Rt-1983-990
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1983-04-21 |
| Publisert: | Rt-1983-990 (191-83) |
| Stikkord: | Odelsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 21. april 1983 i l.nr. 149 K/1983 |
| Parter: | Knut Haakenstad (h.r.advokat Trond Buttingsrud) mot Edna Graff (advokat Ingebjørg Roll-Matthiesen). |
| Forfatter: | Blom, Løchen, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1974) §75, Tvistemålsloven (1915) §404, §70 |
Etter avholdt odelstakst avsa Hadeland og Land herredsrett 1. november 1982 fravikelseskjennelse hvor betalingstidspunktet for saksøkeren, Edna Graff, ble satt til 10. januar 1983, mens fravikelsesdato ble satt til 14. april 1983.
Edna Graff påkjærte til Eidsivating lagmannsrett og fremholdt at odelsloven §70 måtte forståes slik at betaling og utstedelse av skjøte skulle skje på samme tidspunkt som eiendommen skulle fravikes. Ved kjennelse av 25. februar 1983 fant lagmannsretten at herredsrettens rettsanvendelse var korrekt, men satte likevel etter en konkret vurdering betalings-/skjøtningstidspunktet til 14. april.
Under behandlingen av kjæremålet for lagmannsretten utløp den frist herredsretten hadde satt for betaling og skjøteutstedelse uten at den kjærende part betalte. På denne bakgrunn mente kjæremålsmotparten, Knut Haakenstad, at den kjærende part hadde tapt sin odelsrett, jfr. odelsloven §75. Men lagmannsretten la til grunn at odelsretten ikke gikk tapt ved at betalingsfristen ble oversittet.
Knut Haakenstad påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han mente at det forelå saksbehandlingsfeil når lagmannsretten fant grunnlag for å forandre herredsrettens kjennelse ut fra de foreliggende faktiske hensyn. Videre gjorde den kjærende part gjeldende at det forelå feil lovanvendelse når lagmannsretten ikke la til grunn at kjæremålsparten hadde tapt sin odelsrett. Det ble vist til Rygh og Skarpnes «Odelsloven med kommentar» 1975 note 2 side 187 og til følgende uttalelse av professor Thor Falkanger i stensilserie nr. 44 side 7.117:
«M.a.o.: Betaler ikke saksøkeren i tide, taper han sin rett... Er det derimot truffet avgjørelse i kjennelses form (Fråviksordskurd) må saksøkeren gjøre betalingstilbud selv om kjennelsen er påkjært og kjæremålet ennå ikke er avgjort.»
Endelig ble det fremholdt at lagmannsretten i sin begrunnelse hadde sett bort fra at kjæremålsmotparten kunne ha begjært kjæremålet gitt oppsettende virkning.
Kjæremålsutvalget uttalte:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det her dreier seg om et fortsatt kjæremål hvor utvalget etter tvistemålsloven §404 bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolking av en lovforskrift.
Når det gjelder lagmannsrettens saksbehandling bemerkes at Edna Graffs kjæremål til lagmannsretten tok sikte på å få endret herredsrettens kjennelse slik at betalings- og fravikelsestidspunktet falt sammen. Dette begrunnet hun dels med at samtidighet fulgte av odelsloven §70, dels med at herredsrettens kjennelse førte til urimelige resultater.
Lagmannsretten fant det utvilsomt at odelsloven §70 ikke var til hinder for at det var adgang til å bestemme at betaling skulle finne sted forut for fravikelsen. For så vidt kunne da kjæremålet ikke føre frem. Men lagmannsretten fant det etter en konkret vurdering allikevel rimelig å bestemme at betalings- og fravikelsestidspunktene skulle falle sammen. Utvalget kan ikke se at dette var en saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side, og lagmannsrettens konkrete vurdering kan utvalget ikke prøve.
Når det gjelder tolkingen av odelsloven §75, er utvalget enig med lagmannsretten og kan i det vesentlige tiltre dens bemerkninger. Odelsretten er således ikke gått tapt ved at betalingsfristen ble oversittet, mens kjæremål over fristen var under behandling.
Spørsmålet om det var adgang til å begjære oppsettende virkning av kjæremålet etter at den fastsatte betalingsfrist var ute, behøver utvalget da ikke å ta standpunkt til.
Den fravikelses- og betalingsfrist lagmannsretten har fastsatt er utløpt under behandlingen av nærværende kjæremål. Partene er enige om at fravikelsesfristen da bør være 14. oktober 1983. Av lagmannsrettens kjennelse følger at betalingsfristen skal være den samme som fravikelsesfristen. Utvalget fastsetter ny frist i samsvar med dette.
Kjæremålet har ikke ført frem og den kjærende part må tilpliktes å betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.»