser. Etter straffeprosessloven §342 annet ledd jfr. §366 har retten imidlertid adgang til å henføre det forhold tiltalen gjelder, under en annen straffebestemmelse enn angitt i tiltalen, dog slik at partene må gis anledning til å uttale seg. I utgangspunktet har retten også plikt til å overveie om et forhold som ikke rammes av den bestemmelse tiltalen gjelder, kan straffes etter en annen bestemmelse. Denne plikten må imidlertid i noen grad bero på den konkrete situasjon. I den foreliggende sak ville anvendelsen av straffeloven §418 eller §422 første ledd rent umiddelbart synes nokså tvilsom ut fra herredsrettens syn på saken, og en subsumsjon under disse bestemmelser ville under enhver omstendighet reise spørsmål som saken for øvrig ikke gav retten foranledning til å gå inn på. Det kunne av denne grunn ha blitt nødvendig å utsette saken. Slik forholdene i denne sak ellers ligger an, kan jeg ikke anse det som en saksbehandlingsfeil at herredsretten begrenset seg til den straffebestemmelse tiltalen gjaldt.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Christiansen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Holmøy og Bugge: Likeså.

Dommer Tønseth: Jeg er kommet til et annet resultat enn de øvrige voterende.

Herredsretten har som begrunnelse for at den fant at tiltalte ved sitt forhold ikke hadde utvist straffebetingende uaktsomhet, blant annet anført: «Han må i mangel av stabilitetskurver kunne stole på at plattformen ved stående ordre ikke legges på et dypgående kloss i det labile området». Og et annet sted sies det at «Det var således umulig for tiltalte å vite at han ved sin manøver beveget plattformen inn i en sone med negativ metasenterhøyde». Jeg er ikke enig i disse resonnementer. For meg står det som temmelig klart at de manglende stabilitetskurver skulle foranlediget tiltalte til ved henvendelse til den ansvarshavende plattformsjef å forvisse seg om at den manøver han aktet å foreta - og foretok - nemlig å bringe plattformen ut av den posisjon hvori den var beordret da han tiltrådte sin tjeneste, kunne skje uten at fare oppstod. Hadde han på forhånd undersøkt dette, må man gå ut fra at han ville fått beskjed om den negative metasenterhøyde, sett hvor nær plattformens posisjon var denne, og at enhver forandring her ville kunne være skjebnesvanger. Jeg bemerker her at problematikken omkring negativ metasenterhøyde rent generelt - etter det som er opplyst - er vel kjent og også måtte være det for tiltalte. Når det gjelder de åpne mannhull, så visste tiltalte at noen hadde vært åpne i forbindelse med det arbeid som han visste pågikk også inni stag og søyler.

Jeg har under disse omstendigheter vanskelig for å se at tiltalte ved sin unnlatelse av å bringe klarhet i de omtalte omstendigheter, ikke har utvist en straffebetingende uaktsomhet i forhold til straffeloven §151 jfr. §148, og at herredsretten derfor har lagt en for mild aktsomhetsnorm til grunn for sin vurdering.

Jeg vil etter dette stemme for at herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett kjennelse overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.

Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Lars Arne Bauge med domsmenn): - - -

Boligplattformen «Henrik Ibsen» tilhører rederiet Stavanger Drilling I A/S & Co. og lå primo 1980 ved Stord Verft i forbindelse med større ombyggingsarbeider. Plattformen ble bl.a. påmontert nye boligkvarterer.

«Henrik Ibsen» var chartret av oljeselskapet Phillips Petroleum Co. Norway og skulle ut på Ekkofiskfeltet for å overta etter søsterplattformen «Alexander Kielland». Den ble dog midlertidig slept til Tananger havn i forbindelse med et omvisningsprogram oljeselskapet arrangerte sammen med rederiet. Plattformen ankom således Tananger havn den 26. mars 1980.

