Hopp til innhold

Rt-1984-1441

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1984-12-19
Publisert: Rt-1984-1441 (382-84)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Kjennelse 19. desember 1984 i l.nr. 186 B/1984
Parter: Kst. statsadvokat Knut Almaas, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Ole Jacob Bae).
Forfatter: Dolva, Halvorsen, Aasland, Bugge, Christiansen
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §47, Militære Straffelov (1902) §34, Militære Straffelov (1902), §52, §53, §54


Dommer Dolva: Trondenes herredsrett avsa den 29. mai 1984 dom med slik domsslutning:

«A, født xx.xx.1947, dømmes for overtredelse av mil. straffeloven §34 første ledd, jfr. annet ledd annet straffalternativ til fengsel i 21 - tjueen - dager.

Fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.»

Dommen ble avsagt under dissen, idet rettens formann stemte for å gjøre straffen ubetinget.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av herredsrettens dom.

Statsadvokaten i Troms og Finnmark har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Han hevder at straffen skulle vært gjort ubetinget.

Under sakens behandling i Høyesterett har domfeltes forsvarer prinsipalt påstått dommen opphevet på grunn av feil lovanvendelse. Det hevdes at domfelte skulle vært frifunnet fordi han befant seg i en nødssituasjon som fyller betingelsene i straffeloven §47. Subsidiært påstås anken forkastet.

Etter min mening kan forsvarerens prinsipale påstand ikke føre fram. Spørsmålet om det forelå nødrett, ble vurdert av herredsretten som kom til at vilkårene for dette ikke forelå. Jeg kan ikke se at herredsrettens standpunkt her er basert på en uriktig forståelse av straffeloven §47. Som det vil framgå av det jeg vil si om straffutmålingen, var domfelte i en meget vanskelig økonomisk situasjon som kunne bli ytterligere forverret dersom han skulle delta i den 12 dager lange repetisjonsøvelsen. Han har imidlertid fått innkalling med orientering om muligheten for å søke om utsettelse og om klageadgang over eventuelt avslag i god tid før den planlagte høstturen med fraktebåten og før han hadde inngått bindende avtaler med hensyn til turen. Han fikk avslag på søknaden om utsettelse halvannen måned før frammøtedatoen. Jeg må forstå dommen slik at han ikke har gjort forsøk på å finne andre utveier for at Finnmarksturen likevel kunne gjennomføres.

Jeg antar imidlertid - på samme måte som herredsrettens flertall - at domfeltes vanskelige økonomiske situasjon som lå til grunn for hans beslutning om ikke å møte fram til repetisjonsøvelsen 19.-30. september 1983, kan forsvare en betinget reaksjon til tross for de tungtveiende generalpreventive hensyn som begrunner den foreliggende strenge praksis på dette område. Domfelte har stor forsørgelsesbyrde og hadde uhyre anstrengt økonomi i 1983 - det er opplyst at inntekten dette år trolig var negativ. Han hadde i 1982 anskaffet en fraktebåt med sikte på å drive grønnsakhandel på Finnmarkskysten om høsten, og hadde ved anskaffelsen pådratt seg en etter forholdene betydelig gjeldsbyrde hvor renter og avdrag måtte betales. Domfelte anfører at han var helt avhengig av utbyttet av den planlagte høstturen 1983, som ville bli forhindret av repetisjonsøvelsen dersom han måtte møte. Han stod således i fare for både å miste båten og kanskje også markedet for kommende sesonger.

Jeg legger også en viss vekt på at domfelte nå har fått arbeid som sjømann, og at soning av en fengselsstraff vil ramme ham hardt i hans nye arbeidssituasjon.

Jeg nevner også at unnlatelsen av å møte til repetisjonsøvelsen ikke synes å bunne i motvilje mot å utføre de militære tjenesteplikter, idet domfelte har gjennomført førstegangstjeneste og repetisjonsøvelse tidligere, og i søknaden om utsettelse oppgav han at han ville kunne delta i repetisjonsøvelse våren 1984.

