Rt-1984-142
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1984-02-03 |
| Publisert: | Rt-1984-142 (25-84) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 3. februar 1984 i l.nr. 16/1984 |
| Parter: | Statsadvokat Tor-Aksel Busch, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Aasland, Endresen, Christiansen, Holmøy, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Bidragsinnkrevingsloven (1955) §17, Straffeloven (1902) §52, §53, §17 |
Dommer Aasland: Bergen byrett avsa 17. oktober 1983 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1943, dømmes for forseelse mot lov av 9. desember 1955 om innkreving av underholdsbidrag, §17 til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §52 og §53 med en prøvetid på 2 - to - år på det særlige vilkår at han i tillegg til det til enhver tid løpende bidrag betaler kr. 750,- - kronersjuhundreogfemti - pr. måned som avdrag på skyldig bidragsrestanse til Bidragsfogden innen den 1. i hver måned, første gang 1. november 1983.
2. A betaler innen 2 - to - uker til B kr. 41852,- - kronerførtientusenåttehundreogfemtito og til Staten v/bidragsfogden og lensmannen i Os, kr. 26680,- - kronertjuesekstusensekshundreogåtti -, v/bidragsfogd og lensmannen i Skjåk kr. 13960,- - kronertrettentusennihundreogseksti - og ved bidragsfogd og lensmannen i Lindås og Meland kr. 11060,- - kronerellevetusenogseksti -, tilsammen kr. 93552,-.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Bergen har anket over straffutmålingen. Etter påtalemyndighetens oppfatning burde straffen ha vært gjort ubetinget.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Domfelte ble separert i oktober 1975 og skilt et år senere. Ved separasjonen fikk hustruen omsorgen for de to fellesbarna, og domfelte inngikk avtale med henne om å yte månedlige bidrag til dem. Etter kort tid ble det problemer med bidragsbetalingen, slik at bidragsfogden måtte gi trekkpålegg til hans arbeidsgiver. I mars 1977 sluttet domfelte av egen fri vilje i sitt rimelig godt betalte arbeid, hvor han var undergitt lønnstrekk, og har senere dels hatt kortere ansettelsesforhold, dels vært selvstendig næringsdrivende. Han opplyser at han i denne tid har hatt beskjedne inntekter. Byretten har imidlertid lagt til grunn at han, om han hadde ønsket det, kunne ha fått ny tilsetting i det arbeid han forlot i mars 1977.
Etter at han sluttet i dette arbeidet, har det bare rent sporadisk innløpt bidrag fra ham. Siden 1980, da det i en kort periode lyktes å gjennomføre lønnstrekk, har han intet betalt. Hans bidragsrestanser utgjorde pr. 30. november 1982 vel 93000 kroner, slik byretten har gjort nærmere rede for. Det er opplyst at han nå skylder ca 124000 kroner.
Det er altså tale om et langvarig, omfattende og i de senere år konsekvent mislighold. Jeg kan ikke se at domfelte har kunnet påberope seg formildende omstendigheter av nevneverdig betydning. Etter min oppfatning bør det av hensyn til den alminnelige respekt for pålagt bidragsplikt reageres med ubetinget fengselsstraff i et tilfelle som dette.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Christiansen, Holmøy og justitiarius Ryssdal: Likeså.