Rt-1984-187
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1984-01-26 |
| Publisert: | Rt-1984-187 (35-84) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 26. januar 1984 i l.nr. 19 K/1984 |
| Parter: | Advokat A (advokat Fridtjof Feydt) mot Staten ved Justisdepartementet. |
| Forfatter: | Tønseth, Sinding-Larsen, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §229, §222, §228 |
Etter at Justisdepartementet flere ganger hadde skrevet til advokat A og bedt ham sende inn revisorerklæringer for regnskapsårene 1981 og 1982 til Advokatenes Erstatningsfond, jfr. forskrifter om advokaters regnskapsførsel m.v. av 1. desember 1975 §25 gitt i medhold av domstolsloven §222 og §228, tilbakekalte departementet advokat A's advokatbevilling den 21. oktober 1983.
Advokat A klaget 16 november 1983 til Høyesteretts kjæremålsutvalg og la ved klagen revisorerklæringer for 1981 og 1982. I klagen het det bl.a. at det ikke forelå noe vesentlig mislighold fra advokat A's side som kunne berettige tilbakekallelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Det avgjørende tidspunkt for bedømmelsen av advokat A's situasjon i forhold til domstolloven §229 annet ledd nr. 3 må være 21. oktober 1983 da Justisdepartementet tilbakekalte advokat A's bevilling. Da forelå det for departementet ingen revisorerklæring for 1982 og for 1981 bare en erklæring som Erstatningsfondet ikke hadde kunnet godkjenne. Dette siste må innebære at det heller ikke for 1981 forelå en revisorerklæring i loven forstand.
Etter dette må kjæremålsutvalget kunne slå fast at da departementet traff sin beslutning, forelå det fornødne grunnlag for tilbakekallelse av bevillingen i henhold til domstolloven §229 annet ledd nr. 3.
Omstendigheter utenom dette faktiske forhold som kan lede til at klagen allikevel kan eller bør tas til følge, kan ikke ses påvist.
Advokat A's klage må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.»