Rt-1983-529
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1983-01-27 |
| Publisert: | Rt-1983-529 (110-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 27. januar 1983 i l.nr. 30/1983 |
| Parter: | John Klausen (advokat Arve Rosvold Alver) mot Motokov Norge A/S (h.r.advokat Thorstein Vale). |
| Forfatter: | Bølviken, Michelsen, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §149, §179 |
Stjør- og Verdal herredsretts dom av 4. mai 1982 ble sendt partene den 5. mai, men John Klausens prosessfullmektig vedtok forkynnelse først den 19. mai 1982. Årsaken var at han var bortreist for å delta i en konfirmasjon, og at han ikke reiste tilbake før lørdag 15. mai. Han hentet posten i postboks 18. mai, men da han brukte litt tid på å få klarlagt et inhabilitetsspørsmål, vedtok han ikke forkynnelse før 19. mai.
Motokov Norge A/S nedla påstand om at anken måtte avvises som for sent innkommet. Frostating lagmannsrett tok standpunkt til avvisningsspørsmålet ved kjennelse av 26. november 1982 og la til grunn at advokaten burde ha vedtatt forkynnelse 18. mai. Med dette utgangspunkt ble anken avvist som for sent fremsatt.
I det videre kjæremål bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg:
«Som påpekt av den kjærende part har lagmannsretten uriktig lagt til grunn at ankefristen utløp 18. juli 1982 som var en søndag. Uenigheten gjelder nå utgangspunktet for ankefristen på bakgrunn av at den kjærende parts advokat var bortreist da den dom som skulle forkynnes kom frem til postkontoret og kunne avhentes.
I utvalgets kjennelse i Rt-1977-1372 er lagt til grunn at ved forkynnelse etter domstolloven §179 må utgangspunktet for fristen i tilfelle reisefravær regnes fra den dag da advokaten etter tilbakekomst til kontoret har eller burde ha fått kjennskap til forkynnelsesbrevet. Det er tatt visse reservasjoner til dette utgangspunkt: Utvalget forutsatte at fraværets lengde og andre grunner kunne tilsi at advokaten holdt seg underrettet eller sørget for at en annen kunne vedta forkynnelse i hans sted.
I det foreliggende tilfelle finner ikke utvalget grunn til å fravike det utgangspunkt som er tatt i den nevnte kjennelse. Den rettsoppfatning kjennelsen bygger på har utvalget også tidligere anvendt når fraværet skyldes ferie. Utvalget kan videre ikke se at fraværets lengde eller andre konkrete forhold her tilsier at fristen begynte å løpe før advokaten etter tilbakekomst hentet posten.
Den kjærende part må i samsvar med sin påstand tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Beløpet settes etter skjønn til 600 kroner. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse må oppheves.
Kjennelsen er enstemmig.»