Før avgang fra Stord ble det foretatt stabilitetskontroll av plattformen, og ledelsen ombord fikk vite at stabiliteten var i orden. Under slep til Tananger fikk dog plattformsjef Haldor Boge telefonisk beskjed fra rederiet at plattformen i følge Stord Verft var ustabil på et dypgående mellom 9,5 og 14 meter.

Etter at søsterplattformen «Alexander Kielland» havarerte ute i Nordsjøen, ble «Henrik Ibsen» midlertidig holdt tilbake i Tananger, bl.a. for kontroll av sveisepunkter o.l. Inspektør fra Det norske Veritas skulle foreta kontrollen. 9 sandblåsere fra firmaet Scand Paint, Stavanger ble derfor satt til å sandblåse plattformens bærende stag, både utvendig og innvendig, dette for at Veritas-inspektørene skulle kunne komme til med kontrollen. Stillasarbeidere fra firmaet Olav Wiig, Stavanger, var også involvert i arbeidet. Grunnet disse arbeidene ble plattformen trimmet opp til grunt dypgående, dette for at sandblåserne og Veritas-inspektørene bl.a. kunne komme seg inn og under de nedre horisontale stagene.

Øverste sjef ombord på plattformen var plattformsjefen. Teknisk sjef rapporterte direkte til plattformsjefen og hadde ansvar for det maskinelle ombord. Kontrollromsoperatøren rapporterte også direkte til plattformsjefen og var ansvarlig for virksomheten i kontrollrommet. Dette innebar ansvar bl.a. for stabilitet, trimming, operasjon av ankerhiv, pumper etc., samt administrative rutiner som føring av dekksdagbok, arbeidstidsskjema etc. I vanlig skipsfartsterminologi kan teknisk sjef sammenliknes med maskinsjef, mens kontrollromsoperatør korresponderer med styrmann.

Grunnet inspeksjonsarbeidene hadde rederiet videre teknisk inspektør ombord som koordinerte og la forholdene til rette for sandblåserne og Veritas-inspektørene. Videre var det ulykkesdagen ombord nok en «plattformsjef», hvis ansvarsområde synes lite klarlagt.

Tiltalte er utdannet styrmann og har seilt i utenrikstankfart i ca 15 år. I 1976 gikk han over i offshore oljevirksomhet, etter et 6-ukers innføringskurs ved Stavanger maskinistskole. De første 2 1/2 år var han ansatt som kontrollromsoperatør ombord på plattformen «Drill Master», tilhørende firmaet Norse Drill. I 1979 ble han ansatt hos firmaet Stavanger Drilling og arbeidet et halvt år som kontrollromsoperatør ombord på boligplattformen «Alexander Kielland» inntil denne havarerte våren 1980. Etter dette hadde han vært en kort tid som vikar for en kontrollromsoperatør ombord på «Henrik Ibsen», mens denne lå på Stord.

Tiltalte kom ombord i «Henrik Ibsen» den 02. april 1980 og skulle vikariere for en kontrollromsoperatør som var syk. Inspeksjonsarbeidene holdt da på og daværende plattformsjef Haldor Boge ga avspaserende kontrollromsoperatør Sigbjørn Våga ordre om å instruere tiltalte spesielt grundig grunnet de særegne forholdene. Tiltalte ble da instruert om forholdene, bl.a. at mannlokkene fra D-søylen til stagene D 6 og E D var tatt av, samt at plattformen skulle være trimmet en halv grad akterover og 2 grader babord. Det foregikk ikke særlig kommunikasjon mellom plattformsjef Boge og tiltalte.

Både Boge og Våga forlot plattformen den 04. april 1980. Sigurd Haugvaldstad overtok som plattformsjef. Tiltalte og Ole Jan Eriksen rullerte på vaktene som kontrollromsoperatør.

Da Haugvaldstad avløste Boge som plattformsjef, fikk førstnevnte beskjed om at plattformen var trimmet en halv grad akterover og en grad til babord, idet det foregikk arbeid inne i de nedre horisontale stagene inntil søyle D. Det ble videre opplyst at mannhullene til D6 og ED var åpne. Mannhullene ligger 11,5 m over kjølen og hadde da 1,5 m fribord.

