Rt-1984-1315
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1984-11-23 |
| Publisert: | Rt-1984-1315 (350-84) |
| Stikkord: | Promillekjøring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 23. november 1984 i l.nr. 165 B/1984 |
| Parter: | Statsadvokat Pål S. Berg, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Bugge, Sinding-Larsen, Skåre, Philipson, Blom |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §260, §53, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §52, §54, §62, §63, §31 |
Dommer Bugge: Stjør- og Verdal herredsrett avsa 20. januar 1984 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1936, dømmes for overtredelse av straffeloven §260 første ledd, veitrafikkloven §31 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. §22 første ledd og veitrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, jfr. straffeloven §52 og §53, nr. 1 og 3 c, jfr. §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager hvor fullbyrding utstår i en prøvetid på 3 - tre - år og på det særvilkår at han ikke bruker alkohol eller annet berusende middel i denne prøvetiden.
Saksomkostninger idømmes ikke.
A tilpliktes innen 14 - fjorten - dager å erstatte Thora Johanne Kvam, Levanger, kr. 500,- - kronerfemhundre 00/100 -.»
Dommen er avsagt under dissens hva straffutmålingen angår. Rettens formann stemte for at 25 dager av de idømte 90 dager fengsel skulle gjøres ubetinget, men var ellers enig med flertallet når det gjelder vilkårene for å utsette fullbyrdelsen av den øvrige del av straffen.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Herredsrettens dom er påanket av statsadvokaten i Trondheim til skjerpelse av straffen. Det gjøres gjeldende at det burde vært idømt helt eller delvis ubetinget fengselsstraff.
Jeg er kommet til at anken etter omstendighetene ikke bør tas til følge.
Domfeltes forhold er riktignok graverende. Han har, med en bil som han uten tillatelse hadde tatt fra sin tidligere samboer, kjørt uten førerkort og med høy promille på veier som til dels er meget trafikkbelastet, og har dessuten skadet bilen. Han er også tidligere, i 1974 og 1976, dømt for promillekjøring. Når jeg allikevel finner det riktig å la det bli med en betinget reaksjon, er det på grunn av den meget lange tid som er forløpt siden forholdene fant sted, 15. mai 1982. Først etter 20 måneder er de blitt pådømt i herredsretten, og anken kom først inn til Høyesterett nærmere 6 måneder deretter, slik at saken nå er blitt 2 1/2 år gammel. Domfelte kan ikke lastes for disse forsinkelser. Etter herredsrettens dom har domfelte i lengre perioder vært under attføring ved forskjellige institusjoner. I en rapport avgitt 6. april 1984 av Statens attføringsinstitutt i Trondheim er det opplyst at han har fått bukt med sitt alkoholproblem, og at han også har arbeidet målbevisst for å bringe orden i sin tidligere vanskelige sosiale situasjon.
Når det gjelder betydningen av tidsforløpet for straffereaksjonen i promillesaker, viser jeg til Rt-1982-1636 og de tidligere avgjørelser som er nevnt der.
Slik saken nå ligger an, er det ikke grunn til å opprettholde særvilkåret om at domfelte i prøvetiden skal avholde seg fra å bruke alkohol eller andre berusende midler. Jeg antar også at prøvetiden bør være den vanlige, 2 år.
Det bør da utformes ny domskonklusjon for så vidt straffereaksjonen angår, og jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. A, født xx.xx.1936, dømmes for overtredelse av straffeloven §260 første ledd og vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd og §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager.
2. Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Skåre, Philipson og Blom: Likeså.