Rt-1983-416
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1983-03-23 |
| Publisert: | Rt-1983-416 (65-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 23. mars 1983 i l.nr. 45/1983 |
| Parter: | Statsadvokat Tor-Aksel Busch, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Røstad, Sandene, Tønseth |
| Lovhenvisninger: |
Dommer Christiansen: Nord-Hedmark herredsrett avsa 30. november 1982 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1919, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §4, jfr. trafikkreglenes §12 nr. 2 til en bot til statskassen på kr. 500,- - femhundre - subsidiært fengsel i 3 - tre - dager.
Han dømmes til å erstatte saksomkostninger til det offentlige med kr. 500,- - femhundre 00/100 -.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte begjærte fornyet behandling, og har subsidiært anket over saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner - og rettsanvendelsen. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 17. januar 1983 er lagmannsrettsbehandling nektet, mens anken er henvist til Høyesterett.
Domfelte anfører at det av domsgrunnene ikke kan ses om han bebreides for ikke å ha hørt sirenene fra ambulansebilen eller for ikke å ha sett denne. Det er videre ikke opplyst noe i dommen om avstanden bakover fra domfeltes bil til ambulansebilen da han satte på blinklyset ca 50 meter fra vegkrysset for å svinge til venstre. Heller ikke er det i dommen opplyst noe om avstanden fra domfeltes bil til den bil som kom i hans motgående kjørebane. Disse opplysninger er etter domfeltes mening nødvendige for å vurdere hans kjøremåte i forhold til det trafikkbilde som forelå.
Når det gjelder rettsanvendelsen, hevder domfelte at herredsretten har lagt en for streng aktsomhetsnorm til grunn. Retten har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at domfelte måtte fordele sin oppmerksomhet ved kjøringen, han kunne ikke konsentrere seg mer enn han gjorde om den trafikken som kom bakfra. Det var under de foreliggende omstendigheter upåregnelig at noen ville forsøke å kjøre forbi ham foran dette vegkryss og foran en kurve. Ambulansesjåføren måtte ha sett domfeltes blinklys og skulle innrettet seg etter dette.
Jeg finner at anken må forkastes.
Herredsrettens domsgrunner er etter min mening tilstrekkelige til at Høyesterett kan prøve lovanvendelsen.
Herredsretten har til begrunnelse av straffellelsen blant annet anført:
«Retten legger til grunn at tiltalte i det øyeblikk han blinket til venstre og kjørte ut i motgående kjørebane for å kjøre inn i Jenstuveien, ved å kikke i sidespeilet eller innvendig speil ikke kunne unngått å få øye på ambulansebilen som passerte kjøretøyene bak. Selv om ambulansebilens hastighet var relativt høy, var det fullt mulig på den strekningen det er tale om, for tiltalte å forvisse seg om at veibanen var klar før han svingte inn mot Jenstuveien.»
Jeg tilføyer at det også fremgår av domsgrunnene at ambulansebilen - som kjørte med blålys - hadde ligget i venstre vegbane bak domfelte på en rett strekning på nærmere 200 meter da domfelte satte på sitt blinklys, og at ambulansen hele tiden hadde vært synlig fra domfeltes bil ved bruk av innvendig og utvendig speil.
Trafikkreglenes §12 nr. 2 krever at den som vil svinge i vegkryss, skal forvisse seg om at dette kan skje uten fare eller unødig hinder for andre som ferdes i samme retning. Han skal være særlig oppmerksom på trafikk som kommer bakfra. Slik herredsretten har beskrevet det trafikkbilde som her forelå, finner jeg det ikke tvilsomt at domfelte på uaktsom måte har overtrådt denne bestemmelse.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Aasland: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Røstad, Sandene og Tønseth: Likeså.
Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Anne Elisabeth Landsverk): - - -
Søndag den 1. november 1981 ca kl. 11.50 kom tiltalte kjørende i sin bil på E-6 mot Hamar. Han hadde to passasjerer med seg i bilen, sin hustru og B.
Det var relativt stor trafikk, men bilkøen som hadde dannet seg fløt jevnt. Tiltalte hadde 1 bil et godt stykke foran seg i køen, og videre 3 biler bak. Den bakerste av disse var en Ford Transit varevogn. Avstanden mellom bilene var ca 8-10 m. Hastighetsgrensen på stedet var 60 km/t.