Søndag morgen den 06. april 1980, ulykkesdagen, var det Ole Jan Eriksen som var på vakt som kontrollromsoperatør. Plattformen var da trimmet en halv grad akterover og 1 1/2 -2 grader til babord. Ca. kl. 09.00 kom plattformsjef Haugvaldstad til kontrollrommet og plattformen ble da trimmet ytterligere akterover og til babord. Dette fordi sandblåserne skulle opp under et stag med en robåt. Etter dette ble plattformen trimmet tilbake, men Eriksen er ikke sikker på om han trimmet helt tilbake til den stående ordre. Eriksen mener plattformens stabilitet på det tidspunkt var meget dårlig.

På formiddagen holdt sandblåserne på i stagene ED og D6. I løpet av formiddagen snakket teknisk inspektør Leif Barkve med plattformsjef Haugvaldstad om å fjerne mannlokkene i søyle C, dette for at sandblåserne kunne starte arbeidet i stag C6. Haugvaldstad hadde intet i mot dette, men misforsto og trodde dette ble gjort allerede på formiddagen.

Kl. 12.00 kom tiltalte på vakt i kontrollrommet og avløste Eriksen. De avløste hverandre på vanlig måte. Det ble ikke nevnt noe om at mannhullene på C-søylen var eller skulle åpnes.

På dette tidspunkt gikk sandblåser Kurt Jensen inn i stag E6. Han hadde en liten robåt med seg og krøp inn i staget. Avstanden til vannoverflaten var da ca 1 m. Etter ca 1 times arbeid måtte han ut, idet vannrester inne i staget vanskeliggjorde arbeidet. Vannet rant da mot knutepunkt 6. Da han skulle ut i robåten var denne kommet helt oppunder staget og avstanden til vannoverflaten var da kun en halv meter.

Grunnet ulykken med «Alexander Kielland» hadde Stavanger Drilling et overskudd av offiserer på land. Plattformsjef Odd Halvorsen var således ombord i «Henrik Ibsen» den 06. april 1980, men det er noe uklart hvilket ansvarsområde denne hadde. Ut på ettermiddagen, litt etter klokken 15.00 beordret Halvorsen hjelpearbeider Alf Alvestad å fjerne mannlokkene i søyle C, inn til stag C6.

Dette for at inspektørene kunne starte sitt arbeid i stag C6. Alvestad utførte arbeidet sammen med hjelpearbeider Einar Velde.

Utpå ettermiddagen var teknisk inspektør Leif Barkve nede og inspiserte arbeidene på stagene. Sandblåserne skulle nå begynne arbeidet inne i stag C6 og trengte i den forbindelse å få flyttet en lekter fra D6 til C6, samt få ut noe vann fra staget C6. For å få lekteren under staget trengte de plattformen trimmet litt mer babord og akterover. Barkve ba da formannen for sandblåserne, Asbjørn Oftedal, om å kontakte kontrollrommet for trimming.

På dette tidspunkt arbeidet sandblåser Ove Galta sammen med en annen person inne i staget E6. Avstanden mellom staget og vannoverflaten var nå blitt så liten at de to sandblåserne ville få problemer med å komme seg ut. Det ble derfor ropt til sandblåser Kurt Jensen fra lekteren ved D-søylen at plattformen måtte trimmes forover slik at Galta og medhjelperen kunne komme seg ut. Jensen gikk derfor sammen med Oftedal til kontrollrommet.

