Rt-1983-955
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1983-03-25 |
| Publisert: | Rt-1983-955 (188-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelser 25. mars 1983 i l.nr. 126 K og 127 K/1983 |
| Parter: | Wenche Espeland og hennes barn m.fl. (9 parter) (advokatene Hanne Sophie Greve, Regine Ramm Bjerke, h.r.advokat Leif C. Middelthon og advokat Ingar Bjørge) mot Helikopterservice A/S (advokat Jon Lyng). |
| Forfatter: | Blom, Løchen, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §189, §253, §96, §384, §403, §404 |
I 1978 havarerte et Sikorsky helikopter i Nordsjøen. Det hadde 18 personer ombord og ingen av de ombordværende overlevde ulykken. Helikopterservice A/S var eier og operatør av luftfartøyet.
De etterlatte, Wenche Espeland m.fl. gikk til erstatningssak ved Oslo byrett mot Helikopterservice A/S og i USA mot produsenten av helikopteret. De begjærte saken for Oslo byrett stanset i påvente av utfallet av erstatningssaken i USA.
Oslo byrett avsa 21. juni 1982 kjennelse om at behandlingen av saken skulle utsettes inntil saken i USA var avgjort, jfr. tvistemålsloven §96.
I forbindelse med kjæremål til Eidsivating lagmannsrett ba de etterlatte lagmannsretten avsi kjennelse om å pålegge Helikopterservice A/S å fremlegge to avtaler som sistnevnte hevdet var inngått mellom selskapet og produsenten om helikopterne. På grunnlag av disse avtalene hadde Helikopterservice A/S ikke bestridt at det forelå erstatningsgrunnlag i dette tilfelle, og hadde i sitt tilsvar til byretten nedlagt påstand om at selskapet skulle betale erstatning etter rettens skjønn. De etterlatte mente imidlertid at avtalen hadde betydning for vurderingen av utsettelsesspørsmålet. Eidsivating lagmannsrett avsa 30. desember 1982 kjennelser om ikke å pålegge fremleggelse og at saken skulle fremmes for byretten uten utsettelse.
De etterlatte påkjærte begge kjennelser til kjæremålsutvalget. I utsettelsessaken angrep man tolkingen av tvistemålsloven §96 samt lagmannsrettens saksbehandling (at man ikke hadde fått uttalt seg etter at fremleggelsessaken var avgjort og at lagmannsretten hadde bygget på rettsfakta og bevisfakta som ikke var påberopt av partene).
I saken om fremleggelse bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg:
«Kravet om fremleggelse av avtalene er ikke avgjort av byretten. Det er et selvstendig krav som er fremmet for lagmannsretten i forbindelse med kjæremål over byrettens avgjørelse i utsettelsessaken og utvalget antar at bestemmelsene i tvistemålsloven §404 da ikke får anvendelse. Utvalgets kompetanse er således ikke begrenset.
Det er på det rene at ved avgjørelse etter tvistemålsloven §253 om fremleggelse av skriftlig bevis, får reglene i loven §189 anvendelse, slik at fremleggelse ikke kan kreves dersom det gjelder bevis som retten i medhold av §189 vil nekte ført. Det må videre være klart at det er tilstrekkelig til å nekte pålegg om fremleggelse at én av de nektelsesgrunner §189 nevner er til stede. Utvalget finner det derfor tilstrekkelig å ta standpunkt til om fremleggelse kan nektes etter §189 første ledd nr. 1, nemlig fordi beviset ikke «kommer saken ved».
For så vidt blir det avgjørende spørsmål om fremleggelse av avtalene kan ha betydning for det spørsmål som forelå for lagmannsretten, nemlig om byrettens utsettelse av saken skulle opprettholdes. Utvalget kan i likhet med lagmannsretten ikke se at det interne spørsmål om ansvarsfordeling mellom Helikopterservice A/S og United Technologies Corporation kan ha betydning for spørsmålet om saken i Norge skal utsettes i påvente av en avgjørelse i den amerikanske sak.
Lagmannsrettens avgjørelse må således stadfestes. Utvalget finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, men da kjæremålet ikke har ført frem må de kjærende parter tilpliktes å betale omkostningene i kjæremålssaken.
Kjennelsen er enstemmig.»
I utsettelsessaken bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det foreliggende kjæremål gjelder lagmannsrettens overprøvelse av byrettens avgjørelse og at utvalgets kompetanse således er begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404.
Utvalget kan ikke være enig med Helikopterservice A/S i at bestemmelsen i tvistemålsloven §96 annet ledd, annet punktum er til hinder for at lagmannsrettens avgjørelse påkjæres. Byretten har besluttet utsettelse og lagmannsretten har etter kjæremål omgjort denne beslutning. Innenfor rammen av kompetansebegrensningen i §404 må lagmannsrettens overprøvelse da kunne bringes inn for utvalget. Uansett ordlyden i §96 annet ledd, annet punktum synes dette å være den beste løsning og den støttes av lovforarbeidene, se således Ot. prp. nr. 1/1910 134-5 som synes å vise at lovgrunnen bak bestemmelsen ikke omfatter en nektelse foretatt av lagmannsretten etter kjæremål.
Når det gjelder lagmannsrettens saksbehandling må det legges til grunn at lagmannsretten om den hadde vært oppmerksom på advokat Ramm Bjerkes anmodning om å få uttale seg etter at fremleggelsesspørsmålet var avgjort, ville ha imøtekommet anmodningen. Utvalget behøver ikke ta standpunkt til om det kan sies å være en egentlig saksbehandlingsfeil at anmodningen ble oversett. For at en eventuell feil skal tillegges virkning, er det under enhver omstendighet et vilkår at feilen kan ha virket bestemmende på lagmannsrettens avgjørelse, jfr. tvistemålsloven §384 første ledd sammenholdt med §403.
Kjæremålsutvalget har ved annen kjennelse i dag avgjort at avtalene mellom Helikopterservice A/S og UTC ikke kan kreves fremlagt. De kjærende parter ville etter dette ikke under noen omstendighet ha fått anledning til å uttale seg på grunnlag av avtalene.
Det kan ikke ses at det ellers er påvist at relevante opplysninger eller opplysninger manglet ved lagmannsrettens avgjørelse.
Når det gjelder de andre angrep på lagmannsrettens saksbehandling, kan utvalget ikke finne grunnlag for å anta at det foreligger saksbehandlingsfeil. Utvalget innskrenker seg til å henvise til anførslene fra Helikopterservice A/S, som i det vesentlige kan tiltres.
Utvalget er ikke enig i at lagmannsretten har feiltolket regelen i tvistemålsloven §96 første ledd, første punktum. Bestemmelsen fastsetter at utsettelse kan finne sted «når retten finner det nødvendig». Det er riktig tolking av loven at det her er partenes tarv som dominerer ved avgjørelsen av om utsettelse skal finne sted. Lagmannsretten har funnet at Helikopterservice A/S har rimelig krav på at behandlingen av saken ikke skal utstå i de år det vil ta før det foreligger en rettskraftig avgjørelse av det amerikanske søksmål, og denne konkrete vurdering kan utvalget ikke overprøve.
Utvalget har ikke funnet grunn til å utsette avgjørelsen i nærværende kjæremål til partene har uttalt seg om den rettskraftige avgjørelse i fremleggelsessaken som utvalget har truffet i dag.
Kjæremålet kan etter dette ikke føre frem.
Utvalget finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, men de kjærende parter må betale saksomkostninger i det nye kjæremål. Omkostningene settes til 3.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.»