Rt-1983-530
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1983-01-28 |
| Publisert: | Rt-1983-530 (111-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 28. januar 1983 i l.nr. 34 K/1983 |
| Parter: | Asbjørn Simonsen (advokat Odd Grut). Hjelpeintervenient: Ivar Haugen (h.r.advokat Svein S. Gisvold) mot Eli Sundet (advokat B. Jørgensen-Dahl). |
| Forfatter: | Bølviken, Michelsen, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §48, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§48, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§53, Tvistemålsloven (1915) §178, §75, §2, §51 |
Eli Sundet begjærte skjønn etter vegloven §53 for å få adkomst over Asbjørn Simonsens og Ivar Haugens eiendommer. Hun hevdet prinsipalt å ha veirett over Haugens eiendom, slik at det i den utstrekning veitraséen ville bli lagt der, var unødvendig med ekspropriasjon. Subsidiært begjærte hun ekspropriasjon. I et senere prosesskrift hevdet hun at skjønnsretten kunne velge en annen veitrasé enn den veiretten hjemlet, og krevde også ekspropriasjon ut over den veibredde som en eventuell veirett var begrenset til.
Trondheim byrett avviste begjæringen, idet den la til grunn at vegloven §53 ikke kunne anvendes på et sted hvor Eli Sundet gjorde gjeldende at hun hadde veirett, og at spørsmålet om veirett måtte avgjøres av de ordinære domstoler. Eli Sundet påanket til lagmannsretten. Motparten hevdet at kjæremål var rett rettsmiddel, og at kjæremålsfristen var oversittet og påsto derfor anken avvist.
Frostating lagmannsrett la i kjennelse av 24. november 1982 til grunn at det forelå en tvist av den art som var omhandlet i skjønnsloven §48, og som etter §48 annet ledd var gjenstand for anke. I kjennelse om avvisningsspørsmålet avgjorde den at anken skulle fremmes.
Asbjørn Simonsen påkjærte til kjæremålsutvalget og Ivar Haugen erklærte intervensjon til støtte for kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Utvalget er enig med lagmannsretten i at rettsmiddelet i dette tilfelle er anke. Da er det ikke tvil om at rettsmiddelerklæringen er rettidig.
For skjønnsretten oppstod spørsmål om den omstendighet at Eli Sundet hevdet å ha rett til vei over den ene av de berørte eiendommer, var til hinder for at hun begjærte ekspropriasjon etter vegloven §53. Etter utvalgets mening er dette et materiellrettslig spørsmål om retten til eller betingelsene for ekspropriasjon, som skjønnsretten må avgjøre under skjønnsforretningen, jfr. skjønnsprosessloven §48 første ledd, og som er gjenstand for anke hvis avgjørelsen går ut på at skjønnet nektes fremmet, jfr. §48 annet ledd, jfr. §51. Spørsmål i den forbindelse som skjønnsretten ikke kan avgjøre rettskraftig, avgjør den i tilfelle prejudisielt. Eventuelt må avgis alternative takster.
For øvrig er å merke at Eli Sundet i dette tilfelle begjærte ekspropriasjon ut over en eventuell eksisterende veirett, både når det gjaldt veibredden og plasseringen av traséen, likesom hun ikke hevdet å ha noen veirett over den annen av de berørte eiendommer.
Skjønnsrettens avgjørelse gikk ut på avvisning av skjønnet. Siden det gjaldt et materiellrettslig spørsmål, skulle avgjørelsen ha gått ut på at skjønnet ble nektet fremmet, eller at skjønnsbegjæringen ikke ble tatt til følge. At formen avvisning er brukt, får imidlertid ingen betydning for hva som er riktig rettsmiddel mot avgjørelsen.
Etter dette må lagmannsrettens kjennelse bli å stadfeste, likesom Eli Sundets påstand om saksomkostninger må tas til følge. Omkostningene er oppgitt til kr. 600,- som blir å tilkjenne.
Ivar Haugen har ikke selv påkjært lagmannsrettens kjennelse, men har erklært intervensjon til støtte for det kjæremål som er erklært av Asbjørn Simonsen. Utvalget antar at det er adgang til slik intervensjon etter den alminnelige regel i §75 i tvistemålsloven første del, jfr. skjønnsprosessloven §2. Utvalget finner videre at saksomkostningene bør pålegges Ivar Haugen og Asbjørn Simonsen i fellesskap, jfr. tvistemålsloven §178.»