Tiltalte skulle gå av vakt kl. 18.00. Den stående ordre ombord var at plattformen skulle være trimmet en halv grad akterover og halvannen grad til babord. Utpå ettermiddagen oppdaget tiltalte at plattformen var kommet litt ut av posisjon i forhold til den stående ordre. Han mente således den lå litt for mye akterover og babord. Tiltalte bestemte seg derfor for å trimme den tilbake ca kl. 17.30, slik at alt var i orden når kontrollromsoperatør Ole Jan Eriksen kom på vakt. Ca. kl. 17.10 kom Oftedal og Jensen og ba om trimming forover. Idet tiltalte allerede hadde bestemt seg for å trimme kl. 17.30, bestemte han seg for å etterkomme anmodningen fra sandblåserne. Tiltalte trimmet så ved å fylle ballast i D4. Etter å ha stoppet fyllingen i tank D4, lenset han tank E4 for å få plattformen litt forover. Da plattformen lå «even» stoppet han lensingen. Etter kort tid fortsatte dog plattformen sin bevegelse forover.

På dette tidspunkt sto sandblåserne Oftedal og Jensen ute og så hva som skjedde. Jensen så at den ene robåten ble presset ned av plattformen, samt at en del stillasmateriell begynte å flyte i vannet. For å få ut sandblåserne inne i stag E6, stanset Jensen lufttilstrømningen til sandblåserapparatet. Idet plattformen seg fremover, klarte så Galta og medhjelperen å komme seg ut av staget.

Etterhvert som plattformen seg fremover, fikk den en slagside imot styrbord. Lekteren ved C-søylen klarte seg, mens lekteren ved D-søylen ble presset ned i vannet, slet seg og kom opp igjen som et projektil.

Inne i kontrollrommet, kort tid etter at plattformen startet sin ukontrollerte bevegelse forover, gikk alarmen i kjølpumpen i søyle C. Pumpen startet, men foroverbevegelsen fortsatte. Kort tid etter gikk strømmen suksessivt på samtlige søyler. Nødaggregatet startet, men brøt sammen kort tid etter. Tiltalte anropte da sjefselektriker samt «plattformsjef» Odd Halvorsen.

Det ble etter dette en del virksomhet inne i kontrollrommet. Barkve og Alvestad gikk ned i C-søylen, men måtte returnere grunnet vann som strømmet inn. Teknisk sjef Sverre Kristensen gikk ned i søyle E og åpnet sjøventilen samt tank E2 og E4 manuelt, dette for å motvirke plattformens bevegelse forover. Plattformen ble deretter evakuert, med ventilene åpne.

Etter som plattformen beveget seg forover, fikk den slagside mot styrbord. Med de åpne ventilene i E-søylen fortsatte bevegelsen rundt, inntil E-søylen gikk ned og støtte mot bunn.

Det er i ettertid konstatert at plattformen under ingen omstendighet kunne ha kantret som følge av ulykken.

Totale skader på plattformen som følge av hendelsen beløper seg til ca kr. 1 million, i det vesentlige skader på det elektriske anlegget.

Som følge av ulykken er rederiet bøtlagt for overtredelse av arbeidsmiljøloven §87, jfr. §14e og h jfr. §15 nr. 1 c, samt arbeidsmiljøloven §87 jfr. §12 nr. 4 b, til en bot stor kr. 60.000,-. Videre er plattformsjef Sigurd Haugvaldstad bøtlagt for overtredelse av straffeloven §415, jfr. lov om sjøfarten §58 og/eller §59 første ledd til en bot stor kr. 5.000,-. Disse foreleggene er vedtatt.

Retten vil bemerke:

Etter ombyggingen ved Stord Verft fikk boligplattformen «Henrik Ibsen» et høyt tyngdepunkt. På dypgående mellom 9,5 og 14 m hadde plattformen negativ metasenterhøyde, d.v.s. tyngdepunktet lå høyere enn oppdriftspunktet. Plattformen var derfor labil i dette området og kunne fysisk ikke ligge uten krengning. På 9 m dypgående hadde plattformen positiv metasenterhøyde og var stabil. Overgangen mellom positiv og negativ metasenterhøyde, med andre ord overgangen fra stabil til labil posisjon er meget brå. Når plattformen bringes inn i det labile området, vil den straks krenge over for å søke likevekt. Den sakkyndige har således, basert på data fra Akergruppen, antydet en statistisk krengningsvinkel på 3-4 grader ved en dypgang på 10,5 m. En plattform med negativ metasenterhøyde kan ikke trimmes til null krengning.