Etter at tiltalte hadde passert en bakketopp, flatet veien seg ut i en rett strekning med fri sikt fremover. Ca. 230 m fra bakketoppen krysser E-6 Jenstuveien på den måten at biler i tiltaltes kjøreretning må krysse motgående kjørebane for å komme inn på Jenstuveien. Like før krysset reduseres hastighetsgrensen til 50 km/t og det kommer deretter en svak kurve. Ca. 50 m før krysset ved Jenstuveien senker tiltalte hastigheten til ca 30 km/t og blinker til venstre før han tar av fra E-6 og skal kjøre inn i Jenstuveien. Tiltalte har i retten forklart at han periodevis fulgte med i innvendig og utvendig speil for å holde øye med trafikken bak. Noen kontinuerlig kontroll med speilene holdt han imidlertid ikke, da han også var konsentrert om manøvreringen av bilen og motgående trafikk. Da tiltalte hadde svingt over i motgående kjørebane og var på vei inn i Jenstuveien oppdaget han en ambulansebil i stor fart bak seg. Ambulansebilen kjørte med sirener og blålys på taket samt foran i fronten. Ambulansen kjørte i venstre kjørebane i en hastighet av ca 70 km/t. Tiltalte ga ekstra gass, men lykkes ikke i å forhindre at ambulansebilen kjørte inn i bakparten av tiltaltes bil som i kollisjonsøyeblikket var kommet ut av veibanen og over i Jenstuveien med ca 2/3 av billengden. Tiltalte har forklart at han verken hørte sirener eller så ambulansebilen før han foretok avkjørselen til Jenstuveien.
Retten legger til grunn at ambulansebilen, som var i ferd med å transportere en pasient til Hamar sykehus, la seg ut i venstre kjørebane ved bakketoppen ca 230 m før krysset ved Jenstuveien og kollisjonsstedet. En motgående bil ca 250 m fremover oppdaget ambulansebilen og kjørte inn til siden. Likeledes vek bilene bak tiltaltes bil til siden og blinket. Ambulansen passerte så disse og først da ambulansen nærmet seg passering av tiltaltes bil oppdager ambulansesjåføren at denne bilen ikke gir tegn til å blinke inn til siden, men tvertimot kjører over i venstre veibane mot Jenstuveien. Ambulansebilen bremser da opp, men avstanden mellom bilene er for kort til å hindre at kollisjon inntreffer. Ambulansens bremsespor er opplyst å være ca 23 meter.
Retten legger til grunn at ambulansebilen var i forskriftsmessig stand, såvel når det gjelder bremser som lys- og sirenesignal. Ambulansesjåføren var videre en trenet syketransportsjåfør som flere ganger hadde kjørt under utrykning. Også tiltalte er en øvet sjåfør med lang kjøreerfaring. Retten finner ikke å dra i tvil at tiltalte ikke hørte sirenene før ambulansebilen var kommet rett bak tiltaltes bil. Retten bemerker imidlertid at begge bilene bak tiltalte blinket inn til siden i god tid før ambulansebilen passerte. At bilen foran tiltalte kjørte videre uten å vike til siden må sees på bakgrunn av at denne hadde en avstand på flere billengder foran tiltaltes bil og således befant seg i en helt annen posisjon enn tiltaltes bil og kjøretøyene bak tiltalte.
Retten bemerker videre at ambulansebilen helt fra bakketoppen ca 230 m fra kollisjonsstedet kjørte i venstre veibane. Veistrekningen var rett og oversiktlig og slik at ambulansen fra bakketoppen og fremover var synlig fra tiltaltes posisjon, ved bruk av innvendig og utvendig speil. Kjøretøyene bak tiltaltes bil hindret ikke sikten bakover, idet disse alle lå i høyre del av veibanen. Retten legger til grunn at tiltalte i det øyeblikk han blinket til venstre og kjørte ut i motgående kjørebane for å kjøre inn i Jenstuveien, ved å kikke i sidespeilet eller innvendig speil ikke kunne unngått å få øye på ambulansebilen som passerte kjøretøyene bak. Selv om ambulansebilens hastighet var relativt høy, var det fullt mulig på den strekningen det er tale om, for tiltalte å forvisse seg om at veibanen var klar før han svingte inn mot Jenstuveien. Etter rettens mening kan tiltalte ikke høres med at den trafikksituasjon som oppsto var av uventet eller upåregnelig karakter. En bilfører må være klar over og forutse at det å kjøre over i motgående kjørebane innebærer trafikkale faresituasjoner hvor det er særlig nødvendig å forvisse seg om at veien er fri for annen trafikk. Tiltalte har ved å ha forholdt seg som ovenfor beskrevet, ikke i tilstrekkelig grad forvisset seg om at trafikken bakfra gjorde det forsvarlig å krysse E-6, og dette må bebreides ham som uaktsomt. - - -