Jeg er på denne bakgrunn kommet til at den betingede straff som herredsrettens flertall har utmålt, bør bli stående.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Halvorsen: Jeg er enig med førstvoterende.

Aasland, Bugge og Christiansen: Likeså.

Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Bernt Krohg med domsmenn):

Statsadvokaten i Troms og Finnmark satte den 24. januar 1984 A under tiltale for overtredelse av

«mil. straffeloven §34 første ledd, jfr. annet ledd, 2. straffalternativ,

for som krigsmann rettsstridig å ha forlatt eller å ha blitt borte i mer enn 7 dager fra det sted hvor det påligger ham som militær plikt å være tilstede,

ved at han som krigsmann i Sjøforsvaret, uten tillatelse eller annen gyldig grunn, unnlot å møte i henhold til innkallingsordre til avdelingsøvelse ved HSD/Skrolsvik fort ved fremmøte på Trondenes fort eller Skrolsvik fort, mandag 19. september kl. 09.30 og dimittering 30. s.m., og således uteble fra hele øvelsen.» - - -

Retten skal bemerke:

A er født xx.xx.1947. Det er opplyst at han er småbruker/fraktebåteier, at han i 1982 hadde en skattbar inntekt på ca kr. 42000,-, og at «inntekten» i 1983 trolig var negativ. Han er gift og har to barn. I tillegg til disse forsørger han også 3 barn som kona hadde fra tidligere ekteskap. Han har ingen formue, og er tidligere ustraffet.

A gjorde ferdig sin militære førstegangstjeneste i 1967. Han har senere vært inne til repetisjonsøvelse i 1972 og mob.-øvelse i 1975. Han var også innkalt til repetisjonsøvelse i september 1979, men fikk utsettelse. - - -

Ved straffutmålingen stemmer flertallet - domsmennene - for at straffen settes til betinget fengsel i 21 dager. Domsmennene er klar over at ulovlig fravær utover 7 dager i alminnelighet fører til ubetinget fengselsstraff. Når de likevel mener at straffen i dette tilfelle kan gjøres betinget, er det særlig ut fra følgende betraktninger:

Innkallingen til repetisjonsøvelsen kom meget ubeleilig for tiltalte. Han var i ferd med å innarbeide seg på det markedet som grønnsakhandel på Finnmark tradisjonelt har vært for folk fra Helgelands-kysten. Dersom tiltalte ble forhindret fra å reise, var det ikke bare inntekten fra de 12 dagene repøvelsen varte som ville falle bort. Tiltalte risikerte å miste selve levebrødet også for framtida. Enten kunne han miste båten, eller også ville det komme noen andre og overta markedet i stedet for tiltalte.

Flertallet mener også at den begrunnelsen Forsvaret ga for avslaget i første omgang har gitt tiltalte grunn til å håpe på en mildere behandling når Forsvaret, ved konas brev av 16. september, fikk nærmere redegjort for grunnene til at han ikke møtte. Flertallet anser som nevnt heller ikke brevet som noen direkte søknad om utsettelse, og i alle fall er det klart at en søknad i seg selv ikke opphever møteplikten. Men i alle fall taler det, etter flertallets mening, til tiltaltes fordel at han på denne måten redegjorde for hvorfor han ikke kunne møte.

Flertallet legger også atskillig vekt på at tiltalte, allerede i søknaden om utsettelse av 18. juli, stilte seg til disposisjon for øvelse på et annet tidspunkt. Domsmennene mener at det må godskrives tiltalte som en formildende omstendighet at han ikke er uteblitt av vrangvilje. Det synes tvert om som om han har en positiv holdning til Forsvaret.

Flertallet har vurdert om det, når fengselsstraffen blir gjort betinget, i tillegg bør reageres med en ubetinget bot. Ut fra hensynet til tiltaltes allerede på forhånd dårlige økonomi, har de funnet at dette ikke vil være riktig. - - -