Retten er av den oppfatning at «Henrik Ibsen» forut for tiltaltes trimming kl. 17.10 den 06. april 1980 lå på et dypgående hvor plattformen var i ferd med å få negativ metasenterhøyde. Stag E6 lå så lavt at sandblåserne ikke kunne komme seg opp i robåten. Staget har derfor ligget mindre enn en halv m over vannflaten.

Det finnes bevist at tiltalte ved sin manøver kun har ønsket å foreta en mindre justering av plattformens posisjon forover. Ved denne manøver har han endret plattformens dypgående, dit hen at den kom inn i det labile området. Da metasenterhøyden langskips var mindre enn tverrskips, krenget plattformen forover og det var umulig for tiltalte å korrigere for dette. For å finne likevekt har plattformen krenget minst et par grader og derved har vann strømmet inn i mannhullene til C-søylen. Dette forsterket krengningen slik at også D-søylen tok inn vann.

For at en kontrollromsoperatør skal kunne vite hvilke innvirkninger hans manøvre har på plattformens metasenterhøyde, må det ombord finnes stabilitetsberegninger og kurver som viser stabilitet på de forskjellige dypgåender, med variable vekter. Retten finner det bevist at sådanne beregninger og kurver ikke fantes tilgjengelige ombord på «Henrik Ibsen» den 06. april 1980. Overgangen fra stabil til labil posisjon lar seg ikke anslå ved skjønn og godt sjømannsskap. Det må konkrete beregninger til. Det var således umulig for tiltalte å vite at han ved sin manøver beveget plattformen inn i en sone med negativ metasenterhøyde.

Retten finner det videre bevist at tiltalte ikke visste at mannhullene til søyle C var åpne. Det kan ikke legges til grunn i en straffesak at tiltalte «må ha overhørt» samtaler mellom andre, vedrørende disse mannhullene. Det må sees på som en klar forgåelse at de ansvarlige ikke har meddelt tiltalte dette. Uklare ansvarsforhold ombord er årsaken.

På bakgrunn av det ovenforstående, er det rettens mening at situasjonen forut for tiltaltes trimmingsoperasjon var meget farlig. To sandblåsere arbeidet inne i stag E6. Plattformen var i ferd med å få negativ metasenterhøyde. Mannhullene til C-søylen var åpne. Tiltalte var uvitende om de to sistnevnte forhold.

Spørsmålet for retten blir så om tiltaltes handling i denne situasjon kan sies å være uaktsom og i så fall om skaden/faren fulgte som en naturlig, påregnelig følge av denne handling.

Retten er kommet til at så ikke er tilfelle.

Tiltalte var klar over den stående ordre vedrørende plattformens trimming. Av dekksdagboken for 06. april 1980 fremgår det at tiltalte trimmet plattformen ut av denne posisjon. Dette var uberettiget, idet han derved gikk utover plattformsjefens ordre. Retten mener likevel at tiltalte med rimelighet ikke kunne forutse følgene, idet han verken var orientert om den negative metasenterhøyde, ei heller om de åpne mannhullene inn til C-søylen. Retten kan heller ikke se at tiltalte burde ha innsett dette. Han må i mangel av stabilitetskurver kunne stole på at plattformen ved stående ordre ikke legges på et dypgående kloss i det labile området. Han må videre kunne stole på at de ansvarlige gir ham beskjed når det åpnes mannhull i søylene. Dette skal inn i dekksdagboken. Tiltalte var klar over at plattformen var rank og at den var vanskelig å håndtere. Det er dog en fundamental forskjell på rankhet og negativ metasenterhøyde.

Disse to faktorene, metasenterhøyden og de åpne mannhullene, var fundamentale i hendelsesforløpet og lå utenfor tiltaltes rimelige kontroll. Han må derfor frifinnes. - - -