Rt-1983-659
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1983-05-25 |
| Publisert: | Rt-1983-659 (137-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 25. mai 1983 i l.nr. 75 B/1983 |
| Parter: | Statsadvokat Lars Frønsdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jacob Bae). |
| Forfatter: | Endresen, Løchen, Sandene, Michelsen, Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §22, §31, §52, §2, §31 |
Dommer Endresen: Oslo byrett avsa den 6. januar 1983 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av straffeloven §31, jfr. §22 første ledd til fengsel i 21 - tjueen - dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, jfr. straffeloven §52 flg.»
Det er en åpenbar feilskrift i domsslutningen, idet den aktuelle lovbestemmelse skal være vegtrafikkloven §31 jfr. §22 første ledd.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Politimesteren i Oslo har påanket dommen til Høyesterett på grunn av straffutmålingen. Det anføres i ankeerklæringen at det her burde vært anvendt ubetinget fengselsstraff.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Domfelte er funnet skyldig i å ha kjørt en motorisert veivalse med en promille på 2,76 på et beferdet sted utenfor politihuset i Oslo. Veivalsen, som har et trykk på 10-12 tonn og er dieseldrevet, er utvilsomt motorkjøretøy i loven forstand.
Selv om kjøringen foregikk over en kort strekning før han ble stoppet av politiet, og hvor faremomentene må ha vært relativt beskjedne, kan jeg - hensett til den høye promille og til den omstendighet at domfelte nå for fjerde gang dømmes for kjøring i alkoholpåvirket tilstand - ikke finne tilstrekkelig grunn til å opprettholde en betinget reaksjon.
Selv om domfelte nå får sin fjerde promilledom, finner jeg hensett til omstendighetene ved kjøringen og kjøretøyet ikke grunn til å forhøye den fengselsstraff byretten har fastsatt.
Av hensyn til den uriktige lovhenvisning i domslutningen finner jeg det riktig å utforme en ny konklusjon.
Jeg stemmer for denne Dom:
A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd til fengsel i 21 - tjueen - dager.
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Sandene, Michelsen og Tønseth: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Tove Friis-Petersen med domsmenn):
A, født xx.xx.1945, - - -, under attføring, inntekt ca kr. 4000,- pr. mnd., uformuende, ugift, uten forsørgelsesbyrde. Tidligere straffedømt 3 ganger, botlagt 1 gang.
Etter tiltalebeslutning utferdiget av Politimesteren i Oslo den 13. april 1982 er han satt under tiltale ved Oslo byrett for forseelse mot
Vegtrafikkloven av 18. juni 1965, §31, jfr. §22 første ledd. - - -
ved fredag den 13. november 1981 ca kl. 16.15 i Oslo å ha ført uregistrert asfaltveivalse av typen «Greens» bl.a. i Borggaten utenfor politihuset påvirket av alkohol (ikke edru). - - -
Retten bygger på følgende faktum:
Fredag den 13. november 1981 skulle B etter oppdrag fra Oslo politikammer fjerne et blomsterbed i nærheten av bensinpumpene ved Politihuset. Bedet var 3,5 meter bredt og 8 meter langt. Når det var fjernet, skulle det legges asfalt der. Ved 10-11-tiden kom tiltalte bort til B og spurte etter arbeid. B, som kjente tiltalte, arbeidet da alene, og tiltalte gikk i gang med arbeidet. Sammen fjernet de planter og jord og jevnet ut stedet. Ved 16-tiden tok asfaltarbeidet til. Tiltalte hadde kjørt en beltegående veivalse to-tre ganger, ialt ca 8 meter, på tvers av «blomsterbedet» da han ble stanset av en politikonstabel. Han hadde fra oppholdsrommet for vaktstyrken sett at tiltalte satte seg på veivalsen. Da politikonstabelen hadde hørt at tiltalte på grunn av fyll var utvist fra politiets kantine tidligere på dagen, løp konstabelen ut og stoppet arbeideren. Tiltalte ble fremstilt for vaktlederen som besluttet at det skulle tas blodprøve. Den ble tatt kl. 17.40 og viste en alkoholkonsentrasjon i blodet med en middelverdi på 2,76 promille. Ved den kliniske undersøkelse ble det konstatert at innprentingsevnen var o.k. og at tiltaltes oppførsel var naturlig. Legen konkluderte med at tiltalte, som hadde en klar fremstillingsevne, var lett påvirket av alkohol. Tiltalte har opplyst at han sto opp ca kl. 04.30 fredag den 13. november. Da han er alkoholiker, drakk han en 1/2 flaske 45% brennevin og noen flasker exportøl. Han har oppgitt at han vanligvis drikker 1/2 flaske brennevin og noe øl om dagen. Da kjøringen fant sted, følte han seg lett beruset, men ikke full. Han hadde ingen vanskeligheter med å kjøre veivalsen. Den har ikke hjul, men reimer på bakre trommel. En dieselmotor driver reimene. Det er ca 10-12 tonns trykk på maskinen. Den har meget lav maksimal hastighet og kan neppe gå eller kjøre hurtigere enn vanlig ganghastighet. En slik beltegående maskin stopper så å si momentant på grunn av stor friksjon.
Tiltalte har erkjent de faktiske forhold, men fremholdt at han slett ikke har gjort noe straffbart. Etter hans mening har han ikke kjørt noen motorvogn. Den 2 meter lange beltegående veivalsen er ikke registreringspliktig. Tiltalte har forøvrig opplyst at han ikke ble vist bort fra politiets kantine i lunchpausen slik som opplyst av politivitnet.
Retten finner det bevist at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen da han kjørte veivalsen ca 8 m over blomsterbedet ved Politihuset. Retten er videre kommet til at den motoriserte veivalsen må anses som motorvogn etter vegtrafikkl. §22 første ledd.
Det er ikke noe vilkår etter denne bestemmelsen at motorvogn er registrert. Med motorvogn forståes etter §2 tredje ledd kjøretøy som blir drevet frem med motor. I dette tilfelle er det dieselmotor som driver reimene og dermed maskinen. - - -
Tiltalte er tidligere dømt 3 ganger for promillekjøring. 1. gang i 1964, 2. gang i 1970. Disse forholdene ligger så langt tilbake i tid at retten ser bort fra dette ved straffutmålingen. Den siste promilledommen er av 1979. Det forhold som tiltalte nå skal dømmes for skiller seg i betydelig grad fra vanlig promillekjøring. Kjøringen fant sted med en veivalse med svært lav maksimal hastighet i forbindelse med asfaltering av et blomsterbed ved Politihuset i Oslo. Domfelte hadde en høy alkoholkonsentrasjon i blodet, 2,76 promille, men ble ved den kliniske prøve bare funnet lett påvirket. Etter rettens oppfatning var det ingen fare forbundet med kjøringen. På bakgrunn av dette er retten kommet til at straffen bør settes til 21 dager fengsel med en prøvetid på 2 år, jfr. §31 annet ledd. Etter tiltaltes inntektsforhold er retten kommet til at det ikke bør idømmes saksomkostninger. Tiltalte er kronisk alkoholiker og lider av en hjertesykdom. Han er nå under attføring.
Dommen er enstemmig. - - -